Endelig er Blåfjellenden klar for sommersesongen

Alt er på plass for nye gjester.

Der sto noen storsekker med ved utenfor uthuset da jeg sist tok mot Hunnedalen. Jeg hadde ikke tid - eller krefter - til å få inn all veden. Den burde komme i hus ganske snart. Yr mente det flotte sommerværet bare ville vare en dag til.

Nå var det ikke bare veden som det måtte gjøres noe med. Alle hemsene med nesten 20 sengeplasser var uten strekklaken, dynetrekk og putetrekk. Sette burde egentlig også komme på plass så snart som mulig.

Selv om det bare var noen få dager siden sist jeg var innover til Blåfjellenden, måtte jeg ta en ny tur innovere. Det var jo fortsatt sommer og sol, men Yr mente det kunne bli skikkelig dårlig vær på onsdagen. Jeg planla å være fra tirsdag til torsdag.

Med tanke på værmeldingen, pakket jeg ned vinterutrustning for tilbaketuren. Innover var det sommer og sol, og det var kortbukse og bare en bluse som trengtes. Med ekstra klær og mer mat enn vanlig ble sekken noe tyngre enn det jeg normalt bærer.

Jeg startet tidlig på tirsdagen for å ha et par timer på hytta, selv om det krever litt for å jobbe etter først å har tatt turen over heia. Jeg kom inn i tretiden, og etter litt mat, ble det å starte med litt jobbing.

Jeg fikk i hus sekkene med bark og gassflaskene. I tillegg gikk jeg på hemsen på annekset og fikk orden på et av rommene. I sekstiden kom det en tysk jente opp fra Fidjadalen. Hun hadde startet tidlig og brukt dagen. De fleste utlendingene jeg snakker med regner to kilometer i timen som en. god fart. De finner terrenget her hos oss ganske krevende.

Litt senere kom det et par fra Langavatn. De hadde gått litt feil i Blåstøldalen, og i stede for å krysse elva, hadde de gått tilbake for å finne den merkede stien. Opp og ned Blåstøldalen tar tid.

Det var godt vær på onsdagsmorgen, men litt ut på dagen, begynte det å blåse. Helt som meldt av YR. Jeg startet jobbingen den dagen med å få inn veden som lå igjen. Tre storsekker med ved skulle inn i uthuset og i skuten på hovedhytta.

Alt var på plass da jeg syntes det passet med en matbit. Jeg begynte å legge på madrasstrekk og sengetøy. Det gikk greit på annekset, og enda bedre på hovedhytta. Heer hadde «noen» alt gjort en skikkelig innsats med å legge på både strekklaken, dynetrekk og putetrekk .

Det sparte meg for en del arbeid. At «noen» tar seg tid – og har krefter – til å gjøre en slik innsats, er noe jeg (som slipper å gjøre det) setter stor pris på. Mange takk til de som på denne måten ga noe igjen for oppholdet.

Tiden jeg sparte, ble brukt til å støvsuge begge hyttene og uthuset. Det var virkelig kjekt å igjen ha et aggregat som virket. For meg er det kjekt å kunne gå fra hytten i ryddig og rengjort stand, og støvsugeren tar mye støv og spindelvev.

Det var egentlig ganske greit at det ikke kom folk på onsdagskvelden. Været slo seg skikkelig vrang. Det var ikke regn som kom ned i vinden. Det var snø. Oppe i høyden ble det hvitt ut over kvelden, og det er ikke langt fra at jeg vil kalde det snøstorm.

Det blåste skikkelig, og det snødde. Temperaturen sank fra 20 grader på morgenen til omtrent null på kvelden. Selv i mai kan det altså bli vinter igjen. Denne gang hadde Yr rett varsel.

Det ble to dager med mye jobbing på Blåfjellenden.

Fortsatt mye arbeid som gjenstår.

Denne gangen ble der en skikkelig jobbetur. Først full dag med å få på plass alt som skulle innover, og så vandre til Blåfjellenden for så å avslutte dagen med litt mer arbeid. Neste dag ble det mer av det samme – jobbing.

Gjester som kommer til hytta de nærmeste dagene vil legge merke til flere ting som ikke er som vanlig. Det står storsekker utenfor uthuset, og sengeplassene oppe på hemsene er uten sengetøy. Veden skal inn i uthuset, og sengetøyet er på plass, men venter på meg.

Nå er planen å dra innover i slutten av denne uka, og da vil jeg prioritere å få på sengetøyet, og så få inn gass og ved så langt jeg orker. Det å få veden inn i uthuset er en jobb som krever krefter, og jeg vil være svært takknemlig om andre ville gjøre en innsats.

Det er bare å bære sekkene de få meterne inn døra til uthuset og stable de opp langs veggen. Ganske enkelt og lett – for det første 20-30 sekkene, og det er mer enn 100 å ta av. Jeg håper noen har anledning til å ta i et tak.

På samme måte som for veden, så kommer ikke sengetøyet på av seg selv. Det eer faktisk en ganske tung jobb. Jeg blir i hvert fall lang i armene. I det minste håper jeg at om noen tar i bruk sengeplasser på hemsene, så legger de på laken putevar og dynetrekk på det de bruker.

Det var ingen andre på hytta de dagene jeg var innover denne uka. Det dukket opp en kar i finværet, han hadde løpt fra Hunnedalen, ville opp på Stutaheia og tilbake til hytta ved Høgaleitet samme dag.

Likevel tok han seg tid til å gjøre en innsats for Turistforeningen. Han så at jeg strevde med å få inn veden. (Den lå og sperret gangveien, og måtte vekk.) Selv om han var på langtur ble han med å jobbet en stund. Takk for innsatsen.

Jeg håper gjestene som kommer innover, også vil ta i et tak når det gjelder renholdet inne. Det hender ganske ofte at jeg kommer til hytta, og alle vaskefiller og mopper er knusk tørre, på tross av at det har vært ganske mye folk.

Denne gangen fikk jeg ikke tid til å vaske gulvene, og håper andre har anledning. Nå var det muligens ikke så «nødvendig» siden det bare hadde vært tre mennesker innover siden sist jeg tørket over gulvene, men regelen er at det skal vaskes etter et besøk.

Etter en lang jobbedag, var jeg klar til å ta mot Hunnedalen i femtiden. Det var folk som hadde bestilt plass den dagen, og jeg håpet det ville komme flere. Det er alltid hyggelig å se at hytta blir brukt.

Bare et lite stykke oppe i lia i stien mot Hunnedalen, traff jeg to blide damer. De ville inn til hytta for den natta og ta tilbake dagen etter. Siden de hadde bestilt sengeplasser på et rom nede i hovedhytta, ville de komme til senger med nytt rent sengetøy – som var lagt på .

På vei nedover bakkene mot Fossebekken og Hunnedalen, kom det også et par i mot. De ville også bare en kjapp tur til Blåfjellenden og tilbake, og hadde bestilt plass i annekset.

Jeg håper å få få på plass det som må gjøres i denne uka, men uansett så vil hytta stå klar for flere besøkende.

Maisol og flott på Blåfjellenden.

Ingen andre på hytta denne gangen.

Det er kjekt å komme til Blåfjellenden, selv om det bare var noen dager siden siste besøk. Den gang møtte jeg mange som hadde overnattet på hytta og som var på vei mot Hunnedalen. De hadde hatt et flott opphold.

I tillegg var det en del som overnattet. Det er jo ikke ofte det er mange gjester midt i uka, så fire i tillegg til meg er bra. Jeg ønsker jo selvsagt at flere besøker Blåfjellenden, og håper på flere ut over sommeren. Jeg ble alene på hytta denne gangen.

Nesten all snø er nå vekk. Det er bare et par små fenner igjen. Der disse ligger, har jeg opplevd å gå på snø godt ut i august. Så det er egentlig sommerforhold. Når det i tillegg er tørt og greit å gå, blir det fine forhold.

Det går faktisk fortere å komme inn til Blåfjellenden med tørre greie forhold enn når det er vått og det regner. Selv bekker og elver er små. Snøsmeltingen er så godt som over – før den normalt starter.

Det er litt spesielt dette året. Jeg har i mine nesten 40 år på Blåfjellenden aldri opplevd å kunne gå på beina innover i april. På ski – ok, men fottur, det er en helt ny opplevelse.

Nå er det ikke bare mangelen på snø som er spesiell. Hele naturen har startet tidlig. Rypene har skiftet farge, og har alt lagt egg. Det hender de mister første kullet i frost, og legger nye langt ut i juni. Dette året samarbeider været.

Bjørka har den spesielle vårfargen nede ved Blåfjellenden. Den står i kontrast til de svartsvidde kollene bortover. Både folkene på Blåfjellenden (den gamle garden- derfor ikke en støl...) og nede på Fidjastølen, har svidd av store områder.

Selvsagt har dette blitt gjort med tillatelse av vernemyndighetene. Det er heller ikke første gangen. Jeg kan huske to tidligere ganger der det er svidd av lyng. Det blir selvsagt gjort for å få fram grønt, slik at sauene finner mer mat.

I løpet av vinteren har aggregatet slått seg vrang, og vill ikke gi nok strøm til å drive støvsugeren. Jeg håper å få lov til å anskaffe nytt. Ut fra hva jeg har funnet ut på nettet, så er det lite å gjøre med feilen. Det er bare å kaste det gamle.

Inntil nytt aggregat er på plass, er det støvekost og feiebrett som gjelder. Som i gamle dager. Støvsuger gjør det også lett å fjerne spindelvev i kriker og kroker. Spesielt rundt ovnen. De får henge så lenge.

Det passe muligens å minne om at det i tillegg til å bruke støvekosten, så skal gulvene også vaskes. Jeg vet at det er færre og færre som tar denne jobben. Til de som påtar seg arbeidet, så sier jeg «tusen takk».

Værmeldingen for de neste ti dagene er sol – og sommer. Det er fortsatt mulig å få en skikkelig tidlig start på fjellturene dette året. Forholdene er virkelig flotte, og hytten står klar for flere besøk.

Sommer - tidlig i mai på Blåfjellenden.

Selv midt i uka er det folk på tur.

Vi er ikke mer en i starten av mai likevel er sommersesongen i full gang. Dette blir fjerde turen jeg rapporterer fra, og nå er det lite snø å snakke om, men mer folk. Selvsagt er det en del «utlendinger», men det er jo og folk.

På tilbaketuren denne gang, gikk mesteparten av turen helt som vanlig for sommerturer. Det er riktig nok fortsatt noen få fenner igjen, men de lager ikke lenger noe som helst problemer og med varmen vi har nå, forsvinner også disse kjapt.

De største fennene, ligger på plasser hvor det er snø til langt ute i august noen år. Når det i tillegg er tørt i bakken og greit å gå, gir det gode forhold for de som vil på tur i heia. Mange benyttet anledningen til å ta en heiatur i april, for første gang.

Alt på vei innover, kunne jeg se at det var folk i heia. Det lå noen greier langs stien, som – selvfølgelig – ble tatt med ned på returen.

Litt lengre inne kom det to jenter i mot. De hadde startet tidligere enn resten av gjengen. De var i alt tretten stykker som i fellesskap hadde brukt Blåfjellenden til sin årlige tur sammen. Vanligvis har turen gått til Sandvatn på ski, men på grunn av manglende snø, valgte de dette året å gå til Blåfjellenden.

Største delen av gjengen satt ved Saftbekken, like under fossen, og hadde pause. Det passer jo ganske bra med en pause her. Det er nokså nøyaktig halvveis på turen mellom Blåfjellenden og Hunnedalen.

Litt lengre innover kom de tre siste karene vandrende. Jeg snakket selvsagt med disse, og slikt tar litt tid, men på en så flott dag vi hadde, var det skikkelig kjekt å få en stopp med en hyggelig prat.

Gjengen hadde likt seg på Blåfjellenden, og hadde hatt et kjekt opphold. Nå hadde de hyttene for seg selv den natta, men selv om jeg ikke så andre på vei innover da jeg gikk, håpet jeg på besøk av andre.

Først kom det kjentfolk. Også hun vandrende fra Hunnedalen. Vi har kampert på Blåfjellenden sammen noen ganger før, og har truffet hverandre både på hytter og i stien menge ganger opp gjennom årene. Et virkelig kjekt gjensyn og en hyggelig overraskelse.

Tidlig på kvelden kom det et fransk par fra Langavatn og Blåstøldalen. Hvor de hadde startet den dagen er jeg ikke sikker på. Men tror det var fra Sandvatn. De hadde vandret litt lengre nordover mot Tjodanvatnet.

Karen var tydelig fjellvant, og hadde ikke problemer med kartet, men var nok litt overrasket over at det fortsatt var snø – i begynnelsen av mai på på over tusen meter over havet...

Litt senere på kvelden kom mor og datter fra Tomannsbu. De hadde brukt dagen på turen, og var litt usikker på hvor de skulle gå dagen etter. Flørli var egentlig planen. Nå er det en ganske lang tur, og de hadde hatt en ganske tung tur denne dagen.

På morgenen dagen etter var det tåke, som bare så tykkere ut, oppe i høyden. Alle hadde i utgangspunktet andre planer ennå gå direkte mot veien, men det var hva hele gjengen gjorde. Alle tok den korteste veien mot Hunnedalen.

For egen del jobbet jeg litt før jeg tok ut, og det ble skikkelig bra vær ut over dagen, Likevel, på tross av flott værmelding, fikk jeg regn på ruta da jeg kjørte nedover mot Gilja ut på ettermiddagen.

En virkelig flott vårdag på Blåfjellenden.

Det kom andre enn meg denne dagen.

Det er fortsatt en uvanlig vår. Det ble aldri en skikkelig snøvinter, og våren kom skikkelig tidlig – og uten en kald periode. For tredje gang i april ble det en ny tur innover til Blåfjellenden. Jeg har aldri i mine nesten 40 år på Blåfjellenden opplevd å kunne gå innover på beina i april.

Selvsagt er det fortsatt snøfenner som må krysses for å komme inn til Blåfjellenden – eller tilbake til Hunnedalen. Nå ligger de samme fennene ofte til langt ut i juli, så det er ikke noen stor nyhet. Alle fenne som kunne ha laget problemer er vekk. De er likevel greit å gå forsiktig på og av fennene. Det er helt inne med tørt land at jeg oftest går gjennom snøen.

Selv i begynnelsen av mai de fleste år, er det normalt nesten skiføre innover, og første turen jeg tar mot hytta er som regel rundt månedsskifte mai/jun,i.,Det har hent at folk har gått på ski innover samtidig med at jeg går på beina. Ikke i år.

Jeg tror det er litt mer utenlandske gjester på Blåfjellenden enn på de andre hyttene i nærheten. Spesielt tidlig i sesongen, kommer det folk fra Flørli og Eikeskog. Oftest tyskere. Jeg tror Fidjadalen må være nevnt på tyske sider, som en plass som bør oppleves.

Nå er Fidjadalen virkelig en plass som bør oppleves, men ikke tidlig i sesongen. Det vil alltid være mer – mye mer – snø oppe i høyden enn nede ved Månafossen i mai. Det ser ut som om utlendingene tror sommersesongen starter på samme tid som lengre sør. Det kommer i hvert fall utenlandske gjeste på besøk mens snøen ligger rundt hytta, nesten hvert år.

Denne gangen kom det to tyske menn gående fra Flørli. Med store tunge sekker, og de hadde brukt timer – mange timer – på turen. De var (selvsagt) overasket over all snøen som fortsatt ligger i fenner i stien.

Planen for disse, var å ta over mot Skitdalene og ned mot Røssdalen og Fossan. Uten annet enn Googelmap på telefonen. Da jeg fortalte at den turen ikke er merket, og at stien kan «forsvinne» i myrsøkkene, la de om planene og tok nedover Fidjadalen dagen etter.

Jeg trodde jo det ikke ville være andre enn meg på hytta den natta. Selv med god værmelding, er det ikke ofte folk ta på tur midt i uka. Det kom en kar oppover Fidjadalen. Han hadde også brukt lang tid, men det var for å rydde og ordne i stien. Noe som virkelig var nødvendig. Det er fortsatt en del store trær som ligger i veien, men de er det vanskelig å få gjort noe med uten skikkelig redskap. Det er virkelig flott gjort at noen tar på seg et slik arbeid.

Sola tittet fram en stund før jeg tok mot Hunnedalen. Det ble virkelig flott. Bjørka sto grønn, og det var så vidt grønt på marka. En enslig molteblomst lyste hvitt rett utenfor døra. Det var varmt i sola. Faktisk var det noen som hadde skrevet i hytteboka at de hadde badet i elva. Antakelig en kald fornøyelse.

Alle som kommer til Blåfjellenden vil legge merke til at det er store områder som er svidd av. Det er svart rundt hytta. Det er bøndene, som med tillatelse fra vernemyndighetene, som har svidd av lyngen for å få fram grønne busker og gress

Sol og nesten sommer i slutten av april på Blåfjellenden.

Hytta er klar for flere gjester.

Siden det fortsatt er svært tidlig i sommersesongen, venter jeg på godværet for å ta innover til Blåfjellenden. Denne uka var Yr nok så sikker på at det ikke ville blåse eller komme nedbør på torsdag eller fredag. Det skulle til og med være sol.

Jeg reknet nesten med å bli alene på hytta den natta. Det er ikke mange andre som tar til heis midt i uka, og det er jo fortsatt en del snø. Det blir pensjonister og utlendinger som tar på tur i april. Det var i hvert fall ingen andre biler på parkeringsplassen enn min – og biler til folk som jobber på Turbohytta.

Jeg tror ikke Stavanger Turistforening hadde sett for seg at det ville være mulig å komme i gang med byggingen i april. Da jeg gikk forbi var det folk i gang med å forberede støping av såle så det ut som. Det var i hvert fall store mengder isopor som de holdt på å legge ut.

Som ventet var det snøfritt til opp mot Ølbakken, omtrent en tredjedel innover. Fra der var det fortsatt fenner i nordhellingene, og de vanlige fennene nedover bakken mot Blåfjellenden. Den bakken ligger jo også i nordhelling, og her ligger snøen ofte til langt på sommeren.

Midtveis, ved Saftbekkfossen, må bekken fortsatt krysses på snø, men det tiner så pass fort at det ikke er lenge til det er mulig å gå nedenfor fonna. Det hyggelige var, at det nå er snøfritt i stien over ura litt etter Saftbekken. Her har jeg ganske mange år gått gjennom ura til langt ut i juni.

Jeg ble ikke alene den natta. Det kom en kar oppover Fidjadalen, og han tok videre mot Flørli dagen etter. Nå kom det også en mann gående fra Flørli på fredagen. Han hadde gått fra Skåpet på morgenen og ville videre mot Hunnedalen.

Han hadde brukt fire og en halv time fra Skåpet og så mot Flørli og videre stien mot Blåfjellenden. Selv om karen gikk svært fort, han regnet med to timer til Hunnedalen fra Blåfjellenden, så mener jeg dette viser at det faktisk er kjappere å gå stien mot Flørli og så mot Blåfjellenden, enn å ta «direkte» fra Skåpet og mot Blåfjellenden. I tillegg går turen mot Flørli og videre, også på merket sti.

Jeg snakket med karen, før han gikk videre. Det ligger fortsatt en bratt fonn ved «Fossen» oppfor tjernet 890 moh i den bratte lia. Han hadde kommet greit over fonna, men det er mulig å gå rundt på oppsiden.

Skulle noen lure på hvorfor det er store avsvidde områder på andre siden av elva, og på stien mot Sandvatn, så er det bøndene som har brent vekk gammel lyng for å få fram nye grønne planter til dyra, Selvsagt er dette gjort i samarbeid med vernemyndighetene.

Min plan for denne turen , var å få i gang støvsugeren. Det viste seg ikke å være filter eller full pose, men antakelig en teknisk feil. Støvsugingen får vente til vi får inn en ny. Jeg fikk likevel gjort rent og ryddet på begge hyttene.

Hele anlegget står nå klar til nye gjester, som antakelig vil komme innover i helga. Det er i hvert fall god værmelding fram til søndag.

Med tidlig vår, kan det også bli en tidlig flytur inn over med utstyr, gass, ved, sengeklær og forhåpentlig en ny støvsuger. Da blir det noen dager med jobbing for å få hytta på stell til sommeren. Dette er noe vi pleier å gjøre i påsken, men dette året var snøen vekke.

Utløpet av  Saftbekken. Stien gåt over bekken under snøen.

Påske på Blåfjellenden - uten snø.

Tidlig start på sesongen.

Det ble en påsketur til Blåfjellenden dette året også. Dessverre var det ikke mulig å organisere komemiddagen på skjærtorsdag, men siden det er en tradisjon for skiturister , og det manglet snø, så passet det muligens.

Selv om det ikke var forhold for skitur innover, så var det likevel mange som besøkte hytta – på beina. Alt på vei innover traff jeg folk som hadde vært på hytta. To karer, en med en stor kjepp til hjelp for en ødelagt fot. Det gikk ikke fort nedover bakkene mot Fossebekken.

Litt lengre inn kom det et par i mot. Med store sekker og sint hund. De hadde startet telt-sesongen. Det kom også folk i mot som hadde vært på hytta på dagsbesøk . Inne ved hytta kom det to karer opp fra Fidjadalen. De var også på dagstur. Fra Mån til Hunnedalen på beina – omtrent i midten av april.

Det var folk å hytta. To karer var inne for et par dager, og hadde ikke noe i mot å ta i et tak for å få anlegget på stell. Det ble støvsugd og hogget opp tennved. Nå var begge med som frivillige i Turistforeningen, men likevel er det kjekt å se at andre også legger vekt på å lage det hyggelig og rent for andre.

Vi ble tre i annekset + en hund, og i hovedhytta ble det etterhvert 6 stykker.. Jeg hadde nærmest veddet på at det ville være «utlendinger» å tur, og det kom et selskap på tre stykker, en fra Tsjekkia, en fra Polen og ei jente fra Spania. To av disse på sin første tur til en turistforeningshytte.

Sent på kvelde, i halv ni-tiden, kom det en kar fra Skåpet. Han hadde gått Elefantdalen og brukt 8 timer på turen. Det var en god del snø, og han var glad da han så hytta fra skaret mot Skitdalane. Etter en hviledag på hytta var planen å gå til Flørli.

Det er fortsatt snø i heia. Spesielt over 900 moh og i nordskråningene. Mellom Hunnedalen og Blåfjellenden er det helt fritt for snø den første tredjedelen av turen. En god del snø oppe i høyden og de vanlige fennene ligger i bakken ned mot hytta.

Oppover Fidjadalen var det ikke snøflekken, men fra Skåpet og mot Blåfjellenden var det mye snø fortsatt. Noen av de på hytta gikk innover mot Flørli på dagstur, og det var greie forhold så langt de gikk, ett stykke over Jomfruvannet.

Det var også en kar som gikk mot Langavatn den dagen jeg gikk innover. Han ville runden over Strålaus til Sandvatn dagen etter – uten ski. Det var med andre ord folk i alle de vanlige, og den litt uvanlige fra Skåpet i påskehelga. Sommersesongen er i gang.

For egen del fikk jeg, med god hjelp av andre, satt hyttene i god stand. Jeg har fått rapporter om at folk har kommet til Blåfjellenden og funnet oppvask og matrester. I tillegg var det nok ikke gjort rent i skutene og på uthuset siden jeg var inne i fjor høst. Nå er det ordnet og hytta står klar for flere gjester.