Det hender jeg er alene på Blåfjellenden.

Lange lyse kvelder.

Det ville antakelig bli en nok så ensom tur til Blåfjellenden denne uka. Det var ingen bestillinger den natta jeg ville være der, og værmeldingen var ikke helt bra. Det kunne dukke opp noen. Da ville det antakelig være utlendinger.

Det er helt greit å være alene på hytta. Det kan bli litt ensom, og jeg kikker jo etter folk ut over kvelden, men i det store og hele, er det kjekt å bare være på hytta uten selskap.

Det var helt greit å komme ned til annekset på Blåfjellenden denne gangen. Det hadde vært en gjeng fra DNT Ung, og de hadde forlatt hytta med både vann og ved – og ikke minst i ren og ryddig stand. Det var kjekt å komme til en slik hytte.

Nå var ikke alt like greit. I hovedhytta hadde noen gjester lagt igjen beskjed om at de hadde kommet til skitten oppvask og med vinduer oppe, og hundemat flytende i skuten. Ut fra navnene i protokollen kunne det se ut som disse gjestene ikke var norske.

Stavanger Turistforening har en oppgave med å fortelle våre utenlandske gjester hvordan systemet er på de ubetjente hytten. Det er antakelig ikke en lett oppgave, jeg tror ikke det alltid er vond vilje, men mer uvitenhet.

Siden DNT Ung hadde gjort skikkelig rent, og det ikke hadde vært andre på besøk før jeg kom, var det ikke mye å ta fatt på. Nå er det alltid noe å gjøre. Skut og uthus blir nesten alltid glemt, og jeg tar som regel en runde med kost her.

Det var snakk om sommertemperatur - om noen dager. Den dagen jeg var innover, minnet det mer om høst. Temperaturen sank til omtrent 5 grader og det kom en skikkelig kald vind fra nord. Jeg holdt meg inne og fyrte i ovnen.

Det gikk med et par sekker ved. Vind og lav temperatur er ikke det jeg forbinder med sommer, men det var det jeg hadde denne gangen. I følge YR skulle det bli en flott morgen, den kom med fortsatt vind og overskyet vær.

Sola som var meldt, stakk fram litt inne i mellom, men først ut på ettermiddagen. Da hadde jeg gjort klar til å ta ut en stund. Det som holdt meg tilbake var en spade som burde vært oppe ved gangveiene i toppen av bakken mot Hunnedalen.

Den spaden hadde jeg brukt forrige gang vi la ut gangveier – for omtrent 11 år siden. Jeg bar først spaden inn til haugen med gangveier og etter at disse var lagt ut, bar jeg den ned til hytta. Nå, burde jeg igjen ta med spaden på tur – opp bakken.

Det ble en tung sur oppover lia med en spade i neven, men som alltid kom jeg opp. Nå lå haugen med ganglemmer å ventet. Det ble ikke så mye gjort på returen. Bakken opp – med spaden – hadde tatt kreftene.

Jeg møtte to gutter som var på vei innover mot hytta. De ville over til Flørli dagen etter. Utenom disse burde det komme noen som hadde bestilt plass, men jeg traff ingen andre.

Det er ikke alltid "utlendinger" vet hva som skal gjøres på Blåfjellenden

Godt besøk så langt i juni.

Forrige uke måtte jeg takke folk fordi de hadde gjort rent før de forlot hytta. Noe som fortsatt er regelen. Det skal vaskes, ikke barre støves. Spesielt når det er vått ute og sauene legger fra seg mye «greier» både rundt hyttene, men også på gangveier og terrassene.

Da jeg kom, sjekket jeg om det var våte filler eller mopper. På annekset hadde noen vasket. På hovedhytta var det ikke en gang brukt kost. Jeg fant fram kost og feiebrett, og det så mye bedre ut etter en omgang.

Ut på kvelden kom det et tysk par opp Fidjadalen, og skulle samme vei tilbake neste dag. De var vandt med hytter fra Tyskland og Sveits. Der er det tydeligvis betjening som står for renholdet, og de gikk nok utfra at det er slik her også.

Litt senere på kvelden kom det ti gutter fra Nederland. De hadde tatt turen fra Flørli, og i litt dårlig vær hadde de likevel bare brukt 6 timer. Gjengen var i god form, men ikke heller ikke disse folkene hadde fått med seg at de selv skulle stå for renhold.

Det ble gjort rent. De neste gjestene ville komme til en ren og ryddig hytte. Jeg håper de forlater hytta i samme stand som de fant den. Sauene utenfor gjør det i hvert fall ikke enkelt å holde det rent – uten vasking.

Med sauene på plass i heia, har det blitt en ekstra jobb å fjerne saueskitt fra gangveier og plattinger. Selv om jeg tar en runde på kvelden, er det nesten like mye saueskitt neste morgen. Det er med andre ord ikke mulig å holde gangveier og plattinger rene for saueskitt hele tiden. Det krever en daglig jobb. Jeg håper andre er villig til å gjøre en innsats.

Det kom ingen andre til Blåfjellenden denne gangen. Det var bare mine spor i sorpa fra dagen før, da jeg tok fatt på veien tilbake mot Hunnedalen. Jeg møtte ingen på veien, men jeg tror ikke hytta sto tom for det. Det kommer antakelig folk fra de andre hyttene.

Uansett står begge hyttene klar till å ta i mot folk. Fortsatt er vi jo bare i starten av juni, men sommersesongen på Blåfjellenden er godt i gang. Det har vært godt besøk, og ganske mange bestillinger.

For min del, var det en stabel med ganglemmer som ventet øverst i bakken. Meningen er å få disse ut i myra, for å gjøre det bedre å komme fram. Dette er ikke en jobb som kan gjøres i løpet av en time eller to. Det vil kreve litt jobbing fremover sommeren. Litt hver gang jeg går forbi.

Forrige gang jeg gikk til Blåfjellenden, kunne jeg høre en enslig lirype kakle i lia. Denne gangen var det flere. Det kan virke som om det har blitt flere ryper igjen etter noen år nesten uten fugl. Jeg håper vi får se flokker av fugler på høsten.

Selv med mye regn de to dagene jeg var innover, var det likevel mindre vann enn ventet i Fossebekken og oppe i varet øverst i bakken. Jeg hadde i hvert fall ikke problemer med å komme tørrskodd over begge plasser.

Snøen er nesten helt vekk. Bare noen små flekker oppe i nordhellingene holde stand. De hender noen år, at snøsmeltingen ikke helt har kommet i gang på denne tiden. I år er det helt uvanlig tidlig sommer.

 

I mai har det vært mye folk på Blåfjellenden.

Mange kjekke folk på hyttene.

Sommersesongen er tydelig i gang, og det omtrent hyttene vanligvis blir besøkt for første gang på sommeren. Siste uka i mai, er den uka som jeg flest ganger har gått innover til Blåfjellenden for første gang det året.

Som regel er det ikke veldig mange andre enn meg som tar turen innover mens det fortsatt ligger ganske store mengder snø. I år er all snøen vekk før 1. juni. Dette året er helt spesielt. Det har vært ganske mange på Blåfjellenden i mai.

Antakelig er mai 2025 den mai måneden med mest besøk noen gang. Det sier igrunnen ikke så mye, for det er år der det omtrent ikke er folk på hytta i mai. Selv midt i ukene er det folk. Det var 12 overnattinger dagen før jeg kom inn. Vi var 6 første natta og 10 neste natt, og det var bestilt en god del plasser natt til lørdag.

Det var ikke noe spesielt jeg skulle gjøre denne gangen, men siden jeg hadde en hel dag til å gjøre ingen ting, måtte jeg jo finne noe å holde på med. Jeg fant fram småsaga, og fikk vekk en del småbjørker rundt hyttene. Det er mange igjen, men det tar tid å lade saga, så denne gang ble det bare en times jobbing eller så.

Som vanlig dukket det opp noe som jeg ikke helt skjønner. Skuffa til å ta opp sanitærbark med, og som jeg la på plass bare for en uke siden, har forsvunnet. Enten har den havnet ned i «hullet», eller så er det noen som har tatt den med seg. Jeg heller til at den havnet ned i «dassen».

Det dukket opp folk denne dagen også. Tidlig kom det et par som var på dagstur fra Hunnedalen og ned Fidjadalen til Mån. En drøy dagsetappe. En stund etter kom dagens første gjester, som skulle ligge over. Tre gutter med store sekker og godt humør. De tok inn på hovedhytta.

Det ko også en kar ruslende alene. Han fikk den natte et rom for seg selv på hovedhyta. Litt etter kom det en jente sammen med sin hund Hun tok inn på hunderommet. 

Det kom også et par fra Hunnedalen. Han ble syntes det var skikkelig stas å prøve «åket». Nå er det to «åk» som henger ute i skuten på hovedhytta.

Det ene, laget av en treskjærer er pent, men ikke praktisk. Det andre er laget nede på Tu Trevare etter modell fra garden på Tu. Skikkelig bra. 

Det kom et tysk par nedover fra Blåstøldalen litt senere på kvelden. De var på en rundtur og ville til Sandvatn dagen etter. Vi ble totalt ti på begge hyttene den natten.

Morgenen eter var virkelig flott, og det ble igjen nærmest sommer. Alle pakket og forlot Blåfjellenden, etter at begge hyttene var vasket og ryddet. De neste gjestene vil komme til koselige hytter.

For min del ble det tungt opp bakken. Jeg hadde ekstra verktøy og spiker i sekken, og startet på jobben med å få på plass ganglemmene som kom inn tidligere. Dette er et prosjekt som vil ta tid. Det er bra at vi pensjonister har nettopp tid.

På vei mot Hunnedalen, kom det første en familie i mot. De snakket ikke norsk, men var ikke ukjente med hyttesystemet. Lit lengre mot bilen kom det to jenter, og til slutt kom det tre jenter i følge.

Litt rart er det at alle jeg traff den dagen hadde bestilt sengeplass, men ingen som overnattet naten før hadde bestilt.

Midt i uka og flere folk enn meg på Blåfjellenden

Mange har alt hatt flere turer i heia.

Det ble selvsagt en tur til Blåfellenden denne uka også. Jeg fikk til og med anledning til å bli 2 netter, uten at det var noe spesielt som måtte gjøres. Det er alltid mer enn nok å ta fatt på, men altså ikke noe som måtte gjøres der og da.

Nå er det noen lemmer oppe i skaret øverst i bakken mot Hunnedalen som skulle vært lagt ut i myra. Planen her, er ta med spiker og hammer opp på tilbaketuren, men la hele greia ligge på turen innover. Det blir uansett ikke en jobb som jeg blir ferdig med på denne siden av sommeren.

Det var en dag med litt dårligere vær enn det vi har hatt den siste tiden. Det var snakk om både vind og litt nedbør. Det var i hvert fall jakke på, oppover bakken i Oleskaret på vei innover heia mot Blåfjellenden.

En torsdag med litt dårlig vær og ikke helt grei værmelding for dagen etter, ventet jeg ikke at det ville være mange andre på tur. Det er jo vanligvis svært tidlig i sesongen, men siden sommeren alt er kommet, har mange alt funnet fram fjellsko og ryggsekk og tatt på tur.

Bare et lite stykke innover, kom det åtte stykker i mot. Først fire stykker, men like bak kom det fire til. De snakket ikke norsk, men slik jeg forsto det bodde de i Norge. De hadde vært på en kjekk tur til Blåfjellenden, og var nå ferdig med fjellet for denne gang.

En stund etter kom det tre blide – og spreke – jenter i god fart nedover. De var på dagstur, og hadde vært innom Blåfjellenden, og ville nå om Djupavatn og ned til Øvstebøstølane. Det var fortsatt tidlig på dagen, og jentene så ut til å vøre i god form forsatt. De nådde nok ned til hytta de skulle til.

Ved Fossebekken kom det en familie i mot. De var sist ut av hytta, og i følge jentene jeg traff tidligere, i full gang med utvasking av hytta da de dro. Det er virkelig hyggelig å høre at folk fortsatt følger reglene om at det skal vaskes – ikke bare kostes – før hytta forlates.

Selvsagt ble jeg ikke alene på hyttene den natta. Det kom tre gutter fra – opprinnelig Flørli – som hadde gått mot Langavatn og Kjerag, for en overnatting i telt, og så tatt turen nedover Blåstøldalen til Blåfjellenden. De ville tilbake til Flørli for å ta båten ut tidlig på søndag.

På hovedhytta var det en kar som kom fra Hunnedalen. Det kom også en par noe senere. Det var fortsatt god plass på begge hyttene da vi gikk til ro for kvelden.

Klokka tolv, etter at vi som var på annekset hadde sovnet, kom det en kar forsiktig inn døra. Han hadde startet fra Røssdalen den morgenen, og hadde hatt problemer med å finne stien oppover mot Indradalen og videre til Korvabu.

Over skogen var det letere å gå, men ikke mye mer sti og i myrsøkkene i Skitdalene og videre nedover mot Fidjastølen var det ikke lett å finne spor etter andre. Alt dette hadde tatt tid, og han kom sent til hytta. Regnet og vinden som var meldt kom senere på dagen, og jeg fikk ikke dråpen på meg på turen innover. Så heldige var ikke de som kom senere, og karen fra Røssdalen hadde hatt ganske dårlig vær på sin tur.

Endelig er Blåfjellenden klar for sommersesongen

Alt er på plass for nye gjester.

Der sto noen storsekker med ved utenfor uthuset da jeg sist tok mot Hunnedalen. Jeg hadde ikke tid - eller krefter - til å få inn all veden. Den burde komme i hus ganske snart. Yr mente det flotte sommerværet bare ville vare en dag til.

Nå var det ikke bare veden som det måtte gjøres noe med. Alle hemsene med nesten 20 sengeplasser var uten strekklaken, dynetrekk og putetrekk. Sette burde egentlig også komme på plass så snart som mulig.

Selv om det bare var noen få dager siden sist jeg var innover til Blåfjellenden, måtte jeg ta en ny tur innovere. Det var jo fortsatt sommer og sol, men Yr mente det kunne bli skikkelig dårlig vær på onsdagen. Jeg planla å være fra tirsdag til torsdag.

Med tanke på værmeldingen, pakket jeg ned vinterutrustning for tilbaketuren. Innover var det sommer og sol, og det var kortbukse og bare en bluse som trengtes. Med ekstra klær og mer mat enn vanlig ble sekken noe tyngre enn det jeg normalt bærer.

Jeg startet tidlig på tirsdagen for å ha et par timer på hytta, selv om det krever litt for å jobbe etter først å har tatt turen over heia. Jeg kom inn i tretiden, og etter litt mat, ble det å starte med litt jobbing.

Jeg fikk i hus sekkene med bark og gassflaskene. I tillegg gikk jeg på hemsen på annekset og fikk orden på et av rommene. I sekstiden kom det en tysk jente opp fra Fidjadalen. Hun hadde startet tidlig og brukt dagen. De fleste utlendingene jeg snakker med regner to kilometer i timen som en. god fart. De finner terrenget her hos oss ganske krevende.

Litt senere kom det et par fra Langavatn. De hadde gått litt feil i Blåstøldalen, og i stede for å krysse elva, hadde de gått tilbake for å finne den merkede stien. Opp og ned Blåstøldalen tar tid.

Det var godt vær på onsdagsmorgen, men litt ut på dagen, begynte det å blåse. Helt som meldt av YR. Jeg startet jobbingen den dagen med å få inn veden som lå igjen. Tre storsekker med ved skulle inn i uthuset og i skuten på hovedhytta.

Alt var på plass da jeg syntes det passet med en matbit. Jeg begynte å legge på madrasstrekk og sengetøy. Det gikk greit på annekset, og enda bedre på hovedhytta. Heer hadde «noen» alt gjort en skikkelig innsats med å legge på både strekklaken, dynetrekk og putetrekk .

Det sparte meg for en del arbeid. At «noen» tar seg tid – og har krefter – til å gjøre en slik innsats, er noe jeg (som slipper å gjøre det) setter stor pris på. Mange takk til de som på denne måten ga noe igjen for oppholdet.

Tiden jeg sparte, ble brukt til å støvsuge begge hyttene og uthuset. Det var virkelig kjekt å igjen ha et aggregat som virket. For meg er det kjekt å kunne gå fra hytten i ryddig og rengjort stand, og støvsugeren tar mye støv og spindelvev.

Det var egentlig ganske greit at det ikke kom folk på onsdagskvelden. Været slo seg skikkelig vrang. Det var ikke regn som kom ned i vinden. Det var snø. Oppe i høyden ble det hvitt ut over kvelden, og det er ikke langt fra at jeg vil kalde det snøstorm.

Det blåste skikkelig, og det snødde. Temperaturen sank fra 20 grader på morgenen til omtrent null på kvelden. Selv i mai kan det altså bli vinter igjen. Denne gang hadde Yr rett varsel.

Det ble to dager med mye jobbing på Blåfjellenden.

Fortsatt mye arbeid som gjenstår.

Denne gangen ble der en skikkelig jobbetur. Først full dag med å få på plass alt som skulle innover, og så vandre til Blåfjellenden for så å avslutte dagen med litt mer arbeid. Neste dag ble det mer av det samme – jobbing.

Gjester som kommer til hytta de nærmeste dagene vil legge merke til flere ting som ikke er som vanlig. Det står storsekker utenfor uthuset, og sengeplassene oppe på hemsene er uten sengetøy. Veden skal inn i uthuset, og sengetøyet er på plass, men venter på meg.

Nå er planen å dra innover i slutten av denne uka, og da vil jeg prioritere å få på sengetøyet, og så få inn gass og ved så langt jeg orker. Det å få veden inn i uthuset er en jobb som krever krefter, og jeg vil være svært takknemlig om andre ville gjøre en innsats.

Det er bare å bære sekkene de få meterne inn døra til uthuset og stable de opp langs veggen. Ganske enkelt og lett – for det første 20-30 sekkene, og det er mer enn 100 å ta av. Jeg håper noen har anledning til å ta i et tak.

På samme måte som for veden, så kommer ikke sengetøyet på av seg selv. Det eer faktisk en ganske tung jobb. Jeg blir i hvert fall lang i armene. I det minste håper jeg at om noen tar i bruk sengeplasser på hemsene, så legger de på laken putevar og dynetrekk på det de bruker.

Det var ingen andre på hytta de dagene jeg var innover denne uka. Det dukket opp en kar i finværet, han hadde løpt fra Hunnedalen, ville opp på Stutaheia og tilbake til hytta ved Høgaleitet samme dag.

Likevel tok han seg tid til å gjøre en innsats for Turistforeningen. Han så at jeg strevde med å få inn veden. (Den lå og sperret gangveien, og måtte vekk.) Selv om han var på langtur ble han med å jobbet en stund. Takk for innsatsen.

Jeg håper gjestene som kommer innover, også vil ta i et tak når det gjelder renholdet inne. Det hender ganske ofte at jeg kommer til hytta, og alle vaskefiller og mopper er knusk tørre, på tross av at det har vært ganske mye folk.

Denne gangen fikk jeg ikke tid til å vaske gulvene, og håper andre har anledning. Nå var det muligens ikke så «nødvendig» siden det bare hadde vært tre mennesker innover siden sist jeg tørket over gulvene, men regelen er at det skal vaskes etter et besøk.

Etter en lang jobbedag, var jeg klar til å ta mot Hunnedalen i femtiden. Det var folk som hadde bestilt plass den dagen, og jeg håpet det ville komme flere. Det er alltid hyggelig å se at hytta blir brukt.

Bare et lite stykke oppe i lia i stien mot Hunnedalen, traff jeg to blide damer. De ville inn til hytta for den natta og ta tilbake dagen etter. Siden de hadde bestilt sengeplasser på et rom nede i hovedhytta, ville de komme til senger med nytt rent sengetøy – som var lagt på .

På vei nedover bakkene mot Fossebekken og Hunnedalen, kom det også et par i mot. De ville også bare en kjapp tur til Blåfjellenden og tilbake, og hadde bestilt plass i annekset.

Jeg håper å få få på plass det som må gjøres i denne uka, men uansett så vil hytta stå klar for flere besøkende.

Maisol og flott på Blåfjellenden.

Ingen andre på hytta denne gangen.

Det er kjekt å komme til Blåfjellenden, selv om det bare var noen dager siden siste besøk. Den gang møtte jeg mange som hadde overnattet på hytta og som var på vei mot Hunnedalen. De hadde hatt et flott opphold.

I tillegg var det en del som overnattet. Det er jo ikke ofte det er mange gjester midt i uka, så fire i tillegg til meg er bra. Jeg ønsker jo selvsagt at flere besøker Blåfjellenden, og håper på flere ut over sommeren. Jeg ble alene på hytta denne gangen.

Nesten all snø er nå vekk. Det er bare et par små fenner igjen. Der disse ligger, har jeg opplevd å gå på snø godt ut i august. Så det er egentlig sommerforhold. Når det i tillegg er tørt og greit å gå, blir det fine forhold.

Det går faktisk fortere å komme inn til Blåfjellenden med tørre greie forhold enn når det er vått og det regner. Selv bekker og elver er små. Snøsmeltingen er så godt som over – før den normalt starter.

Det er litt spesielt dette året. Jeg har i mine nesten 40 år på Blåfjellenden aldri opplevd å kunne gå på beina innover i april. På ski – ok, men fottur, det er en helt ny opplevelse.

Nå er det ikke bare mangelen på snø som er spesiell. Hele naturen har startet tidlig. Rypene har skiftet farge, og har alt lagt egg. Det hender de mister første kullet i frost, og legger nye langt ut i juni. Dette året samarbeider været.

Bjørka har den spesielle vårfargen nede ved Blåfjellenden. Den står i kontrast til de svartsvidde kollene bortover. Både folkene på Blåfjellenden (den gamle garden- derfor ikke en støl...) og nede på Fidjastølen, har svidd av store områder.

Selvsagt har dette blitt gjort med tillatelse av vernemyndighetene. Det er heller ikke første gangen. Jeg kan huske to tidligere ganger der det er svidd av lyng. Det blir selvsagt gjort for å få fram grønt, slik at sauene finner mer mat.

I løpet av vinteren har aggregatet slått seg vrang, og vill ikke gi nok strøm til å drive støvsugeren. Jeg håper å få lov til å anskaffe nytt. Ut fra hva jeg har funnet ut på nettet, så er det lite å gjøre med feilen. Det er bare å kaste det gamle.

Inntil nytt aggregat er på plass, er det støvekost og feiebrett som gjelder. Som i gamle dager. Støvsuger gjør det også lett å fjerne spindelvev i kriker og kroker. Spesielt rundt ovnen. De får henge så lenge.

Det passe muligens å minne om at det i tillegg til å bruke støvekosten, så skal gulvene også vaskes. Jeg vet at det er færre og færre som tar denne jobben. Til de som påtar seg arbeidet, så sier jeg «tusen takk».

Værmeldingen for de neste ti dagene er sol – og sommer. Det er fortsatt mulig å få en skikkelig tidlig start på fjellturene dette året. Forholdene er virkelig flotte, og hytten står klar for flere besøk.