Ferietur i regn til Blåfjellenden.

Folksomt på hytta, selv om det regnet.

Det er alltid kjekt å komme til Blåfjellenden. Denne gang var det en både våt og kald tur innover fra Hunnedalen. Da var det ekstra bra at annekset var varmt og at det var vann i bøttene. Det tok ikke lang tid før jeg hadde fått på varme og tørre klær og satt med varm te og noe å spise. En virkelig grei ting der og da.

Det regnet bra da jeg gikk innover, likevel var jeg ikke alene i heia. Nesten nede ved bilen, kom det en gjeng blide jenter i mot. De hadde hatt regnvær, og selv om det var regn og vind, var denne gjengen i god humør. Gjengen hadde vært på en flere dagers tur, og hadde bare noen få meter igjen før de kunne ta fatt på bilturen mot «sivilisasjonen».

Litt lenge inne kom det fire stykker til i mot. De hadde heller ikke mistet humøret, men så mye mer våte ut. Heldigvis var også denne gjengen nesten ende ved bilen, og der håper jeg det var tørre og varme klær.

Det var alt kommet folk, da jeg kom fram. En familie på fire, og ungene var i gang med ludo. Et greit spill inne, når det regner ute. De var på ferietur og ville mot neste hytte dagen etter.

Litt senere kom nok en familie. De hadde startet samtidig med meg, og fått noe mer regn på seg. Det hang våte klær i flere lag rundt ovnen da alle hadde fått på tørt. Også denne familien var på ferie, og satset på å nå Sandvatn dagen etter.

Nå var det ikke bare vått, det blåste også, og temperaturen var rundt 7-8 grader øverst. Jeg syntes det var «surt# og de minste ungene må ha hatt en tøff tur – uten å klage.

I syv-tiden kunne jeg se to skikkelser som vandrende nedover dalen. Jeg trodde først de kom fra Flørli, men det viste seg at de hadde gått fra Langavatn. I regn og vind,og med mye sorpe i stien.

To voksne jenter fra Sauda, som hadde vært ute i dårlig vær før. De hadde gått tur sammen i mange år, og vi fikk en hyggelig kveld med prat om hytter og fjell.

Det ble en fuktig morgen også, og selv om vinden løyet ut over dagen, blåste det fortsatt da jeg tok ut i tolv-tiden. I lett regn, men i toppen av bakken mot Hunnedalen, kunne jeg ta av jakken. Det ble opphold nesten ned mot bilen.

Jeg møtte ikke et menneske før jeg var helt nede i hyttebyen i Hunnedalen. De første som om i mot var en gjeng på 17 stykker som var på vei mot hytta. De ville også til Sandvatn og så tilbake til bilen.

Jeg lovet å ta med navnene på de tre familiene, voksne og unger, som skulle på tur, men - selvsagt – har jeg glemt ett av navnene.... Alderen antar jeg.

Litt lengre nede kom det nok en familie – svenske, som ville inn til Blåfjellenden og tilbake. Med alle disse ville det bli folk på hyttene denne natta.

Det er alltid hyggelig å se at det er folk som vil på tur til Blåfjellenden, og denne dagen var det mange.

Blåfjellenden i begynnelsen av juli.

Mye flott ungdom i heia.

Det er sommer i heia, selv om det ikke var sommertemperatur med bar 12-13 grader og med en vind som gjorde det kaldt. Det var ikke snakk om kortbukse-vær, heller om hvor mye av vinterklærne som måtte tas med.

Midt i uka, fra onsdag til torsdag, er det ikke alltid folk på hyttene, men denne sommeren vil det være hyttevakt sammenhengende til ut i august, om jeg ikke tar feil. Jeg møtte hyttevakten, sammen med to andre jenter, da jeg gikk innover. Sykdom gjorde at hytta ville være uten vakt den helga.

Det var folk på hytta da jeg kom. En tysk familie hadde vært på hytta i en natt og ville være en natt til. Meningen var å gå til Sandvatn dagen etter, men spora mot Hunnedalen mente jeg viste at de hadde gjort turen litt kortere enn planlagt.

Jeg hadde med litt «snadder» til hyttevakten – som ikke var der. Litt brød og noen skoleboller. Jeg vet hvor godt det smaler med ferske bakervarer etter noen dager med gammelt brød. Tyskerne satte vist pris på gaven.

På vei innover traff jeg også jenter på langtur. De hadde startet ved Lyseveien og var på vei mot Tomannsbu, og hadde Kvitlen som siste hytte på turen.

Det kom flere tyskere i løpet av kvelden. Fra Mån kom det et par. De hadde startet tidlig og brukt dagen oppover mot Blåfjellenden. Selv om de hadde brukt mange timer var de i god form da de kom fram. De hadde tidligere fartet verden rundt på motorsykkel, og kunne fortelle en del kjekke historier fra turen. Dagen etter bare det ned til Eikeskog igjen. Jeg tror det gikk raskere enn turen oppover.

Selv om det var overskyet ute, ble det ikke tent lys den kvelden, og kvelden gikk for – i godt selskap.

Det kom også to kjekke jente fra Hunnedalen. De skulle egentlig «besøke» hyttevakten, men siden hun hadde tatt ut, fikk de klare seg selv. Som plaster på såret hadde hyttevakten satt igjen en halv flaske. Om det var innholdet av flaska som gjorde utslaget, er jeg usikker på . En halv flaske er ikke mye, men jenten fant seg god tilrette, og var i godt humør.

Litt småregn og vind på morgenen gjorde at jeg valgte å ta mot Hunnedalen litt ut på dagen. Klokka ble over et før jeg kom meg avgårde. Da hadde jeg ryddet og rengjort begge hytten, som da var klar for nye gjester.

Og siden jeg startet sent på dagen møtte jeg noen av gjestene. De på vei mot hytta og jeg på vei mot Hunnedalen. Jeg møtte alle nede ved Fossebekktjønnene, før de hadde kommet opp i høyden. De vill få litt tøffere forhold enn det jeg hadde hatt over heia. Vinden sto fra nord, og det virket som om den tok seg opp.

De siste jeg møtte var tre gutter – med store sekker. De skulle ligge på hytta, men jeg spurte om de skulle ligge i telt. Sekkene var ganske store...

Nå viste det seg at jeg hadde truffet en av karene før, og vi fikk en hyggelig prat før de fortsatte oppover, og jeg nedover mot Hunnedalen.

Det var mange bestillinger. De fleste sengene + noen madrasser ville være i bruk den natten, men selv om mye var bestilt ville det fortsatt være plass til flere.