Sen høst, tidlig vinter på Blåfjellenden.

Turistforeningen med turlederkurs på hytta.

Siste gang på Blåfjellenden denne sesongen? Det kunne i hvert fall se slik ut da jeg gikk innover på fredag. Det lå noe hvitt og vemmelig oppe i høyden. Snø. Ikke mye, og det tinte ganske ba, men snø.

Nå var det bare en plass jeg måtte tråkke på snøen, men det er likevel et tegn på at vinteren kjapt nærmer seg. Heldigvis var det ikke frost. Ingen is å ta hensyn til.

Eller var det mørke brunrøde farger som dominerte. Det er sent høst og ikke mye grønt å se. Nede ved Blåfjellenden er trærne bare, uten blader. Det er lettere å se ting når busker og trør er uten bladverk.

Denne gang var det i hvert fall ingen personer å se da jeg kom. Litt senere på dagen kom en jente ruslende fra Sandvatn. Hun var på en tredagers tur, og ville mot Hunnedalen dagen etter.

Jeg kom inn til hytta bare sekunder før regnet. Det hadde regnet en del over Stutaheia. Heldigvis ville det, i følge værmeldingen, bli opphold på lørdagen. Og ikke frost.

Når var ikke planen å gjøre så mye denne gangen. Det var noen sekker med boss som burde vært i bossrommet, men «noen» hadde alt gjort denne jobben.

Det er lite vits i å ta med tørkehåndklær og vaske-mopper. De kan likegodt tas ut til vinteren. Da slipper jeg å bære de ut. Med hyttene i god stand, takket være andre, var det bare å sette seg ned med lesebrettet.

Det ble en hyggelig stund med te og skoleboller. Det ble likevel bare langsomt varmt i annekset. Med langt under ti grader da jeg kom, tok det litt tid før det var varmt.

Jeg synes det passer med litt å spise rett etter jeg er kommet vel i hus. Det passer liksom greit å få noe i skrotten etter turen, og det blir for lenge å vente til middag. Den tar jeg som regel i åtte-tiden, ganske sent.

Det er mange som kommer til hytta med store og tunge sekker. Og spiser «Real turmat». Det er egentlig ikke mye godt å si om «Real», men pakkene er ikke tunge....

For egen del pakker jeg med en «Fjordland» middag. Den inneholder antakelig noen flere kalorier enn «Real» og veier noe mer, men er enkel å tilberede, og vannet som jeg varmer maten i går greit å vaske opp i etter på. Alt i alt enkel å få maten på bordet og enkelt å rydde etterpå.

Siden det er en rimelig grei tur over heia fra Hunnedalen til Blåfjellenden, betyr vekt ikke så mye. Derfor er det vanlig brød med egg og bacon til frokost. Det metter bra, og holder til jeg kommer hjem.

Vi var bare to på Blåfjellenden til lørdag – tidlig lørdag, rett over midnatt kom det et stor følge på 15 stykker. Det var Turistforeningen med turlederkurs. Gjengen hadde startet fra Flørli tidlig på morgenen, og brukt tiden i heia – til det ble mørkt. Da var det nattorientering til Blåfjellenden.

På morgenen, en litt sen morgen , ble det frokost og senere kurs i kart og kompass. De ville ta mot Flørli sent på dagen, og ha en overnatting ute – under «tarp» - uten telt. I regn.

Det er alltid litt trist å forlate Blåfjellenden de siste gangene på høsten. Hyttene står åpne og tar gjerne mot gjester. De er fullt utstyrt, og det er nok av ved, stearinlys og annet. Jeg ser ikke syn på å suse over heia med frost og is som underlag. Det får bli til neste år.

Jeg møtte to kjekke damer som var på vei mot hytta. Den vil i hvert fall ikke stå tom denne natta.

Litt fros, mye sol og lite vind innover mot Blåfjellenden.

 En flott fredag, og ikke fullt så bra lørdag.

Det flotte høstværet hadde fått flere enn meg til å dra til Blåfjellenden. Alt på vei innover på fredag gikk jeg forbi to kjekke jenter på tur.

Nå var været så fint at det var lett å forstå at også andre ville på fjelltur. Denne fredagen var det ikke en sky på himmelen. Det var omtrent ikke vind, og bakken var tørr. Det hadde ikke regnet på en stund. Bedre forhold enn dette er det vanskelig å tenke seg, muligens litt varmere. Temperaturen var bare så vidt over null og i skyggene var det frost og litt is enkelte plasser.

De siste gangene jeg var innover har de andre gjestene kommet etter at det var mørkt. Denne gangen kom de fleste i dagslys, og de hadde hatt en like grei tur over heia som meg.

Likevel var det folk som kom sent. Sent på kvelden i ellevetiden, kom det en familie fra Flørli. Jeg var i seng, og fikk bare høre om folkene neste morgen. Da var de alt på vei mot Hunnedalen.

På vei innover heia fikk jeg se røyk stige opp. Der det brant er det bare hei, så jeg lurte på hva dette var. Nede ved hytta kunne jeg se en kar i gang med å tenne på lyngheia flere plasser.

Nå var det ikke første gang jeg fikk oppleve at «noen» svidde av gammel lyng og kratt. Det skjedde også i 2018, men den gang i sterk vind så ilden spredde seg kjapt bort over haugene.

Denne gangen var det perfekte forhold for lyngbrenning. Vindstille, tørt i lyngen, men fuktig i bakken. Problemet var å får det til å brenne – det slukket ganske snart et par plasser.

Karen som holdt på med dette, kom ned til hytta litt ut på dagen. Han og noen andre – som kom senere – ville på rypejakt dagen etter. Det viste seg at lyngbrenningen var på vegne av folkene på gjeterhytta, og selvsagt godkjent av vernemyndighetene.

Jegerne og jeg ble ikke de eneste på annekset. Det kom et par litt ut på dagen. De skulle være hytte vakter, men ut fra liste var det ikke bestilt rom. Heldigvis er det rom som ikke kan bestilles, så alt ordnet seg.

Som vanlig kom det folk sent. Denne gang fra Flørli. En familie på fire kom til hytta i ellevetiden, og gikk i halv ni-tiden på lørdag. Jeg rakk ikke å snakke med folkene en gang.

Fredag var fantastisk vær-messig. Lørdag var det tåke og yr – og vind. Skikkelig surt i forhold til fredag. Heldigvis var det meldt om litt bedre vær ut over dagen, og turen tilbake til Hunnedalen ble helt grei med vinden bakfra.

Jegerne, som skulle på Stutaheia for å sjekke rypene, hadde antakelig mye dårligere være.

Det var mange bestillinger for lørdag, men jeg møtte bare et følge som kom i mot, på vei mot Blåfjellenden. Til gjengjeld var gjengen på 9 stykker. Jeg traff følget i tretiden, og de ville nok være inne før mørket.

Det var egentlig mye folk på hytta til å være så pass sent i oktober. Det er ikke sikkert været samarbeider like villig fremover, men jeg håper det blir minst en tur til innover.

Høstferie på Blåfjellenden

Ikke helt bra vær, men folk likevel.

Den uka skolene har høstferie, pleier det å være en del folk på Blåfjellenden. Det er egentlig sent på sesongen, og det hender det et hvitt og kaldt. Snø og is er ikke det beste underlaget for tur i heia.

Forrige uke var det vind, mye vind. I tillegg var det lagt opp til tur sammen med gjengen fra Grand Canaria. Det ble ingen tur til Blåfjellenden den uka.

Denne uka var værmeldingen raus med nedbøren. Helst som regn, selv om det ble hvisket om snø over tusen meter.

Det så ut som om det på lørdag og søndag ville bli bra vær. Det passet best for meg med en tur fredag til lørdag, og selv om det ville komme litt regn, helst ikke snø, så var værmeldingen ganske bra.

Fredag ville det være opphold fra 12 av. Jeg startet denne gang tidlig, og ville antakelig være inne på hytta i tretiden. Forhåpentligvis før regnet....

Det kom folk i mot. En far med to unger. De hadde vært på hytta en natt og var nå på vei hjemover. Jeg hadde truffet faren før, men var ikke i stand til å huske hvor. Det gjorde han. Vi hadde vært på Tomannsbu i sammen.

Jeg pleier å være inne på hytta en gang i uka. Nå var det en stund siden, og jeg lurte litt på hvordan det ville se ut. Det var tørre filler og flekker under spritflaskene, så det var en stund siden det var vasket, men ellers så det bra ut.

Litt ting som lå og slang, og mye mat på hylle. Det var tydelig en del som hadde tatt med for mye og ikke ville bære det tilbake, eller videre. 2 bokser alkoholfritt øl, blant annet, for de som liker slikt.

Jeg hadde noen småjobber som måtte gjøres. En av disse jobbene er å sjekke hvor mye som trengs til påske neste år. På grunn av corona, har det ikke vært så mange gjeste som vanlig, og derfor er det heller ikke brukt så mye utstyr heller.

Som vanlig på fredag, kom de andre gjestene sent. Først en god stund etter at det hadde blitt mørkt kom det to gjenger, En gjeng «ungdom» på over 30, som ville mot Sandvatn dagen etter, men via Langavatn for å gjøre turen lang nok.

De andre var voksne med unger, som bare ville være en natt på hytta, for å ta tilbake til Hunnedalen neste morgen.

Ut over morgenen ble været bedre, nettopp som meldt. Jeg hadde sjekket bestillingene, og det ville bli folk på alle rommene natt til søndag. Jeg møtte en god del av gjestene på min vei mot bilen.

Først fire voksne damer, så en familie på fire, og det kom også et par med hund. Alle hadde bestilt, og alle ville nå fram til hytta før det ble mørkt. Værmeldingen for søndag var virkelig flott, så de ville alle få en fin fjelltur til Blåfjellenden.

Selv om høstferien er over, vil hytta stå å vente på nye gjester. Det er meldt flott vær for neste uke,