Flotte folk på vei mot Blåfjellenden i flott vær.

Mange folk på vei, men fortsatt masse ledig plass.

Det nærmer seg slutten av juni, og det er igjen sommerforhold i heia. Snøen har forsvunnet, selv om det fortsatt er en del snø i høyden . Opp mot 1000 moh.

Fra Hunnedalen til Blåfjellenden er det bare et par små fenner igjen, og de er enkle å komme over. De plassen hvor det fortsatt er snø, kon det enkelte år ligge snø til ut i august. Dette året vi det være snøfritt tidlig i juli.

Det var spor av folk innover, og en masse spor av sau. Vi traff folkene fra stølen på Blåfjellenden, sammen med sauene, ved Fossebekken. De hadde en god pause.

Etter å ha kommet over Fossebekken, som fortsatt gikk ganske stor, så var det ingen andre. Det burde liksom være andre på tur en så pass flott dag.

Det var sol, selv om vinden gjorde det kaldt over kantene. Værmeldingen for hele helga, var virkelig god, og jeg hadde regnet med at det ville komme folk innover på fredag, selv om det ikke var bestilt noen senger.

Vi om ned til hytta, og satte oss ned med te og skoleboller. Det var en sau som ga lyd i fra seg. Jeg mente det virket som om den satt fast en eller annen plass, men det er ingen slik plass som sauen kunne ha satt seg fast i, der lyden kom fra.

Sauen ga seg ikke, og etter å ha fått i oss litt vått og tørt, begynte vi å se etter sauen som ikke ga seg. Vi fant et lam sittende fast under hytta. Den hadde kommet seg inn og satt fast mellom noe material og veggen. Etter litt jobbing med å ta ut stiger og material, fikk vi sauen opp, men den for innover under hytta, og ikke ut åpningen. Vi lot det stå åpent, og etter en stund kom lammet ut og for nedover mot bekken.

Det ble ikke så mye jobbing denne gangen. Jeg fikk sjekket at et batteri tar lading, og det ble selvsagt en runde med rydding og vask. Hyttene sto klar for nye gjester da vi tok ut.

Vi fikk besøk litt senere på dagen. Da kom det kjentfolk, med stor hund. Han tok inn på hovedhytta, mens vi fikk annekset for oss selv. Det ble likevel en lang prat ut på kvelden. Han er med i gjengen som tar seg av Sandvatn. Vi hadde en del å snakke om.

Nå kom det også opp to telt rett rundt hytta. To jenter kom så pass sent at vi var i seng. Nå ble det jo aldri mørkt den natta, så selv i ellevetiden var det godt lys.

Det ble nok en flott morgen på Blåfjellenden. Sola kom fram og det ble skikkelig varmt i solveggen. Alle de andre ville mot Sandvatn, mens jeg og broderen tok veien opp mot Hunnedalen. Først ned mot Fossebekken kom det folk i mot. Først noen som ville mot Fidjadalen å ligge i telt, men lengre ned kom det en gjeng på 7 stykker.

Nå var det bestilt ganske mange plasser natt til søndag. Det var en stor gjeng som kom i mot oss nesten helt nede ved veien. Det var en del voksne og en god del unger. Jeg fikk mange til å stille seg opp for et bilde, men Sindre er ikke med på bilde. 

Han for oppover mot Oleskaret et godt stykke før de andre.Helt til slutt kom det to stykker med store og tunge sekker. De ble ikke med på det første bildet, men hørte likevel til gjengen. I det flotte været fikk de nok en helt grei tur over heia

Det kom folk fra både Flørli og Sandvatn til Blåfjellenden.

Flotte morgener men torden på ettermiddagen.

Som alltid tidlig i juni, er litt kjekt å finne ut av hvor snøen ligger igjen. Dette endrer seg fra år ril år, og snøfennene ligger litt forskjellig alt etter vinden og været.

Dette året var det mer snø enn vanlig, likevel mindre enn i 2015. Da gikk vi på snøbru over vaet øverst i bakken opp fra Blåfjellenden, 19. juni. Nå lå det fortsatt en liten fonn igjen ved vaet, men det var ikke nødvendig å tråkke på denne.

Det er fortsatt snøfenner over 800 moh. De forsvinner fort, og jeg tror det blir helt vanlig sommerføre i løpet av denne uka. Det ligger antakelig et par fenner fortsatt i stien, men de er helt greie å komme over.

Selv om det ikke helt var «stinn brakke» i helga, så var det folk på hytta – i tillegg til meg. Det hadde gått en kar innover tidligere enn meg på torsdagen. Han ville tilbake samme vei på fredagen. I tillegg kom det tre ungdommer fra Flørli. De ville til Sandvatn dagen etter, og på vei over heia traff de fire gutter som skulle til Blåfjellenden.

Guttene hadde gått fra Hunnedalen til Sandvatn, og skulle tilbake til Hunnedalen lørdag, Ingen hadde hatt problemer på turen, hverken fra Flørli til Blåfjellenden, eller fra Hunnedalen til Sandvatn, eller over Stutaheia mellom Sandvatn og Blåfjellenden.

Det er jo alltid et spørsmål om været. Denne helga var det mye vær. Fra morgenen av var det blå himmel og sol, og vindstille. Skikkelig flott sommervær, og virkelig kjekt å gå over heia. Det kom skyer ut over ettermiddagen, og litt senere buldret det i øst, og tordenværet trakk nærmere.

Ettermiddagen brakte bare noen få skrall i nærheten av Blåfjellenden, og det kom litt regn, men på fredag smalt det skikkelig og det regnet i bøtter og spann. Det høljet ned en stund. Lørdagsmorgen var igjen helt perfekt.

Det ville være skikkelig spennende å se hva som hadde blitt gjort på dugnaden i forrige uke. Team Jæren var mange folk og de var der i noen dager.

Det var antakelig endringer. Det var snakk om ny gangvei mellom anneks og uthuset. I tillegg kom det inn lass med gangveier, og jeg håpet at noen av disse også var kommet på plass i stien mellom hytta og Hunnedalen og Sandvatn.

Det lå en ny flott gangvei mellom uthuset og annekset. I tillegg hadde gjengen fått lagt på plass omtrent alle ganglemmene som kom inn. Begge hyttene hadde fått et malingsstrøk. De fremstår virkelig flotte. Det ble gjort en skikkelig innsats.

For egen del ble det litt jobbing med å få vekk småbjørker rund hyttene, samt en skikkelig omgang i skuten. Siden aggregatet måtte gå for å lade ryddesaga, kunne jeg jo likegodt bruke støvsugeren mens batteriet ble ladet.

Det er alltid litt som skjer rundt Blåfjellenden. Denne gangen kom sauene på Blåfjellenden inn - i tordenværet på fredagen.

På lørdagsmorgen da vi gjorde oss klar til å ta mot Hunnedalen – fire gutter og meg, så kunne vi se ørna opp i lufta. Den ble «forstyrret» av en mye mindre fugl, men så ikke ut til å bry seg noe særlig.

Vi kom oss ganske fort avgårde, og tok følge opp bakken fra hytta. På toppen tok guttene en pause, mens jeg for videre over heia – med sola i ansiktet og sommertemperatur. Vinden, og den var nesten umerkelig gjorde bare godt. Det ble varmt.

Det var folk på vei innover for å overnatte på hytta, men også andre med store – og tunge sekker som ville ligge ute. To karer så for seg å ligge i hengekøye, og var forberedt på å gå til Flødalen før de fant noen bjørker å henge hengekøya i.

Jeg møtte et kjekt par ett stykke før Hunnedalen. Han med stor sekk og hun uten. Det var snakk om at hun skulle ta sekken – et stykke, De var faktisk de første jeg har møtt på på vei innover mot hytta dette året.

Sammen med en dugnadgjeng til Blåfjellenden.

Det vil bli jobbet en masse denne helga.

Det er alltid litt spennende å se hvor mye snø som har smeltet i løpet av en uke. Denne gangen ble det en tur innover på torsdag, og det er litt mindre enn en uke siden siste (og første gang denne sommeren) jeg var innover mot Blåfjellenden.

Snøen var helt forsvunnet i Oleskaret, og først i den lille bakken ned, etter skaret, var det en skikkelig fonn. Her ligger fonna hvert år, og det har hent at vi har gått på snø nettopp her til ute i juli. Dette året vil fonna forsvinne fortere.

Først over 800 moh, ved Ølbakken, der stien mot stølen på Blåfjellenden tar av fra den T-merkede stien, var det snø av betydning. Oppe i høyden hadde det ikke minket spesielt mye, og det var fortsatt nesten sammenhengende fonn langs Saftbekktjødnet – halvveis innover.

Akkurat ved Saftbekktjødnet, går stien på øvre siden av en liten ur, nok så høyt oppe i lia. Nå ligger stien – og merkene, under snøen, men det går folk her. Sauene ble tatt over ura, så det vil være spor.

For min del går jeg igjennom ura. Det ligger noen nødlinger og viser vei, og jeg føler det som sikrere, men så er jeg også litt mer forsiktig enn de fleste.

Det var ellers få problemer med å komme innover til hytta, selv om det var en del snø i bakken ned. Med det været vi har, og som ser ut til å bli værende noen dager, så vil snøen forsvinne ganske fort. Jeg tror det vil være nesten sommerforhold i slutten av neste uke.

Turen denne uka ville ikke bli som en vanlig tur der jeg overnattet før tilbaketuren til bilen. Vi var fire stykker som gikk innover, men bare jeg skulle tilbake samme dag.

De andre var er forparti for en hel gjeng som skulle komme innover senere på dagen. Med helikopter, som jeg også skulle ta tilbake.

Gjengen skulle gjøre forskjellige jobber på hytta. Det var altså en dugnadsgjeng. Med så pass mange på en dugnad, vil det bli gjort en del.

Det viktigste som skulle gjøres var å skifte ut en gangvei mellom annekset og uthuset. Den ble revet i en fart før resten av gjengen kom inn og de gamle morkne og vasstunge materialene ble tatt ut. En skikkelig god jobb.

Det ble også ryddet under anneks og uthus. Her har det ligget en god del gulvplater og metall takplater. Alt dette fikk vi lagt klar for transport ut med helikopter. Det ble fire tunge lass.

Det å få vekk ting under hytten viser ikke så mye igjen, men det er veldig greit å få ryddet. En god jobb, som krevde litt kryping under annekset. Og en god del svette.

Det slår aldri feil. Ved helikoptertransport blir det stress. Det tar ikke mange minuttene å fly fra Hunnedalen til Blåfjellenden. (Omtrent 3 minutter), og for at ikke helikopteret skal vente unødvendig blir det litt løping mellom det som kommer med helikopteret og det som skal transporteres ut.

I tillegg til å lage en ny gangvei, som det virkelig var behov for, den gamle var pillråtten, så skulle gjengen male anneks og uthus. Det kom inn maling og utstyret lå klar, I det fine været vil det bli en grei jobb, men jeg er glad det ikke er meg som skal øverst i stigen.

Skulle det bli tid og krefter til overs, kom det inn flere lass med ganglemmer som må plasseres ut i myrsøkkene lang stien. Både mot Sandvatn og mot Hunnedalen.

For min del tok det tre minutter å komme tilbake til bilen, en flott tur, med utsikt til stien vi gikk innover tidligere på morgenen.

Snøfenner og sol på første sommertur til Blåfjellenden.

Sommersesongen 2023 er i gang.

For første gang i sommersesongen ble det en tur til Blåfjellenden på beina, denne uka. Det er noen dager senere enn i et «normal»år. Vanligvis tar jeg første turen innover litt får månedskiftet mai/juni.

Selv etter en del dager med varme og sol er det en god del snø igjen i heia. Spesielt over 7-800 moh. Der er det fortsatt nesten skiføre.

På turen innover måtte jeg over noen lange dekkende fenner. Selvsagt ligger det en fonn over ura ved Saftbekktjørnet Her ligger det snø hvert år. Jeg måtte bestemme meg for om jeg ville gå over, oppe i bratte lia, eller under ura. Jeg valgte å gå under ura, nesten nede ved vannet.

For meg, som de siste 30 årene, har gått mange turer innover tidlig på sommeren, så er det lett å finne veien rundt de laveste fenner, og jeg vet også hvor det er best å gå utenom stien lengre oppe.

Det er et par plasser der jeg finner det best å gå egne veier, for å unngå bratte lier og bekker. Merkene er heller ikke helt noe jeg «trenger», jeg vet hvor stien går, men for andre så kan det lett bli litt «frem og tilbake» fordi merkene ligger under snøen.

Et dansk par var langt fra sikker på hvor stien var, og sporene gikk ganske langt ut til siden for stien enkelte plasser. De fant likevel greit fram.

Det er alltid kjekt å komme ned til Blåfjellenden for første gang på sommeren. Det er en litt egen stemning med vårgrønne bjørker, og snøfenner oppe i fjellsidene. I flott sol og uten spesielt mange skyer på himmelen, var det ekstra flott.

Det var folk på hytta da jeg kom. Et tysk par hadde kommet opp Fidjadalen, og forsøkte å gå videre til Sandvatn. På Stutaheia var det alt for mye snø til å finne fram – merkene lå under snøen. De hadde brukt 11 timer opp dalen, men da med tunge sekker.

Jeg var tidlig inne, og det ble litt jobbing på fredagen. Det skal en dugnadsgjeng innover i neste uke. (Hele hytta er bestilt fra torsdag til søndag.) Jeg fikk sjekket en del utstyr, men også ordnet noen småting. Det er alltid noe som krever litt jobb.

Det ble en kveld med sol inn vinduet til langt over ni. Dett ble aldri skikkelig mørkt den natta. Morgenen ble som den skal være på Blåfjellenden. Sol fra blå himmel og pytten utenfor speilblank. Det ble tid til en kopp te på trammen – i sola og med hardt arbeidende småfugler rundt meg.

Det var fire grader på morgenen, men temperaturen steg kjapt og ut over lørdagen ble det sommertemperatur.

Det kom inn en «ryddesag» i vinter. Den ble tatt i bruk denne dagen. En god del småbjørker ble fjernet rundt hyttene. Sagen måtte lades, og da passet det godt med litt sol-tid for meg.

Det kom en kar opp Fidjadalen – på dagstur. Han ville videre til Hunnedalen, og regnet med at hele turen opp Fidjadalen og over til Hunnedalen ville ta 7-8 timer- Det er godt gjort.

Ut på ettermiddagen fik jeg besøk av kjent folk. Guro sammen med en venninne vil ta en dag på Blåfjellenden, og jeg satte pris på selskapet. Vi fikk noen kjekke timer i stua på hovedhytta.

Planen var å ta tidlig ut på søndagen. På morgenen ville antakelig snøen være noe hardere enn senere på dagen, og det ville også være mindre vann i vaet øverst – og muligens i Fossebekken.

Jeg var oppe rundt 6 på morgenen. En fantastisk morgen, med sola som opplyste fjellsiden mot nord, og lyset som krøp langsomt nedover lia, og til slutt nådde vinduet som vender mot øst.

Hytta hadde jeg vasket og ryddet om kvelden, så det var bare å få i seg litt mat før jeg tok mot Hunnedalen. Det var mindre snø enn da jeg kom innover, men fortsatt er det mye snø øverst. De lange snøfeltene hadde ikke minket mye.