28.09.2020

Flotte farger ute og kjekke gjester inne på Blåfjellenden.

 En skikkelig fin tur denne uka.


Høst på Blåfjellenden kan være både våt og vindfull. Denne gangen var det bra vær. Flotte farger, selv om det var overskyet og litt vått da jeg kom, men virkelig bra høstfarger på morgenen i solskinn.

Det er skikkelig hyggelig å komme til hytta nå på høsten, farger og natur er litt spesielle. Det som skiller høsten fra vår og sommer, er likevel stillheten. Sauene – og sauebjellene er borte, småfuglene er dratt og uten vind er det omtrent ikke en lyd å høre.


Fredag kommer folk ofte sent. Denne gang var jeg også alene fra jeg kom i fire-femtiden til omtrent halv ni. Jeg laget mat og gjorde klar til en kveld for meg selv. Nå hadde jeg sjekket bestillingene, og det skulle komme folk.

Det kom en gjeng. Med hodelykt, for mørket kom rundt 8. I hvert fall inne i hytta. Overskyet vær gir tidlig kveld.


Gjengen som kom besto av 2 fedre med hver sine to jenter. Ingen over 13-14 år – tror jeg. Jentene hadde vært med fedrene på tur til hytter før. De fant fort sengeplasser og gjorde klar, mens fedrene stekte pølser og laget en stor gryte med potetstappe.

Jeg tror ikke all maten forsvant, og det var mange pøser på stekepannene, men alle ble i hvert fall mette.

Det var koselig å ha noen å snakke med, og denne gjengen var ikke vanskelige å ha med å gjøre. Det kom også to andre jenter. Disse var voksne, men like kjekke å ha med å gjøre som de mindre jentene.


Det litt rare var et de to siste, og voksne, var på sin første tur til en selvbetjent hytte, mens de mye yngre jentene var vandt med dette.

Gjennom hele sommeren har jeg sett fram til høsten, og trodd at korona epidemien skulle forsvinne. I stede har det kommet en ny bølge. Jeg har båret inn en del engangshansker, klorin og kluter, og det ser ut som om det blir behov for slikt fremover.


Det er i hvert fall utstyr på hyttene til å gjøre oppholdet sikkert, om bare utstyret og klorinen blir brukt.

I fjor forsvant en av vannbøttene. Den dukket opp, hankeløs og bulket. Nå er det forsvunnet en ny bøtte. Da jeg kom denne gangen trodde jeg faktisk det var forsvunnet nok en stålbøtte, men den dukket heldigvis opp. Jeg får bare huske å få med en ny til våren.


De siste gangene jeg har vært innover, har morgenen på Blåfjellenden vært virkelig flott. Med godt vær og varme. Denne lørdagsmorgenen skuffet heller ikke. På tross av dårlig værmelding, ble det en ny fin morgen. Sol, blå himmel og lite vind, men litt kaldere enn det har vært tidligere.

Høstfargene veide opp for manglende varme. Det er ikke alle år, jeg opplever så flotte farger som i år. Om stormene holder seg vekk en liten stund til, før jeg muligens med meg nok en høstdag på hytta.


Det var folk på vei mot Blåfjellenden lørdag. Jeg traff en del som ville ligge i telt, men tre av jentene i en speidergruppe ville heller sove innendørs. Resten skulle ligge i telt.

Det er fortsatt noen uker til vinteren normalt kommer til Blåfjellenden. Det er mulig å få flotte dager i fjellet selv i oktober. Det er bare å bestille plass.

20.09.2020

Høsten har kommet til Blåfjellenden.

Ett  flott opphold i godt selskap


Endelig tilbake på Blåfjellenden. Jobbing på Stakken og Nilsebu, og en lei forkjølelse (som ikke var Korona, men som ga karantene) gjorde at jeg ikke fikk den vanlige turen innover.

Det er alltid litt spennende å komme tilbake til hytta etter å ha vært vekke en stund. Hvordan vil det se ut, og har andre tatt ansvar for å rydde og, ikke minst, vaske. Det er lett å sjekke gulv-vasken. Både ved å kjenne på moppene, min ikke minst ved å se under spritflaskene. Gamle flekker av sprit, null vask.


Nå hadde det vært en del skoleklasser innover. Denne gangen kunne jeg ikke se noe gjenglemt. De hadde antakelig fått med seg det meste. Heldigvis. De hadde også forlatt hytten i fin stand slik jeg så det.

Det var blitt høstfarger, både på trærne og på marka. Gult og brunt, med litt rødt fra vissen blåbærlyng enkelte plasser. Flott å se, men litt trist at sesongen går mot slutt.


Normalt vil det være mulig å gå til Blåfjellenden fra Hunnedalen til november. Noen harde sjeler går nok innover selv om det er både snø og frost. For egen del holder jeg meg unna når det er glatt.

Siste tur innover blir normalt i månedskifte oktober/november. Da bør det være grått og trist vær. Med sol og blå himmel blir det helst frost og glatt.

Det har hendt at jeg har kommet meg inn så sent som i desember. Snøen, som kommer tidlig, forsvinner som regel og det kan hende det blir en liten periode med varme og bar bakke. I november og desember blir det tidlig mørkt og frokosten blir spist med tente stearinlys. Det er nødvendig å ha med hodelykt.


Den redskapen hadde i hvert fall speiderne som kom sent på fredagskvelden. Vi kunne se åtte hodelykter som kom mot hytta. De hadde nok startet i dagslys, men det ble nok temmelig mørkt nedover bakken mot hytta.

Værmeldingen var bra for lørdag, men på fredag var det litt tåke. Tettere oppe, enn nede ved hytta. Den ga ikke noen problemer, men litt regn nede i dalen, noe som YR ikke hadde nevnt et ord.


Vi ble en god gjeng på hytta denne gangen. Flere gamle «travere» og noen nye, og speiderne. På annekset var det en liten familie. Gutten var bare 8-9 måneder, og på sin første tur til en turistforeningshytte. Det gjelder å starte tidlig....

Selv om kalenderen mener vi er nesten i slutten av september, og sommeren burde være over, ble det skikkelig varmt i solveggen på hytta. Det var vindstille, blå himmel og termometeret i skyggen viste 10 grader tidlig på morgenen.


På terrassen mot øst og mot sola, var det varmt. De som skulle mot Langavatn, kledde seg for sommer. Kortbukse og bar overkropp så pass sent er kjekt.

For egen del ble det bare en overnatting, men for speiderne og andre ville det bli to netter på Blåfjellenden. Selvsagt bare for å beundre den flotte utsikten nedover Fidjadalen...


Ved Fossebekktjødnet traff jeg en hel gjeng. En storfamilie på tur i høstværet. På vei mot Blåfjellenden. Voksne og unger. Det ville bli liv og røre på Blåfjellenden den kvelden.

07.09.2020

En våt helg på Blåfjellenden.


Mye vann og få folk.

Det er ikke så ofte jeg får anledning til å bli flere dager på Blåfjellenden, men en helg på høsten tar Bestyrerinnen med seg gamle arbeids-kolleger på tur, og da har jeg en mulighet til nettopp dette.

Det var tidlig klart at det ville bli en våt helg. Yr meldte om mye regn omtrent hele helga. For min del hadde jeg en helt grei tur innover på fredag, og det samme på tilbakeveien på søndag.
På hytta hadde det vært en klasse fra Bryne videregående. Skoleklasser legger alltid igjen spor. Denne gangen var det glemt klær under sengen på et av rommene- (Jeg trodde det var en av oppgavene til lederne å sjekke?)

Like heldige med været var ikke karene som kom til hytta etter at det var mørkt på fredagskvelden. De hadde hatt noen skikkelige bøyer og var skikkelig våte.
Turlederen var godt kjent på Blåfjellenden og er også med i fadderlaget på Sandvatn. Vi har vært på tur sammen og det var kjekt å få snakke om både turer, ruter og andre ting.

Med start etter arbeidstid, og litt dårlige forhold, så var gjengen ikke på hytta før i ni tiden. Som vanlig ble det en sen middag. Det var andre som også hadde bestilt sengeplasser, men da jeg gikk og la meg var det fortsatt bare fem på hovedhytta.
Først halv ett på natten kom det flere gjester. Våte de også. Jeg fikk ikke hilse på de to karene som kom sent, før på morgenen. Det viste seg å være folk som jeg hadde truffet før på hytta.

Selv med få besøkende var det ganske tett med våte klær rundt ovnen. Jeg husker enkelte våte helger da det hang våte klær over alt, og mye var fortsatt vått dagen etter.

Siden de to siste gjestene kom sent, hadde de andre spredd seg på flere rom, også der de to siste hadde bestilt. Siden det var mange timer etter klokka nitten, oppfatter jeg reglene slik at de som kommer sent til en viss grad må tilpasse seg de som alt har innrettet seg. Men, i disse tider, alt med tanke på å unngå mulig smitte – selvsagt. Karene fant plass på hemsen.

Lørdag regnet det – mye. Jeg satte vannbøtta utenfor, og det tok ikke lang tid før den var full. Jeg sparte en tur ned i elva.

Det var ikke planen at helga skulle være en jobbe-helg. Likevel ble det litt vedlikehold og renhold. Det er alltid noe som bør gjøres på hytta, men alt regnet gjorde at jeg ikke så syn på å jobbe ute. Dassen ble i hvert fall skikkelig rengjort...
Det pleier å være mer folk på hytta lørdag enn fredag. Denne lørdagen kom det bare først en kar alene, og så to til, litt senere. Det ble bare disse tre på hytta den natta. Jeg fikk ha annekset for meg selv begge nettene.

Selv om lørdagens besøkende kom litt hver for seg, forlot de hytta sammen og alle tok mot Flørli. Karen som kom alene hadde plass i bilen fra Lauvik, og de to andre benyttet anledningen til å forsøke trappene ned.

Jeg var alene som tok mot Hunnedalen, og det kom ingen i mot. Hytta vil nok stå tom natt til mandag.