27.10.2019

Med snø under støvlene på vei til Blåfjellenden.


Vinter og vått.

En fredagskveld som mange andre, men muligens den siste dette året. Selv om det er sent i sesongen, været ikke det beste, og mørket kommer kjapt på, så var det folk på hytta.

Jeg kom sent avgårde på fredag. Værmeldingen var ganske bra både for fredag og lørdag. Dessverre stemte ikke værmeldingen spesielt bra. Det var snakk om overskyet med litt sol på fredag ettermiddag.
Det tok ikke lang tid før jeg måtte på med jakken. Det regnet ikke, men det kom snø. Den først snøen for vinteren 2019/2020 jeg fikk nedover hodet. Heldigvis var det ikke frost. Selv opp mot 900 moh var det ikke is på denne turen, bare snø som tinte sakte,

Inne på hytta satt det fire ungdommer fra Nederland. To av karene studerte i Stavanger, de to andre var på besøk, og gjengen hadde funnet ut at de skulle på fjelltur – sent i oktober. Det så ikke ut som om de helt var klar for vinter. Lave sko og boblejakke som antakelig ikke var vanntett, er liksom ikke helt optimalt.
Turen inn gikk for min del greit, men inne ved hytta, måtte jeg litt ut av stien. De planken som ligger over de dypeste sorpehullene var spinnglatte. Det samme gjaldt gangveiene mellom hyttene og mot dassen. Her gjelder det å være forsiktig når det er frost og glatt....

Det ville komme en gjeng fra STF sent på kvelden. En fellestur til Blåfjellenden og Sandvatn. Fredagskveld i mørke innover mot Blåfjellenden.
Gjengen kom rundt ti. 11 stykker og en hund. Plutselig ble det mye folk på hytta. Nå var det også kjentfolk med på turen. Det er alltid kjekt å treffe igjen fjellfolk, og kunne prate om turer og ruter og hytter.

Gjengen hadde også felles frokost. Havregrøt. Odd Erik spurte om jeg ville ha grøt, han hadde grøt til femten personer mente han. Det var ikke en klatt tilbake i gryta da frokosten var over, og jeg hadde ikke spist noe...
Med i min sekk innover, var et håndtak til den nye døra i skuten. Dette hadde manglet siden vi skiftet vinduer. Odd Erik dette på plass i en fart. Så nå er det mulig å bruke begge inngangene i skuten.

Gjengen tok ut i ellevetiden, og jeg gjorde meg ferdig med rydding og vask. Jeg hadde nettopp fått på plass filler og kost, og tenkte «at nå kommer det vel snart noen».
Inn rullet det fire karer. De var ute og sprang... Meningen var å ta runden fra Hunnedalen til stidelet på Stutaheia, mot Blåfjellenden og så til bake til bilen. Ved Øyarvannet så de hvor mye snø det vavr opp mot toppen av Stutaheia, og snudde. Og var inne hos meg på Blåfjellenden noe over 12. De regnet med å bruke en time tilbake til bilen.

Med besøk av dagsturister, burde det også være folk på vei for å overnatte. Jeg traff først en gjeng rett overfor «Florida». Fire stykker med to hunder. Like etter kom det et par oppover mot «Potethaugen». Hytta ville i hvert fall ikke stå tom denne natta.

Jeg regner med at det lett kan bli siste turen innover for året. Jeg vet at det vil være folk på hytta en del helger fremover, men det vil ikke være mange på besøk. Hytta har alt det som trengs for et greit opphold, men det kan ta tid å få opp varmen.

For egen del tror jeg det passer å si «Takk for i år».

20.10.2019

Hyggelig oktobertur til Blåfjellenden.


Mørket kommer tidlig i slutten av oktober.

Nå begynner det å bli sent i sesongen. Likevel var det hyggelige folk på Blåfjellenden denne fredagskvelden. Selvsagt betyr været mye for besøket når sesongen nærmere seg slutten.

Det spesielle er at jeg egentlig ønsker meg litt overskyet og regnfullt vær. Da er det i hvert fall ikke frost. Med sol og blå himmel, blir det som regel is og glatt.

Gjennom sesongen har det vært folk på hyttene nesten hele tiden. Det er dager der det ikke er folk, men som regel stikker det innom en og annen – helt flere i følge. I motsetning til i «gamle dager» for 10-15 år siden, da det i helgene og spesielt lørdagskvelden kunne være temmelig mange folk.
Blåfjellenden hadde ofte over 50 gjester natt sil søndag, og da var det bare den gamle hytta. Annekset kom i 2007. Den gamle hytta tar fint nesten 30 gjester – uten at det blir spesielt trangt. Det er ikke en gang nødvendig å legge madrasser ut over stuegulvet.

Annekset klarer 24 stykk, og jeg har ikke sett madrasser på gulvet i stua noen gang. (Det hender det ligger noen i benken, men det er jo greit.)
Tilsammen har hyttene 50 sengeplasser. De fleste er på madrass på hemsene, men det er nesten like greit som å ligge i en seng. 14 av plassene kan bestilles. Det betyr at langt over 30 plasser står klar til å ta i mot folk som komme rekende – uten bestilling.

Det var ikke trengsel denne fredagen. Da jeg kom til hytta var det en person. Vi fikk den gamle hytta for oss selv til langt på kveld.

Det kom tre karer fra Hunnedalen i 7 tiden. De fikk annekset å boltre seg i. Nå hadde det ikke vært folk på annekset den siste uka. Det var både kaldt og det manglet vann. Gutta måtte ordne opp selv om det var mørkt ute. Det tok nok litt tid før den gode varmen kom inne.
For oss i den gamle hytta, var det enklere. Det var vann i bøttene og nesten varme i ovnen. Det var ikke mange timene siden forrige gjester hadde forlatt hytta.

Fredagskveld på Blåfjellenden sent i sesongen er litt spesiell. Det hender ganske ofte at det kommer folk sent. Noen ganger så sent at jeg har gått og lagt meg...
Denne gangen kunne vi høre folk ute i gangen rundt klokka 10. Det var far og sønn som kom. Sønnen var 7 år, og så avgjort i godt humør. De hadde brukt noen timer innover, og en god stund hadde hodelyktene vært i bruk.

Værmeldingen lød på regn for lørdagen. Både gutta i annekset og far og sønn ville til Sandvatn. De fikk nok det lette regnet rett i ansiktet, men vinden fra kvelden før hadde løyet, så turen til Sandvatn gikk antakelig greit.
Jeg møtte ingen som skulle til hytta på min vei mot Hunnedalen, men jeg tror ikke hytta står tom for det. Det er fortsatt helt greit å ta turen innover, men jeg ville hatt med hodelykt – mørket kommer tidlig.

13.10.2019

Høsten er nesten over på Blåfjellenden.


Regn betyr lite snø og frost.

Dårlig vær hindrer ikke folk fra å besøke Blåfjellenden. Spesielt ikke i høstferien. Denne fredagen var det folk på hytta da jeg kom. Selv om jeg trodde det ville bli nok en ensom tur.

Det var ingen bestillinger, men så var ikke værmelding god heller. Når YR melder regn og vind, er det ofte få på tur i heia. Og jeg blir alene på Blåfjellenden, som forrige helg.

Denne fredagen var det egentlig ingen grunn til å holde seg hjemme. Selv om værmeldingen var dårlig, så ble det helt greit vær på turen innover. Nå var Fossebekken stor, og gikk hvit, men det var greit å komme over. Jeg måtte kjapt ned i vannet med en fot, men uten å bli våt.
Det var lukt av brent bjørk en stund før jeg kom til hytta. Noen hadde fyrt opp. Denne gangen var hytta varm og det var mulig å begynne å tørke klærne med en gang.

Mor og datter hadde tatt turen innover til Blåfjellenden på torsdagen. Meningen var å fortsette til Sandvatn og så til bilen. De fant fort ut at Blåfjellenden er et flott sted og bestemte seg for å bli værende et par netter.
Torsdag hadde de kommet til varm ovn og koselig hytte, men ingen hadde skrevet seg inn i protokollen. Det er dessverre noen som benytter anledningen til et rimelig opphold når det ikke er andre til stede.

Det ble et par hyggelige timer før vi kunne høre det dundret i døra. 5 jenter – alle fra samme familie, på sin årlige tur. De hadde gått fra Hunnedalen tidligere på dagen, og tatt en tur opp om Grønanuten. Fra Stølsro var kursen lagt omtrent rett mot toppen. Bratt enkelte steder forsto jeg...
Jentene hadde bra utstyr, men i regnet var mye blitt vått. Det ble tørking av klær. Og fyring i ovnen. Da gradestokken nærmet seg 30, måtte det lufting til. Varmen holdt seg hele natta, og selv på morgenen ble det ikke fyrt.

Jentene ville opp til toppen av Blåfjellenden, før de ville videre mot Sandvatn. Turleder var en av de som holdt i god stand og ville selvsagt besøke «sin» hytte. Gjengen tok ut på morgenen i et skikkelig regnvær. Det virkelig sprutet opp fra bakken. Nå holdt det verste regnet opp ganske snart, og de fikk antakelig en grei tur over heia. De hadde i hvert fall «været» bakfra, og det er mye bedre enn å få regn og vind i ansiktet.
Med god hjelp var det enkelt å få hytta i stand til nye gjester. Det var helt greit å jobbe litt. Ute var det slagregn og dårlig vær. Vi som ville tilbake til Hunnedalen ventet til omtrent elleve, før vi snørte skoene og tok fatt på tilbakeveien.

Det regnet, men så avgjort ikke slik det gjorde på morgenen. Både vaet i toppen av bakken og Fossebekken var større enn på fredagen.
Det kom i mot først et par og litt senere nok et par. Disse fire ville inn til hytta for en natt, og de spurte om det var mye vann. Og mye vann var det jo.

Jeg tror ikke at det bare blir disse på hytta, men antakelig blir det ikke så mange som forrige helg. Da hadde begge hytten 32 gjester.
Det er fortsatt greit å komme inn til hytta, men vinteren kan komme brått.

05.10.2019

Første frostnatt på Blåfjellenden.


Frost og is og mange folk på hytta.
Vi er i oktober. Sommersesongen er nesten slutt. Når vi vender til neste kalenderblad – november,- kan det være så pass mye snø og vinter at det ikke er helt lett å komme innover mot Blåfjellenden.

Fortsatt er det høst. Det er blader på bjørkene. Myrene er gråbrune. Småfuglene er nesten borte, men noen få linerler flyr fortsatt rundt. På vei innover fredagskvelden var det snø i lufta, men ikke frost.
Da det klaret opp og ut over kvelden ble det kaldt, og frosten kom snikende. En fantastisk stjernehimmel, gjorde et besøk på uthuset nesten til en «opplevelse». Det trakk fra øst, og da temperaturen kom under null, ble det litt utrivelig å være ute.

Hytta var som vanlig tom da vi – broderen og jeg, kom fram i sekstiden. Det var bare 10 grader inne, og da hadde sola stått inn de store vinduene en times tid eller så. Det ble bålfyrt....
Det var bestilt sengeplasser, så vi regnet med å få besøk av andre ut over kvelden. Rett før det mørknet – i åttetiden, km det en amerikaner. Han hadde forsøkt å gå mot Sandvatn, men snudde på grunn av snø og vind i mot.

Vi fikk en hyggelig stund vi tre Karen var fra «prærien» og var vandt med å gå, men vårt lokale terreng var likevel en utfordring. Han var fra en sauefarm og de var, som her i Norge, vandt med å bringe sauene opp i fjellet om sommeren for så å ha de hjemme få farmen om vinteren.
Når vi også hadde andre ting felles, som fjell, tur og friluftsliv, ble det en kjekk kveldsstund.

Lenge etter at det hadde blitt mørkt, dundret det i døra. Det var 8 stykker. En fellestur fra DNT ung – voksengruppen var ute og gikk. Det ble plutselig liv og røre i hytta. Fullt av folk, mat som skulle lages og klær som skulle tørkes.

Voksengruppa i DNT-Ung er ganske fersk, og var (tror jeg) på sin første tur. Gruppe hadde i hvert fall ingen problemer med å finne seg til rette.
På morgenen ble det et lite kurs i kompassbruk – flaks at noen hadde glemt kompasset og at det kom i bruk.

Gjengen ville mot Sandvatn, og tok av gårde litt ut på dagen. Da var det fortsatt frost i bakken og greit å gå bortsett fra at gangveiene var svin-glatte.

Vi tok mot Hunnedalen, og det ble mange stopp for å prate med folk som kom i mot. En god del på dagstur, men flest på vei mot hytta og overnatting før retur til bilen.
For oss som gikk mot Hunnedalen var det nesten vinter. Det trakk kaldt fra sør og vi fikk den lille trekken midt i ansiktet. For de som gikk innover heia var det adskillig bedre. De fikk trekken bakfra, men også sola i nakken.

Enkelte plasser var det glatt. Der det dagen før hadde rent vann, var det når is. Vi måtte ut av stien og gå i terrenget et stykke, men det var helt greit å komme fram.
Det var en fantastisk dag, med sol og blå himmel. Det var vinter på toppen, men da vi kom nedover lia mot Hunnedalen i sola, ble det ganske varmt. En flott tur sent i sesongen.

28.09.2019

Alene på Blåfjellenden


Sent i september med dårlig værvarsel.

Egentlig burde jeg ikke nevne at jeg var alene. Det er så pass greit å få lov til å være for meg selv på hytta at jeg virkelig setter pris på de gangene det ikke er andre enn meg på hytta. Denne fredagen var alt lagt til rette for en ensom kveld og natt.

Ingen bestillinger, dårlig værvarsel og senhøst. Bestillingene er egentlig greie. Det er sjeldent nødvendig å bestille plass på fredagskvelden. I tillegg er det, for mange, vanskelig å komme inn til klokka 19 da bestillingen «går ut». Å dra etter jobb, betyr start fra Hunnedalen tidligst i femtiden, og da er det for mange vanskelig å være inne før klokka 19.
Dårlig værvarsel, er også vanskelig å få gjort noe med. For egen del har jeg gjennom noen år - 25-30 eller deromkring, erfart at med vind fra øst eller sør, så stemmer værvarselet bedre om jeg sjekker mot Sirdal. Med vestavind, er det vestlandsvær som gjelder.

På vei innover fredagsettermiddag, var værmeldingen ikke helt grei. Vind og regn. Det stemte for så vidt, bortsett fra at med vind bakfra, så blir nedbør mye enklere å forholde seg til. Og det var fint lite nedbør fredagsettermiddag. Jeg fikk en helt grei tur, men vann og sorpe var det mye av.
Mørket kommer tidligere og tidligere. Spesielt om det i tillegg er regn og skyet. Det ble vanskelig å lese rundt halv åtte. Det var nok fortsatt lyst nok til å gå ute, men skumringen kommer fort på.

Inne var det nødvendig med lys og hodelykt. Det er lett å glemme lykt, når sommeren har gått uten at det omtrent har vært mørkt i det hele tatt.

Siden jeg hadde sosiale forpliktelser på ettermiddagen lørdag, ville jeg tidlig avgårde. Jeg våknet i 6 tiden, og alt klokka 7 var det greit lys ute.

I hele år har jeg trodd at besøket i sommersesongen 2019 ville bli bedre eller i det minste like bra som i 2018. Nå, i slutten av sesongen, er det bare å innse at besøket nok ikke blir like bra som i fjor.
I stede for 1500 overnattinger, tror jeg det ikke blir mer enn ca 1400. Det blir i så fall omtrent 100 overnattinger mindre enn i 2018.

Det er ikke lett å si hva som gjør at besøket går opp med 100 overnattinger – eller går ned med tilsvarende tall. Det er lett å skylde på været, men når vi vet at bare en skoleklasse (som måtte overnatte ute,) utgjør 30 overnattinger, så virker det mer som tilfeldigheter enn noe annet.

For egen del forsøker jeg å gjøre en innsats med renhold og rydding. Det er dessverre ikke alle som tar sin del av fellesarbeidet med å holde en hytte i god stand. Vask og rydding er nødvendig - hver gang.
Nå hadde jeg ikke noen grunn til å klage på de siste som hadde besøkt hytta. Det så både rent og ryddig ut da jeg kom. Det blir likevel alltid en haug å sope opp i feiebrettet etter at gulvet er tatt en runde – uansett hvor lenge det er siden sist dette ble gjort.

Jeg er ikke sikker på om det vil komme gjester på lørdag, Noen senger er bestilt, så hytta står neppe tom.

23.09.2019

Høstdager med sommertemperatur på Blåfjellenden.


Lørdag og søndag sent i september.

Vi nærmer oss slutten av september. På Blåfjellenden varer sommersesongen ofte til slutten av oktober. Sommeren derimot varer ofte bare til august. Denne helga varslet YR sol og sommer.

Med godt værvarsel blir det ofte mange folk på Blåfjellenden. Med fint høstvær,blir det ofte enda flere. Hva da med fint sommervær i slutten av september?

På vei innover mot hytta på fredag, mente jeg å kunne se ferske spor. Jeg trodde derfor at det ville være folk og at det var fyrt opp i ovnen. Jeg kom til tom hytte. Nå var ikke fredags været direkte sommerlig. Sommeren skulle komme på lørdag.
Jeg tok innover for å få oppleve en sommerlig og strålende sommermorgen på Blåfjellenden, muligens for siste gang denne sesongen.

Det var bestilt senger for natt til lørdag, men det har hendt at folk som har bestilt ikke dukker opp. Siden det var to fulle rom som var bestilt, mente jeg at i hvert fall noen ville komme.
Det å være alene på Blåfjellenden noen timer er bare kjekt. Denne gang tok jeg inn på den gamle hytta. Den har fått nye vinduer siden sist jeg lå der, og i tillegg er terrassene og benkene utenfor fornyet.

Inne er det kommet opp en skohylle i skuten, og rekkverk på trappa opp til hemsen. Forbedringer som det likevel vil ta tid å bli fortrolig med – for en som har vært på den «gamle» hytta noen hundre ganger – muligens opp mot 500 ganger opp gjennom årene. Alle endringer er «vanskelige»....
Det kom først to jenter litt ut på kvelden. De la seg til i telt et lite stykke fra annekset (og forsynte seg av ved til bål, som brant ut utover kvelden.) Jeg burde nok ha fortalt jenten at veden koster 5 kroner kiloet, og er for STF`hytter.

Litt etter kom det to jenter til. De valgte å ta inn på annekset, og fikk det for seg selv den kvelden og natten. For egen del gikk jeg og kikket etter folkene som hadde bestilt. Først etter at det hadde blitt mørkt kom det en gjeng fra Hunnedalen. Da var klokka over halv ni.
Det var en familie på 5 som kom. De hadde startet innover i femtiden, og var forberedt på at rommet kunne være opptatt. Med ingen andre på hytta, gikk det greit å installere seg på et firemannsrom med en madrass på gulvet.

Litt senere – en god stund etter at det hadde blitt skikkelig mørkt, kom den andre familien. Begge familiene var sammen på sin årlige tur til en hytte, og ville bli i to dager. De fikk antakelig noen riktig flotte dager på fjellet.
Ikke overraskende var det mange som ville til Blåfjellenden for en flott høsthelg – med sommertemperatur. Det kom et par fra Hunnedalen på dagstur, og det kom folk ned bakken da jeg begynte på tilbaketuren.

En hel gjeng med ungdom (antakelig over 30, men fortsatt ungdom) var på vei. Først tre karer, resten et godt stykke senere. De siste hadde startet etter de første...

Lengre nede møtte jeg mor med to små unger. Den eneste «familien på vei, men det var jo to andre familier med unger på hytta allerede. Nedover mot Hunnedalen kom mor og datter (håper jeg ikke tar feil...) Jeg måtte få med at den yngste hadde ny sekk.
Litt lengre nede kom to andre jenter. Det var de som hadde bestilt hunderommet. Med de var alle som hadde bestilt kommet, mente jeg

Helt sist kom det et par – i skikkelige sommerklær – de mente også at de hadde bestilt, men i følge min opptelling var alle alt på plass. Jeg håper det går seg til.

17.09.2019

Til Blåfjellenden i dårlig vær.


Mye regn og mye vind. Fidjadalen antakelig "stengt".

Til Blåfjellenden to ganger i samme uke? Bestyrerinnen mente hun aldri hadde vært innover to ganger i samme uke tidligere. Da var det muligens greit at vi tok turen.

Etter at vinduene var skiftet fikk jeg bare tid til å støvsuge hytta. Det trengtes også en grundig vask av hyller og skaper og på kjøkkenet. Alt som ikke støvsugeren hadde fått gått over, var dekket med et fint støvlag.

Bestyrerinnen var klar på at her hadde vi en oppgave. YR hold på å ødelegge hele opplegget. De meldte bare drittvær framover. Vi studerte varselet i detalj, og kom til at det ville være mulig å gå inn på lørdag og tilbake på mandag – uten for mye regn og vind.
Denne gang stemte timevarselet til Yr omtrent på minuttet. Regnet holdt opp klokka 12 på lørdagen og begynte igjen litt ut på dagen, men med skikkelig tungt regn fra 6. Nøyaktig som varslet. Klokka 6 var vi i hus og hadde hengt klærne til tørk.

Vi var ikke alene. På den gamle hytta var det to nederlendere. De var på sin årlige hytte til hytte tur. Denne gang til Sandvatn og Blåfjellenden. På annekset sammen med oss var det tre polske karer. Litt uerfarne. De hadde gått fra Langavatn og brukt 5 timer, og tenkte seg ned til Mån.
Nå kom det så mye regn at Fidjadalen antakelig var «stengt». Elva ned forbi hytta gikk hvit, og fossen i Noredalsånå gikk uten skille i midten. Begge gode tegn på at turen ned Fidjadalen er vanskelig.

Det er vanskelig og farlig å komme forbi, rett før Fidjafossen, ved stor vannføring. Her går stien bare noen få meter fra fossekanten – ute i elva ved mye regn. Vannstanden kan stige så pass at stien går nede i vannet, og kan gå over knehøyde. Lengre nede ved Grønatjødnet kan også elva, som vanligvis går nede i ura, gå så pass høy at stien forsvinner i alt vannet.
Heldigvis fikk vi overbevist våre polske gjester at det mest fornuftige var å gå til Hunnedalen. De fikk likevel en heftig tur i styrtregn og sterk vind opp mot liten storm. Med søppelposer som regnfrakker.

Før vi startet oppover mot Hunnedalen på lørdagen, sjekket jeg bestillingene, og det var bestilt fire senger på rom nummer 1. Vi kikket etter gjestene. Lørdag var jo ikke været så helt galt. Ingen dukket opp. De to nederlenderne ble alene på den gamle hytta den natten.
Nå viste det seg også at de polske gjestene ikke helt hadde fått med seg reglene for besøk på turistforenings hytter og hva hyttene kunne stille med. De trodde at plass på madrass var gratis – som i Polen. ( jeg har ikke kontrollert dette.) Og de trodde Blåfjellenden var selvbetjent – med mat. Heldigvis har jeg et lager, og kunne gi karene både middagsmat og noe å spise til frokost.

Natt til søndag var det bare Bestyrerinnen og jeg som lå og lyttet til vinden som ristet i hytta og til regnet som smalt på ruta.

Vi forlot hyttene på mandagsmorgen. Da var begge hyttene rengjorte og ryddige. Klar for nye gjester.
De var alt på vei innover. Nesten ved Saftbekken kom det en gjeng i mot. De ville inn til hytta og videre til Sandvatn dagen etter.

Uten å ha kontrollert det, eller snakket med noen, har jeg en sterk mistanke om at de ble to netter på Blåfjellenden. Så dårlig var egentlig været både resten av mandagen og på tirsdagen.

12.09.2019

Nesten ny hytte på Blåfjellenden.


Masse ting er ordnet og erstattet.

Denne uka har stor sett blitt tilbrakt på Blåfjellenden. Vi, det vil si en hel gjeng med arbeidsfolk, bestyrerinnen, broderen og jeg, skulle jobbe. For Bestyrerinnen,broderen og jeg betød dette dugnad.
Alle og alt ble fraktet inn med helikopter. Det slår tre timers fottur ned i støvlene. Vi var inne på litt over tre minutter.

En kjekk tur bokstavelig talt, over heia.
Alle vinduene i den gamle hytta skulle skiftes, i tillegg ville det bli gjort en del andre småting som nok også vil ta tid for de som jobbet.

Broderen jeg jeg fikk på plass 160 sekker ved. Det ble mange vendinger med vedsekker for uthuset var fullt. Nå er det i hvert fall ved nok for minst et år...
Fjoråret viser at det ikke er sikker veden kan komme inn med snøscooter. Vær og vind og snø bestemmer.

Inne på hytta var et av rommene i bruk. Det var folk på besøk. En engelsk jente hadde tatt turen inn til Blåfjellenden for å se seg rundt. Hun var på dagstur, og var noe overrasket da hun kom tilbake til en hytte hvor vinduene manglet...
I tillegg kom det en jente til fra Hunnedalen. Hun var bare på en liten overnattingstur, og ville tilbake til Hunnedalen dagen etter.

Vi, det vil si Bestyrerinnen, lager gjerne komler på Blåfjellenden. Siden vi, det vil si Bestyrerinnen, skulle stå for maten til arbeidsfolkene, ble menyen - selvsagt - komler. Vi, det vil si Bestyrerinnen, mente det ville være nok mat til flere enn arbeidsgjengen og oss, så jentene fikk også tilbud om middag.
Vi var tilsammen 10 stykker rundt bordet. Jeg vet ikke hvor mange komler Bestyrerinnen laget, men alt gikk med. Og som alltid, alt av stekt bacon, kålrabistappe og grønsaker for også. Jeg tror likevel at det var akkurat nok. Godt beregnet – av Bestyrerinnen.

Det kom 30 stykker i retning fra Sandvatn på tirsdagen. Vi viste at alle sengene som kunne bestilles, var bestilt og at det ville komme folk, men 30....

Det var en klasse fra Sola videregående som var på tur. De hadde heldigvis fått beskjed om at hovedhytta var ute av drift, og fått ordnet seg. Det hadde blitt litt kaos med 38 på annekset. Der er det plass til 22-23 stykker til vanlig. Det hadde muligens gått med 16 stykker liggende på madrass i stua. Heldigvis ble det ikke nødvendig å prøve.
Det kom også to karer springende forbi. De hadde startet i Hunnedalen og skulle til Mån. Inn til Blåfjellenden hadde de brukt en time, noe som er god tid, og de regnet med tre og en halv time totalt.

I tillegg til nye vinduer, ble det laget nye terrasser både rundt den gamle hytta og ved annekset. Disse vil antakelig bli flittig brukt om bare sola viser seg og temperaturen kommer over ti grader. Det er også kommet ny dør i skuten.
Noe som antakelig vil bli lagt merke til og muligens brukt, er takrenna over skuten som samler opp regnvann. Vi satte bøtta under utløpet og den ble full på noen få minutter. Det kom vann i hytta omtrent uten bæring.

I skuten er det kommet skohyller og inne i stua har trappa opp til hemsen fått rekkverk. Nå mangler det bare å pusse opp gulvene, så er hytta omtrent så god som ny.

Nå er hytta i god stand og det vil være nok ved til vinteren.