Alene på Blåfjellenden

Sent i september med dårlig værvarsel.

Egentlig burde jeg ikke nevne at jeg var alene. Det er så pass greit å få lov til å være for meg selv på hytta at jeg virkelig setter pris på de gangene det ikke er andre enn meg på hytta. Denne fredagen var alt lagt til rette for en ensom kveld og natt.

Ingen bestillinger, dårlig værvarsel og senhøst. Bestillingene er egentlig greie. Det er sjeldent nødvendig å bestille plass på fredagskvelden. I tillegg er det, for mange, vanskelig å komme inn til klokka 19 da bestillingen «går ut». Å dra etter jobb, betyr start fra Hunnedalen tidligst i femtiden, og da er det for mange vanskelig å være inne før klokka 19.

Dårlig værvarsel, er også vanskelig å få gjort noe med. For egen del har jeg gjennom noen år - 25-30 eller deromkring, erfart at med vind fra øst eller sør, så stemmer værvarselet bedre om jeg sjekker mot Sirdal. Med vestavind, er det vestlandsvær som gjelder.

På vei innover fredagsettermiddag, var værmeldingen ikke helt grei. Vind og regn. Det stemte for så vidt, bortsett fra at med vind bakfra, så blir nedbør mye enklere å forholde seg til. Og det var fint lite nedbør fredagsettermiddag. Jeg fikk en helt grei tur, men vann og sorpe var det mye av.

Mørket kommer tidligere og tidligere. Spesielt om det i tillegg er regn og skyet. Det ble vanskelig å lese rundt halv åtte. Det var nok fortsatt lyst nok til å gå ute, men skumringen kommer fort på.

Inne var det nødvendig med lys og hodelykt. Det er lett å glemme lykt, når sommeren har gått uten at det omtrent har vært mørkt i det hele tatt.

Siden jeg hadde sosiale forpliktelser på ettermiddagen lørdag, ville jeg tidlig avgårde. Jeg våknet i 6 tiden, og alt klokka 7 var det greit lys ute.

I hele år har jeg trodd at besøket i sommersesongen 2019 ville bli bedre eller i det minste like bra som i 2018. Nå, i slutten av sesongen, er det bare å innse at besøket nok ikke blir like bra som i fjor.

I stede for 1500 overnattinger, tror jeg det ikke blir mer enn ca 1400. Det blir i så fall omtrent 100 overnattinger mindre enn i 2018.

Det er ikke lett å si hva som gjør at besøket går opp med 100 overnattinger – eller går ned med tilsvarende tall. Det er lett å skylde på været, men når vi vet at bare en skoleklasse (som måtte overnatte ute,) utgjør 30 overnattinger, så virker det mer som tilfeldigheter enn noe annet.

For egen del forsøker jeg å gjøre en innsats med renhold og rydding. Det er dessverre ikke alle som tar sin del av fellesarbeidet med å holde en hytte i god stand. Vask og rydding er nødvendig - hver gang.

Nå hadde jeg ikke noen grunn til å klage på de siste som hadde besøkt hytta. Det så både rent og ryddig ut da jeg kom. Det blir likevel alltid en haug å sope opp i feiebrettet etter at gulvet er tatt en runde – uansett hvor lenge det er siden sist dette ble gjort.

Jeg er ikke sikker på om det vil komme gjester på lørdag, Noen senger er bestilt, så hytta står neppe tom.

Høstdager med sommertemperatur på Blåfjellenden.

Lørdag og søndag sent i september.

Vi nærmer oss slutten av september. På Blåfjellenden varer sommersesongen ofte til slutten av oktober. Sommeren derimot varer ofte bare til august. Denne helga varslet YR sol og sommer.

Med godt værvarsel blir det ofte mange folk på Blåfjellenden. Med fint høstvær,blir det ofte enda flere. Hva da med fint sommervær i slutten av september?

På vei innover mot hytta på fredag, mente jeg å kunne se ferske spor. Jeg trodde derfor at det ville være folk og at det var fyrt opp i ovnen. Jeg kom til tom hytte. Nå var ikke fredags været direkte sommerlig. Sommeren skulle komme på lørdag.

Jeg tok innover for å få oppleve en sommerlig og strålende sommermorgen på Blåfjellenden, muligens for siste gang denne sesongen.

Det var bestilt senger for natt til lørdag, men det har hendt at folk som har bestilt ikke dukker opp. Siden det var to fulle rom som var bestilt, mente jeg at i hvert fall noen ville komme.

Det å være alene på Blåfjellenden noen timer er bare kjekt. Denne gang tok jeg inn på den gamle hytta. Den har fått nye vinduer siden sist jeg lå der, og i tillegg er terrassene og benkene utenfor fornyet.

Inne er det kommet opp en skohylle i skuten, og rekkverk på trappa opp til hemsen. Forbedringer som det likevel vil ta tid å bli fortrolig med – for en som har vært på den «gamle» hytta noen hundre ganger – muligens opp mot 500 ganger opp gjennom årene. Alle endringer er «vanskelige»....

Det kom først to jenter litt ut på kvelden. De la seg til i telt et lite stykke fra annekset (og forsynte seg av ved til bål, som brant ut utover kvelden.) Jeg burde nok ha fortalt jenten at veden koster 5 kroner kiloet, og er for STF`hytter.

Litt etter kom det to jenter til. De valgte å ta inn på annekset, og fikk det for seg selv den kvelden og natten. For egen del gikk jeg og kikket etter folkene som hadde bestilt. Først etter at det hadde blitt mørkt kom det en gjeng fra Hunnedalen. Da var klokka over halv ni.

Det var en familie på 5 som kom. De hadde startet innover i femtiden, og var forberedt på at rommet kunne være opptatt. Med ingen andre på hytta, gikk det greit å installere seg på et firemannsrom med en madrass på gulvet.

Litt senere – en god stund etter at det hadde blitt skikkelig mørkt, kom den andre familien. Begge familiene var sammen på sin årlige tur til en hytte, og ville bli i to dager. De fikk antakelig noen riktig flotte dager på fjellet.

Ikke overraskende var det mange som ville til Blåfjellenden for en flott høsthelg – med sommertemperatur. Det kom et par fra Hunnedalen på dagstur, og det kom folk ned bakken da jeg begynte på tilbaketuren.

En hel gjeng med ungdom (antakelig over 30, men fortsatt ungdom) var på vei. Først tre karer, resten et godt stykke senere. De siste hadde startet etter de første...

Lengre nede møtte jeg mor med to små unger. Den eneste «familien på vei, men det var jo to andre familier med unger på hytta allerede. Nedover mot Hunnedalen kom mor og datter (håper jeg ikke tar feil...) Jeg måtte få med at den yngste hadde ny sekk.

Litt lengre nede kom to andre jenter. Det var de som hadde bestilt hunderommet. Med de var alle som hadde bestilt kommet, mente jeg

Helt sist kom det et par – i skikkelige sommerklær – de mente også at de hadde bestilt, men i følge min opptelling var alle alt på plass. Jeg håper det går seg til.

Til Blåfjellenden i dårlig vær.

Mye regn og mye vind. Fidjadalen antakelig "stengt".

Til Blåfjellenden to ganger i samme uke? Bestyrerinnen mente hun aldri hadde vært innover to ganger i samme uke tidligere. Da var det muligens greit at vi tok turen.

Etter at vinduene var skiftet fikk jeg bare tid til å støvsuge hytta. Det trengtes også en grundig vask av hyller og skaper og på kjøkkenet. Alt som ikke støvsugeren hadde fått gått over, var dekket med et fint støvlag.

Bestyrerinnen var klar på at her hadde vi en oppgave. YR hold på å ødelegge hele opplegget. De meldte bare drittvær framover. Vi studerte varselet i detalj, og kom til at det ville være mulig å gå inn på lørdag og tilbake på mandag – uten for mye regn og vind.

Denne gang stemte timevarselet til Yr omtrent på minuttet. Regnet holdt opp klokka 12 på lørdagen og begynte igjen litt ut på dagen, men med skikkelig tungt regn fra 6. Nøyaktig som varslet. Klokka 6 var vi i hus og hadde hengt klærne til tørk.

Vi var ikke alene. På den gamle hytta var det to nederlendere. De var på sin årlige hytte til hytte tur. Denne gang til Sandvatn og Blåfjellenden. På annekset sammen med oss var det tre polske karer. Litt uerfarne. De hadde gått fra Langavatn og brukt 5 timer, og tenkte seg ned til Mån.

Nå kom det så mye regn at Fidjadalen antakelig var «stengt». Elva ned forbi hytta gikk hvit, og fossen i Noredalsånå gikk uten skille i midten. Begge gode tegn på at turen ned Fidjadalen er vanskelig.

Det er vanskelig og farlig å komme forbi, rett før Fidjafossen, ved stor vannføring. Her går stien bare noen få meter fra fossekanten – ute i elva ved mye regn. Vannstanden kan stige så pass at stien går nede i vannet, og kan gå over knehøyde. Lengre nede ved Grønatjødnet kan også elva, som vanligvis går nede i ura, gå så pass høy at stien forsvinner i alt vannet.

Heldigvis fikk vi overbevist våre polske gjester at det mest fornuftige var å gå til Hunnedalen. De fikk likevel en heftig tur i styrtregn og sterk vind opp mot liten storm. Med søppelposer som regnfrakker.

Før vi startet oppover mot Hunnedalen på lørdagen, sjekket jeg bestillingene, og det var bestilt fire senger på rom nummer 1. Vi kikket etter gjestene. Lørdag var jo ikke været så helt galt. Ingen dukket opp. De to nederlenderne ble alene på den gamle hytta den natten.

Nå viste det seg også at de polske gjestene ikke helt hadde fått med seg reglene for besøk på turistforenings hytter og hva hyttene kunne stille med. De trodde at plass på madrass var gratis – som i Polen. ( jeg har ikke kontrollert dette.) Og de trodde Blåfjellenden var selvbetjent – med mat. Heldigvis har jeg et lager, og kunne gi karene både middagsmat og noe å spise til frokost.

Natt til søndag var det bare Bestyrerinnen og jeg som lå og lyttet til vinden som ristet i hytta og til regnet som smalt på ruta.

Vi forlot hyttene på mandagsmorgen. Da var begge hyttene rengjorte og ryddige. Klar for nye gjester.

De var alt på vei innover. Nesten ved Saftbekken kom det en gjeng i mot. De ville inn til hytta og videre til Sandvatn dagen etter.

Uten å ha kontrollert det, eller snakket med noen, har jeg en sterk mistanke om at de ble to netter på Blåfjellenden. Så dårlig var egentlig været både resten av mandagen og på tirsdagen.

Nesten ny hytte på Blåfjellenden.

Masse ting er ordnet og erstattet.

Denne uka har stor sett blitt tilbrakt på Blåfjellenden. Vi, det vil si en hel gjeng med arbeidsfolk, bestyrerinnen, broderen og jeg, skulle jobbe. For Bestyrerinnen,broderen og jeg betød dette dugnad.

Alle og alt ble fraktet inn med helikopter. Det slår tre timers fottur ned i støvlene. Vi var inne på litt over tre minutter.

En kjekk tur bokstavelig talt, over heia.

Alle vinduene i den gamle hytta skulle skiftes, i tillegg ville det bli gjort en del andre småting som nok også vil ta tid for de som jobbet.

Broderen jeg jeg fikk på plass 160 sekker ved. Det ble mange vendinger med vedsekker for uthuset var fullt. Nå er det i hvert fall ved nok for minst et år...

Fjoråret viser at det ikke er sikker veden kan komme inn med snøscooter. Vær og vind og snø bestemmer.

Inne på hytta var et av rommene i bruk. Det var folk på besøk. En engelsk jente hadde tatt turen inn til Blåfjellenden for å se seg rundt. Hun var på dagstur, og var noe overrasket da hun kom tilbake til en hytte hvor vinduene manglet...

I tillegg kom det en jente til fra Hunnedalen. Hun var bare på en liten overnattingstur, og ville tilbake til Hunnedalen dagen etter.

Vi, det vil si Bestyrerinnen, lager gjerne komler på Blåfjellenden. Siden vi, det vil si Bestyrerinnen, skulle stå for maten til arbeidsfolkene, ble menyen - selvsagt - komler. Vi, det vil si Bestyrerinnen, mente det ville være nok mat til flere enn arbeidsgjengen og oss, så jentene fikk også tilbud om middag.

Vi var tilsammen 10 stykker rundt bordet. Jeg vet ikke hvor mange komler Bestyrerinnen laget, men alt gikk med. Og som alltid, alt av stekt bacon, kålrabistappe og grønsaker for også. Jeg tror likevel at det var akkurat nok. Godt beregnet – av Bestyrerinnen.

Det kom 30 stykker i retning fra Sandvatn på tirsdagen. Vi viste at alle sengene som kunne bestilles, var bestilt og at det ville komme folk, men 30....

Det var en klasse fra Sola videregående som var på tur. De hadde heldigvis fått beskjed om at hovedhytta var ute av drift, og fått ordnet seg. Det hadde blitt litt kaos med 38 på annekset. Der er det plass til 22-23 stykker til vanlig. Det hadde muligens gått med 16 stykker liggende på madrass i stua. Heldigvis ble det ikke nødvendig å prøve.

Det kom også to karer springende forbi. De hadde startet i Hunnedalen og skulle til Mån. Inn til Blåfjellenden hadde de brukt en time, noe som er god tid, og de regnet med tre og en halv time totalt.

I tillegg til nye vinduer, ble det laget nye terrasser både rundt den gamle hytta og ved annekset. Disse vil antakelig bli flittig brukt om bare sola viser seg og temperaturen kommer over ti grader. Det er også kommet ny dør i skuten.

Noe som antakelig vil bli lagt merke til og muligens brukt, er takrenna over skuten som samler opp regnvann. Vi satte bøtta under utløpet og den ble full på noen få minutter. Det kom vann i hytta omtrent uten bæring.

I skuten er det kommet skohyller og inne i stua har trappa opp til hemsen fått rekkverk. Nå mangler det bare å pusse opp gulvene, så er hytta omtrent så god som ny.

Nå er hytta i god stand og det vil være nok ved til vinteren.

Fredagskveld på Blåfjellenden.

Ikke mye folk, men hyggelig likevel.

Selvsagt betyr været mye for besøket på hytta. Melder YR om god vær strømme det familier, ungdom og andre opp i heia, og mange til Blåfjellenden.

Denne fredagen var det meldt både regn og nedbør. For egen del har jeg ikke problemer med regn, og denne gangen kom jeg inn nesten uten å få nedbør på meg.

Det var ikke mange andre på tur denne fredagen. Jeg så spor, og i bakken nedover gikk jeg forbi fire dansker på sin første tur til en turistforeningshytte.

Det er ganske ofte at folk kommer til Blåfjellenden på sin første tur. Hytta ligger nok så nær vei. Det er enkelt å finne fram. Skiltet ved veien er lett å se, og parkeringsplassen nok så nær.

På hytta var det lett å merke at det hadde vært skoleklasser på besøk. Jeg er ikke helt sikker på hvorfor, men det virker som om ungdom omtrent ikke kan la være å få stearinlysene til å renne. I tillegg blir det alltid brukt uhorvelig mengder med kjøkkenhåndklær. Det er i tillegg alltid noe som ligger igjen etter et slik besøk. Denne gang var det bare en ullbluse som lå igjen.

Ellers så det helt greit ut på hyttene. Hvorfor det sto en stol utenfor annekset får jeg antakelig ikke grei på, men det får være en hemmelighet.

Det har heldigvis vært en varm og egentlig flott sommer. Hadde det vært kaldt og vått hele tiden, så hadde det omtrent ikke vært ved igjen. Det ble bare fraktet inn noen ganske få sekker ved denne vinteren. Snøforholdene gjorde det vanskelig.

Nå er det bare 60-70 sekker igjen, og det vil ikke være nok til vinteren kommer. Heldigvis har vi planlagt helikoptertransport innover. Vinduene i hovedhytta, samt en del andre ting skal skiftes/utbedres. Det krever mye utstyr og materialer. Som vil bli fraktet innover i begynnelsen av uke 37.

Det vil – antakelig – bare ta noen dager å få tingene i orden og på plass. Vanligvis er det lite folk på hyttene i begynnelsen av uka, og annekset har nesten uansett sengeplasser nok.

For meg som har gjort en frivillig innsats på hytta i mange år, er det virkelig kjekt å se at hytta blir brukt, og at antallet overnattinger holder seg høyt. Dette året ser virkelig ut til å bli et av de årene med mest besøk. Alt nå er antallet overnattinger godt over 1000, og vi har igjen minst to måneder av sommer sesongen. Nå er det sjeldent så mange besøkende i oktober som midt i sesongen, men forhåpentligvis ble det en del.

Denne fredagskvelden kom det i tillegg til de 4 danskene, også fire til. Det var omtrent mørkt da de kom til hytta, og de tok inn på annekset, som de fikk for seg selv. De ville mot Flørli dagen etter.

På vei mot Hunnedalen på lørdag, kom det først 4 blide jenter i mot. De skulle egentlig ha vært syv, men det ble forfall for noen.

Litt lengre nede, kom det et par gående oppover bakken. De skulle også til Blåfjellenden. Det vil antakelig også komme folk fra Flørli. Jeg håper på godt besøk denne lørdagen.