En tur til Blåfjellenden for å jobbe.

Renhold er en grei ting....

Det er ikke alltid folk på Blåfjellenden. I hvert fall hender det at jeg ikke finner noen bestillinger når jeg sjekker. Nå kan jeg i grunnen lett forstå at selv midt i juli, er det ikke kjekt å ta ut på fjelltur med værmelding som bare melder regn og mer regn.

Nå er det sjeldent at slike værmeldinger er helt riktige. Det blir mange ganger bedre vær en meldt, og for min del, blir det tur som vanlig etter en stund, selv om det siler ned.

Denne uka var meldingen ikke helt god. Det skulle regne hver dag. Ikke veldig mye, men nok til at det ville bli skikkelig vått i heia. Tirsdag til onsdag så best ut – værmessig. Ingen hadde booket seng natt til onsdag

Jeg traff bare ei jente som kom i mot, på min vei innover mot Blåfjellenden. Hun kom fra Sandvatn og ville mot Tomannsbu, og var på langtur langs «Ryger». Hun hadde brukt litt over en uke på turen fra Haukeliseter. Lange dagsmarsjer, telt, og regn og likevel var hun i godt humør.

Denne gangen hadde jeg ting som måtte gjøres på hytta. Det var en primus på hovedhytta som ikke fungerte, og endelig mente jeg å ha funnet ut av hva som er galt på kontrollpanelet for solsellestrømmen på annekset, og så var det noen lamper som også kunne skiftes på annekset.

Det første jeg gjør når jeg kommer til Blåfjellenden er å ta en runde i hyttene. Jeg sjekker rommene, og trykker på brannalarmen, og rydder på plass ting som flyter rundt.

Denne gangen måtte jeg gå i gang å støve og vaske gulv. Det var ikke mange dagene siden jeg hadde vært innover, men med en helg i mellom. Hytta hadde hatt besøk av gjester, men jeg er ikke sikker på om noen av disse hadde tatt i støvekosten og i hvert fall ikke i vaskefilla. Jeg måtte finne fram kost og fille, for å få det til å se ut sånn noenlunde.

Det er gjestene som skal utføre det vanlige indre renhold med kosting og vasking av gulv. Selvsagt er det også meningen at skut og dass skal holdes rene, men det skjer omtrent aldri, så det er en av de oppgavene jeg har påtatt meg. Gulvvasken inne på hyttene, synes jeg god gjestene kan stå for.

Etter renholdsjobben, var det tid for de andre tingene jeg håpet å få gjort. Det gikk ikke fullt så bra. Jeg hadde glemt bruksanvisningen, og husket ikke nok til å få orden på solsellepanelet. Den nye gassregulatoren jeg hadde båret inn, fikk jeg ikke på plass på gassflaska. Det har jeg ikke opplevd før, men tar med nok en ny, neste gang.

Det kom tre karer – utlendinger - gående, gjennomvåte, og spurte om det er mulig å ta inn på hytta. Det fikk de selvsagt lov til, men da jeg sjekket, (de gikk tidlig) hadde de ikke skrevet seg inn. Ellers så det greit ut, selv om de heller ikke hadde rørt fille og kost.

Det ble en regnfull tur tilbake til Hunnedalen. Jeg møtte en hel gjeng som ville til hytta på dagstur, men først nesten nede ved veien kom det et par i mot, som ville overnatte.

Det var bestilt flere sengeplasser, men det dårlige været kan ha skremt vekk noen. Eller de kan komme fra andre retninger. Hyttene står i hvert fall ikke tomme den natten,

Litt dårlig vær holder ikke gjestene borte fra Blåfjellenden.

Mange og hyggelige gjester på hytta denne gangen.

Denne sommeren hadde en virkelig god start værmessig. Det var mange dager med flott vær og god temperatur. Turene inn til Blåfjellenden var skikkelige sommerturer, selv om det fortsatt lå snø enkelte steder.

Nå er snøen vekk, bare noen få hvite flekker i nordhellingene ligger igjen. Været er langt fra sommerlig, mer kaldt og vått. Yr melder regn hver dag og truer med ekstremvær. Så galt blir det nå heldigvis sjeldent.

Det var nettopp været som gjorde at jeg valgte å gå innover på en torsdag. YR mente det bare ville bli litt regn på dagen, og vinden ville ikke være et problem. Heldigvis tar YR ofte feil, og denne dagen ble det vesentlig bedre være enn meldt, selv om det ble en våt tur over heia.

Fredag skulle bli en flott dag, og selv om det regnet på natten, ble det en solfylt morgen. Sola forsvant over skyene ut over dagen, og selv om det ble opphold og greit vær, ble det ikke den virkelig flotte dagen YR hadde meldt.

Været var i hvert fall ingen hindring for tur til Blåfjellenden denne uka, selv om YR mente det ville bli dårlig vær en av dagene.

Denne gangen ville jeg ikke bli alene på hytta. Det var bestilt plasser, og selv om det så ut som om jeg ville bli alene på annekset, så ville det være folk på hovedhytta.

Alt på vei innover, ved Fossebekken, så jeg en stor gjeng som strevde litt med å finne en god måte å komme over bekken. Fossebekken gikk hvit, og det kunne se ut som det ville være nødvendig å vasse over.

Nå vet jeg hvor bekken er lettest å komme over, selv om det betyr å sette foten kjapt nede i vannet som går ganske stritt. For min del, med gore-tex bukse som holder vannet ute, kommer jeg over uten å få vann i skoene.

De danske gjestene, kunne se hvor jeg gikk ,og kom greit over bekken. De brukte likevel en del lengre tid innover til hytta enn det jeg gjorde.

Det kom flere folk ut over kvelden. Først kom det et par med hund, som tok inn på hunderommet, og som ville over mot Flørli dagen etter. De hadde sjekket YR, og hadde hatt mer regn enn meg, og ble nok litt skuffet over været dagen etter.

Det kom etterhvert flere folk. Først et par som var på en kjapp tur inn til hytta og ville tilbake til bilen dagen etter. Så kom det en enslig jente som ville ned dagen etter. Hun startet tidlig på morgenen og gikk ned Fidjadalen. Det kunne virke som om hun var mer heldig med været enn jenta som gjorde samme turen i forrige uke. Da regnet det.

Det kom også en familie på fire. Vi ble i alt 17 stykker på hyttene totalt denne natta, noe som jeg synes er bra. Det er ferie tid og mange benytter nok mulighetene som turistforeningshyttene gir. Blåfjellenden er i hvert fall klar for flere besøkende.

Som alltid er det noe som jeg bør ordne. Denne gang var det en av gassblussene i hovedhytta som ikke fungerte. Jeg forsøkte å finne noe som kunne få gang på blusset, men det må ny regulator til. Den vil komme på plass neste uke.

Jeg fikk også skiftet to lamper i annekset, og det minker på buskene foran vinduene i hovedhytta, men det gjenstår fortsatt en del arbeid.

Blåfjellenden er klar for flere feriegjester.

Denne gang var jeg alene på hytta.

Det er sommer i heia. Nå er det fremdeles ikke helt grønt i høyden, men det er i hvert fall ikke vinter, Fortsatt ligger det noen små snøflekker her og der, men de ligger ikke i stien, og hindrer.

Denne uka var det likevel ikke godvær. Det var mer snakk om å finne tidspunkt der det ikke regnet. Bakken er fortsatt ganske tørr, og det minker på vannet i bekkene. Snøsmeltingen er nesten over.

Det er bra forhold for en tur til Blåfjellenden, og hyttene står klar til å ta i mot gjester. Denne gangen ble jeg alene, og det bekrefter min gamle påstand at Blåfjellenden er en av de fineste gjemte og glemte ferieperlene.

Tidlig i sesongen og midt i uka, er det ofte utlendinger som kommer til hytta. I helgene har hytta godt besøk. Det er aldri full, slik som i gamle dager, men folk på alle rommene, mens hemsene ofte står tomme.

Jeg møtte en familie som kom i mot meg da jeg gikk innover. De hadde vært alene på hytta, og hatt et flott opphold. De var nesten ferdig med bakken opp fra hytta da jeg traff den glade gjengen.

Nå var ikke værmeldingen spesielt god for onsdag og torsdag, men bra for slutten av uka, så folk utsetter muligens turen og tar ut i helga.

Jeg traff folk på tilbakeveien torsdag, men ingen som ville inn for å overnatte. Det kom en familie på fire imot på min vei tilbake – foreldre med to gutter – som var på dagstur . Det er godt gjort å ta turen frem og tilbake til Blåfjellenden som en dagstur. Det er en skikkelig god fjelltur.

Værmeldingen var regn ut på dagen onsdag som skulle vare til litt ut på dagen torsdag. Det ble ikke regn før sent på ettermiddagen, og derfor god til til å jobbe litt.

Jeg hadde egentlig ikke trodd det skulle bli anledning til å få vekk flere småbjørker rundt hyttene. Uten regn fikk jeg i gang aggregatet og ladet opp rydde saga. Med nytt batteri, ble det effektiv jobbing noen timer, og det minker på småbjørkene.

Med begge batteriene på lading, fikk jeg også bruke støvsugeren. Den kan gå samtidig med at batteriene lades. Det ble en omgang på annekset. Det var ikke så lenge siden jeg hadde støvsugd her, men likevel var det både støv og spindelvev, og skuten hadde godt av en omgang.

Regnet kom senere enn meldt, men det ble opphold litt ut på dagen torsdag. Selv om det er juli, var det både litt gufsent og litt kaldt. Det blåste og det kom noen få dråper. Temperaturen var ikke stort mer en 10 grader, og det ble ingen sommertur tilbake.

Til helga er det meldt godt over tyve grader og sol. Det er mye bedre vær for en fjelltur til Blåfjellenden.

Med en god værmelding, blir det mye folk på begge hyttene. Det kan lett bli det folk kaller «fullt», selv om det fortsatt er nesten tyve madrasser ledige på hemsene. Spesielt den vestlige hemsen på annekset, med fire plasser, hvor bare to kan bestilles, er en flott plass å overnatte.

Alle kom sent til Blåfjellenden denne fredagen.

Det var natt før siste mann var i hus.

Det er alltid kjekt å komme til Blåfjellenden, men av og til er det ting som legger en liten demper på humøret. Denne gangen var det to ting. Den første, all saueskitten som lå på gangveier og terrasser, er det ikke lett å gjøre noe med. Den andre, et hundebur som var tatt inn på et vanlig soverom, sammen med et "nytt teppe" fra stuen, er enkel å ordne, men det vanskelig å gjøre noe med, hundeeieren som finner på slike ting.

Planen var å jobbe litt med å få vekk flere små-bjørker rundt hyttene. Den planen satte været en stopper for. Nå hadde værmeldingen advart mot store nedbørsmengder, men innover hadde jeg hatt en tørr og flott tur.

Ikke lenge etter jeg kom ned til hytta, så begynte det å regne. Det ble litt innejobbing. Renhold er det alltid mulig å gjøre, og denne gangen ble det vask og rydding inne på hyttene. Det tar ikke hele dagen, men det gikk likevel et par timer før tingene var slik jeg ønsker å finne de. Det vil i hvert fall si hundebur på hunderom.

Det var bestilt sengeplasser denne fredagskvelden, men det var ikke folk på hytta da jeg kom og det kom ingen andre før godt etter fem. Det som kom var regnet. Lett regn først på kvelden. Litt mer skikkelig regn etter hvert.

Jeg gikk og kikket etter folk, og lurte på om jeg ville bli alene denne natta. Været var ikke så dårlig, og sesongen burde være godt i gang. Det hadde vært en del folk i uka, men hvor ble det av fjellfolkene idag.

Da kom det fire jenter – om mødre med hver sin voksne datter er jenter. De hadde tatt turen fra Hunnedalen som meg, og ville videre til Sandvatn dagen etter. En av mødrene lurte på om det var en kortere vei noen plass, bakken ned til hytta hadde vært lang og litt tung. De hadde med en lite – veloppdragen - hund. Den kom på plass i hunderommet, og vi hørte nesten ikke mer til den.

I åttetiden kikket jeg bort mot gamle hytta, og fikk se folk på terrassen. Jeg hadde holdt øye med stien fra Hunnedalen, men disse folka kom opp fra Mån. En hel gjeng ungdommer, jenter og gutter. Åtte til sammen. De hadde bestilt, og tok inn på gamlehytta, men vi andre holdt til på annekset.

Da jeg snakket med den store gjengen, nevnte jeg at det nok kunne komme flere. Fredag på Blåfjellenden, betyr ofte sent ankomst Først jobb og så kjøring, for deretter å gå stien inn til hytta, kan ta tid, og det er ikke uvanlig at det kommer folk temmelig sent.

Det kom to gutter – med store sekker. De hadde med telt og utstyr fordi de hadde tenkt å gå om Langavatn . Som for tiden er stengt på grunn av ombygging. Der ville de få bruk for teltet. Selv med store tunge sekker, hadde turen fra Hunnedalen godt kjapt. De var i god form.

Enda senere, så sent at jeg hadde gått til sengs, kom det en jente, også hun fra Hunnedalen. Hun ville ned Fidjadalen på lørdag.

På lørdag morgen, tok jeg turen bort til «gamlehytta», og snakket med gjengen som hadde kommet opp Fidjadalen. De ville mot Kjeragg, og også de hadde med telt og greier. 

To av gjengen satt med en muffins foran seg – med lys. Begge hadde fødselsdag, og feiret denne på Blåfjellenden.

Værmeldingen for lørdag melde regn ut over lørdagen, og jeg kom meg derfor avgårde tidligere. Da var det bare de to gutten som ville mot Langavatn som hadde kommet seg avgårde.

Det kom ikke regn, snarere tvert i mot, jeg hadde både sol og skyer, og egentlig bra vær. Siden jeg tok ut tidlig mente jeg at jeg ikke ville treffe folk før nesten nede ved veien.

Først da jeg kunne se veien, traff jeg folk som ville til Blåfjellenden. En gjeng på fire stykker, som ville inn til hytta for et hyggelig opphold før det tok turen tilbake til bilen. Minstemann satt i bæremeis og var ikke stor mer enn et år, men likevel ikke på sin første tur.