Sensommer eller tidlig høst på Blåfjellenden

Sommervær på dagen, kaldt på natta.

Denne fredagen ble det en tur til Blåfjellenden som vanlig. Og som vanlig ble jeg alene ganske lenge. Fredag er litt spesiell slik. Folk kommer ofte sent til hytta.

Denne gangen var klokka over 8 på kvelden før de første kom over kanten på stien mot Hunnedalen. Plutselig var vi 7 stykker.

Nå er det helt greit å være alene. Det skjer ganske ofte om jeg går innover midt i uka – litt tidlig eller sent i sesongen. Fredag kommer folk sent. Selv sent eller tidlig i sesongen.

Nå begynner det å bli mørkt tidligere og tidligere. Og de som kommer sent bør ha med lykt. Det er i grunnen greit å gå med lykt. De lyser så pass godt at det er enkelt å finne stien. Ikke slik som i gamle dager, da lyktene stor sett ikke lyste mer enn et stearinlys.

Nå kom det folk sent denne gangen også. Godt over ti kom siste mann inn til hytta. Uten å ha bestilt plass. Denne dagen var det greit. Med bare få folk på hyttene, var det ikke problemer med å finne et eget rom til den som kom sist.

Jeg ville ikke stolt på at det var ledige rom. Lørdag ville det antakelig være folk på nesten alle fire hemsene. Det skyldes at det på rom 6,7 og 8 kan bestilles sengeplass. Disse rommene finnes ikke. De som har bestilt på disse rommene må finne seg en plass og det blir som oftest på hemsene. Da blir det ikke ledige senger til andre.

Fredag var en dag med skyer og vind. Det vær for mer enn bare en tynn bluse, selv om det kom en kar – litt sent som alle – i bare treningsbukse og bluse. Det så litt kaldt ut for meg.

Lørdag var det vindstille, blå himmel og temperaturen steg raskt fra nesten frost til omtrent 15-16 grader. Det var en flott – nesten fantastisk – morgen. Virkelig en av de morgenen som bør huskes.

Nå har det vært mange flotte morgener på Blåfjellenden dette året. Mange flere enn normalt. Selvsagt kan det skyldes at jeg velger å gå innover de dagene været er bra. Det har likevel vært skikkelig flott å få oppleve så mange flotte, varme og solrike morgener.

Det var meningen å ta mot Hunnedalen litt sent denne dagen. Det ble tid til litt småjobbing. Folk kom seg avgårde. Noen mot Sandvatn og andre tilbake til Hunnedalen.

Jeg ble ikke lenge alene. Ganske tidlig kom det tre karer fra Langavatn. De ville til Flørli på søndag. Turen var en 70 års gave til en av karene. En flott gave. Jeg tror jeg skal ønske meg en helikoptertur til Blåfjellenden på min 80 års dag....

På vei mot Hunnedalen møtte jeg folk som ville innover. Bare et lite stykke oppe i bakken gikk jeg på tre stykker. Far og to sønner slik jeg forsto det. På grunn av korona hadde det ikke blitt den vanlige turen med konfirmanten i fjor, men i år sto turen på programmet. De fikk et flott vær for turen.

Ved Fossebekken satt et helt følge. Voksne og unger. Da var klokka fem på ettermiddagen. De kommer nok fram til Blåfjellenden, men jeg er redd klokka var omtrent 8 på kvelden før de så hytta.

En onsdag i august på Blåfjellenden.

Flott vær og få folk på hytta.

Det blir ikke så mye gjort som «Tilsyn» på en dagstur til Blåfjellenden. Selv om jeg planlegger å bli noen timer, går det tid til å spise og finne «roen».

Som regel synes jeg det er kjekt å komme til hyttene. Denne gangen var det dessverre ikke like hyggelig som vanlig. Det var gjester på annekset, som hadde bestilt hunderommet. Det hindret selvsagt ikke at hundene var inne i hytta da jeg kom.

Litt overrasket og litt «sur», ble det ikke helt den glade hilsen jeg burde har kommet med. Det ble heller litt surt. Men hva har hundene inne i hytta å gjøre.

Nå må det sies at gjestene gjorde en skikkelig innsats for å få hytta på stell, Både rengjøring av benken og vask av gulv. Hytta så riktig fin ut da de forlot plassen for å ta mot Hunnedalen. .

Det er dessverre fler og fler med hund, og det er mange hundeeiere som rett og slett gir blaffen i regler for hund på hyttene. Dette opplever jeg ganske ofte, så det må sies at det tross alt er et problem – med hundeeiere.

Ellers var det litt underlig å finne gardinene hengende nedover på den ene siden. Nå hadde jeg kroker nok til å få på plass gardinene, men det var litt uventet. Det er ikke så lenge siden jeg var på hytta og da var alt i orden.

Det som ikke er i orden på annekset, er solsellestrømmen. Jeg har forsøkt å få på plass dette, men har nå avtalt med «ekspert» Egil om en hjelpende hånd. Det blir likevel en stund til – ut i september.

Denne gangen var det folk på hyttene natt til onsdag, men jeg møtte ingen på vei mot hytta. Nå kan det komme folk fra andre steder enn Hunnedalen, men denne dagen var det langt flere som ville ligge i telt enn som ville ligge inne.

En gjeng var på vei mot Blåfjellenden, men ville til Sandvatn – den dagen. Det blir en ganske lang dagsetappe. Folkene var forberedt på en lang tur, og var også klar over den litt kortere ruten de kunne få ved å følge gjeter stien mot Blåfjellenden og ta direkte innover mot Svartedalen og Stutaheia.

Det kom et par som hadde startet på Flørli den morgenen. De klaget litt på merkingen ved Nordånå. (Elva mellom Jomfruvannet og Blåstøldalen.) Da jeg gikk her for noen uker siden fant jeg heller ikke helt merkingen for kryssingen av elva. Det er røde T-er nedover på vestsiden og oppover på østsiden, men ikke det er ikke helt klart hvor kryssingen skal gjøres. I «gamle»dager gikk stien nesten helt oppe ved vannet, og her vil det alltid være mulig å komme over.

Det ble noen timer med litt rydding og fixing. Ikke alt er på plass, men hytten er klar til gjester. Det er bare å bestille seng. (Men ennå er rom 6,7 og 8 mulig å bestille.... Disse finnes ikke på Blåfjellenden.)

August, med både vind og regn på Blåfjellenden

En skikkelig fin tid for fjelltur. 

Det ble ganske livlig på Blåfjellenden denne gangen. En familie fra Bjerkreim kom fra Sandvatn, på sin årlige fjelltur. To småjenter og to mellomstore gutter + to par foreldre. En glad gjeng, og som tok turen som ferie. En flott ferie til og med.

De hadde startet fra Lortabu, og hatt en overnatting på Sandvatn, og skulle ligge en natt på Blåfjellenden før de skulle gå tilbake til Hunnedalen. For å få orden på logistikken, hadde de en bil på Lortabu og en bil på Høgaleitet.

Gjengen tok inn på hovedhytta og ble alene der. Det kom et tysk par opp fra Eikeskog. De hadde brukt over ti timer opp Fidjadalen. Med start klokka et var det først inne på hytta noe før 11.

Egentlig hadde de bestilt rom på hovedhytta, men siden de andre der hadde gått til sengs og hytta var mørk, kom de bort til meg. Det tok jo selvsagt litt tid før de var klar til å gå til ro. For meg var dette ikke noe problem.

Nå vet jeg ikke på hvilket rom dette paret fra Tyskland hadde bestilt sengeplass, men i bestillings-system har Blåfjellenden fått rom 6 – 7 og 8. Og disse rommene finnes ikke. Noen burde ordne opp, men på tross av flere meldinger, finnes fortsatt rommene i systemet.

Skulle noen bestille disse rommene, er det muligens enklest å ta inn på en av hemsene. Da blir det madrass på gulvet, men normalt betyr det lite. Som nevnt finnes ikke rom 6,7 og 8, så bestill seng på andre rom.

Den siste tiden har jeg truffet en god del folk med fiskestenger i sekken. Denne gang kom det også en gjeng som hadde ligget i telt oppe ved Jomfruvatnet. Og fisket – uten hell. Nå kan det godt være fisk der, men jeg har ikke helt kontroll på dette. Det som er sikker, er at det finnes fisk i elva fra Blåstøldalen. Gutten på 14 fikk fisk nedenfor Blåfjellenden.

Vanligvis er det behov for litt rydding og ikke minst gulvvask. Det virker som om ikke alle er klar over at det skal vaskes. Mange bare bruker kost og feier over gulvet før de forlater hytta. Den siste tiden har det imidlertid vært hyttevakter, og de har sørget for at begge hyttene har vært både rene og ryddige. Nå er det slutt på hyttevaktene, så nå får gjestene selv ordne gulvvask.

Vi er i august, og det nærmer seg høst. Det kan alt merkes at kveldene blir lengre og dagslyset forsvinner tidligere. Det var ikke behov for å fyre i ovnen, men vi måtte tenne noen stearinlys litt sent på kvelden. Dagene blir fort kortere, og natte mørket sniker seg inn tidligere og tidligere. Det er på tide å sjekke om hodelykten lyser – og legge den klar i sekken.

Fortsatt er det restriksjoner på hvor mange som kan ta inn på hytta. Alle må forhåndsbestille plass. Selv om det er både bestilt plass og betalt for denne, så må alle også skrive seg inn i protokollen. En god del lar være, og disse overnattingene blir derfor ikke registrert. I tillegg er det en «sikkerhet» om noe skulle skje.