Tidlig sesongåpning . men fortsatt fenner og snø.
Endelig er sommersesongen i gang. Det ble tur til
Blåfjellenden med overnatting fredag til lørdag.
Det er selvsagt fortsatt snø på de vanlige plassene, og det «vanskelige
partiet» i ura ca halvveis inn er fortsatt dekket av snø, men jeg hadde ikke
problemer med å komme inn.
Nå hjalp jo finværet – selvsagt, men tilbaketuren på
lørdagen gikk i regn.
Det er omtrent ikke snø i stien før ved Fossebekken – en fonn
som må forseres, men ellers er det mulig å gå rundt fennene. Oppe i høyden er det fortsatt godt med snø,
men ikke skiføre, som det var i forrige uke. Og snøen smeltet fort. Det var
tydelig mindre snø enkelte plasser på tilbakeveien i forhold til på veien inn.
Det hadde vært en god del folk inne på hytta sidden påske.
De fleste nå i mai. Det var blant annet en hel gjeng fra England. I følge Folk
som hadde truffet disse «utlendingene», så var de kommet med fly, tatt drosje
opp i Hunnedalen og startet på tur – med truger…
Det er tøft å ta ut i mai
Nå var gjengen heldig med været, så jeg tror de fikk en fin tur.
En del av de besøkende hadde kommet opp dalen fra Mån. Der
har det vært snefritt siden tidlig i mai. Nå er det en ganske tøff tur, men i
godt vær går det greit.
Og denne fredagen kom det en kar opp dalen. Jeg ble ikke
alene på Blåfjellenden den natten. Hyggelig selskap er noe av det som drar meg
opp i heia. Vi tok følge mot Hunnedalen, og fikk en kjekk tur over heia – på tross
av regnet.
Før jeg tok ut på fredagen, sjekket jeg om det var bestilt
sengeplass. Natt til lørdag var ingen senger opptatt, natt til søndag var alle
tatt. Det ville altså være adskillig flere på hytta neste dag.
Jeg lurte selvsagt på hvem som hadde bestilt sengene. På
lørdagen, da vi kunne se ned i Hunnedalen, kom det et stort følge imot oss. Det
var gjengen med bestillingen. 16 stykker
barn og voksne – på vei mot Blåfjellenden – tidlig i sesongene.
Gjengen var i godt humør, på tross av været. Og de fikk
sikkerten grei tur innover.Noen av gutten var svært ivrige. De ville ha bildet sitt på
bloggen…
Lengre nede traff vi en annen - litt mindre – gjeng. Det ville bli liv på
Blåfjellenden den kvelden.