Peanøttkjeks på Blåfjellenden

Oppskriften:

Gjennom mange år har Bestyrerinnen tatt med peanøttkjeks til Blåfjellenden i påsken. Disse har så blitt tilbudt dagsturister som kommer til hytta – sammen med kaffe. Mange har satt pris på å få en liten kjeks til kaffen, mange har gitt utrykk for at peanøttkjeksen er god.

Vi har også fått spørsmål om oppskriften, og omsider har Bestyrerinnen funnet fram et gammelt ark og notert ned denne.

Nå er jo ikke bloggen en «matblogg», men i dette tilfellet gjør vi en liten vri og et unntak. Her er oppskriften, til glede for noen, og til ergrelse fro andre. Peanøttkjeksen er uansett god og enkel å lage.

Våre barnebarn har glutenallergi, så i våre kjeks blir hvetemelet erstattet med potetmel. Barnebarna synes også kjeksen er god....

Peanøttkjeks

75 g smelta smør

3 dl små havregryn – gjerne glutenfrie

2 dl sukker

1 ts vaniljesukker

2 ts kakao

1 ts bakepulver

2 ss kveitemjøl – evt. Potetmjøl for at de skal bli glutenfrie

1 egg

1 pose peanøtter 250 g – ta de oppi en plastpose, kjør over med

kjølve slik de deler seg litt

Settes på med skei – flyter litt utover

Steikes ca. 10 min – 200 grader

Påsken 2024 på Blåfjellenden - med regn og vind.

En påske litt utenom det vanlige.

For Bestyrerinnen og meg betyr ikke påskeoppholdet på Blåfjellenden at det bare er i forbindelse med komlene på skjærtorsdag at vi jobber. Det er en del andre ting som også må gjøres.

Nå håper vi alltid at været tillater dagsturister innover, og at det også blir mulig å sitte ute i sola noen timer. Det er virkelig flott å kunne ta i mot folk som kommer, og vi prøver å ha kaffen klar.

Mange som tar turen til Blåfjellenden i påsken, har gjort dette til en tradisjon, og vi har truffet de samme folkene mange ganger opp gjennom årene. Vi har blitt kjent med mange kjekke mennesker på den måten.

Værmeldingen for påsken var mildt sagt elendig, men mandag da vi kom inn, skulle være bra. Med start fra Hunnedalen i ti-tiden var vi i gang med jobbingen alt rundt 11. Det var å få tatt av alt sengetøyet, som sto først på programmet.

Det kom et par på dagstur. Folk vi kjente godt, og vi tok oss selvsagt tid til en lang prat, og fikk anledning til å åpne kakeboksen med peanøttkjeks som Bestyrerinnen lager – og som er tradisjon.

Denne dagen ble det også tid til å sitte utenfor med te og skoleboller. Slikt hører med første dagen på hytta. Det ble varm og flott, og vi håpet på flere slike dager, men....

Det kom en kar ut på dagen, og tok inn på hovedhytta. Det var også en kar jeg hadde snakket med før, og han hadde vært tilsyn på Tomannsbu, så vi hadde litt å prate om. I 7-8 tiden på kvelden fikk jeg tatt et bilde omtrent da sola forsvant bak fjellene i nordvest.

Det var siste glimt av sol på nesten tre dager. Regnet kom om natten og det ble mye nedbør resten av påsken. Vi fikk sagt god tur på tirsdag morgen, til han som hadde vært på hovedhytta, og det var også det siste vi så til folk før de første gjestene til komlemiddagen kom.

Det ble regn og vind, og jobbing inne på hyttene. Det tar faktisk tid bare å få på plass alle tingene som har kommet inn, og som skal brukes frem til neste påske.

For Bestyrerinnen besto mye av arbeide å få på putetrekk og dynetrekk på omtrent 50 senger. Det blir lange armer – og dager, av slikt. Godt jobba.

I tillegg ble vinduer vasket og det ble ryddet i hyller. For min del bestyrte jeg støvsugeren. Det tar tid å gå grundig gjennom både uthus, skuter og hytter. Forskjellen før og etter er merkbar. Etter noen år med støvsuging, er det også mindre spindelvev å se.

I tillegg til alt dette kommer også jobben med å få på plass vann og ved, og å holde annekset ryddig, varmt og rent. Jeg kan garantere at gulvet ikke har blitt vasket (som det skulle) mange ganger i vinter eller på senhøsten i fjor. Vaskevannet var til å sette poteter i.

Hele torsdagen gikk med til å forberede og å få på plass alt til komlemiddagen, som etter planen skulle serveres klokka fem. Som vanlig (en annen tradisjon) ble vi forsinket. Denne gang på grunn av en tom gassdunk.

Klokka tre kiket Bestyrerinnen og jeg ut vinduet. Det blåste og regnet. Vi var enige om ingen ville ta turen innover i et slikt vær. Klokka fem var det ni stykker på hyttene utenom oss.

Vi fikk besøk av en kar på dagstur, også han en kar vi har truffet mange ganger, han kom samtidig med de første overnattingsgjestene. Også dette folk vi har hatt på besøk tidligere. Faktisk kjentfolk fra gamle dager, og som det er riktig kjekt å få fornyet kontakt med. Far og sønn, og dette året hadde de fått med en tredje kar – bror og onkel. De hadde også lokket med seg to andre – en kjekk kar og en like kjekk jente,

I tillegg til disse dukket det opp fire ungdommer på påsketur til Blåfjellenden og komlemiddag på skjærtorsdag.

Fredag ettermiddag var alt klappet og klart for å ta hjemover – om Inge Marton skulle dukke opp denne dagen, selv om vi egentlig skulle ta ut på lørdag. Det ble litt «venting».

Litt senere kom far og sønn til hovedhytta. De har gått påsketur sammen i noen år, og i år var det vi som var så heldige å få besøk. Nå hadde faren også vært turleder i STF, så vi hadde litt å prate om.

12 overnattingsgjester og tre på dagstur i hele påsken er ikke mye, men været får ta skylden for det dårlige oppmøtet. Det var ikke slutt på det dårlige været heller. Det regnet selvsagt på fredag, og på lørdag morgen. Da vi tok over heia var det opphold, men det var tett tåke. Vi kunne knapt se fra merkestikke til merkestikke.

På tross av været og manglende besøk hadde vi en kjempefin påske med virkelig hyggelige gjester på torsdagen.

Hyttene stå nå klar for sesongen og jeg håper at snøen forsvinner tidlig slik at sesongen blir lang. Det er virkelig kjekt å være på Blåfjellenden både sommer og vinter.

Komler på Blåfjellenden skjærtorsdag 2024

Dårlig vær og kjekke gjester.

Vi blir ofte spurt om hva som får oss til ofre tid og krefter på å servere komler til overnattingsgjester på skjærtorsdag år etter år. Det er ikke lett å svare på det spørsmålet. For min del var det nok ønske om å prøve å dra flere folk til Blåfjellenden på vinteren.

Etterhvert har det blitt en tradisjon, som så har en egenverdi. Det er kjekt å stelle i stand et måltid hvor vi spiser sammen med nye og gamle bekjentskaper. Det å dele et måltid, bringer ofte folk nærmere hverandre, og resultatet er ofte mange gode samtaler. Det er i hvert fall givende.

Noen har vært med oss i mange år, andre bare et par eller tre, men de møter trofast opp - for å spise komler på Blåfjellenden skjærtorsdag. Det er kjekt å komme tettere inn på fjellfolk.

Med NRK på besøk før påsken i 2017, fikk god reklame og mer besøk. Blant folk vi treffer i Hunnedalen, er komlemiddagen godt kjent og det er en ting som det blir snakket om. Totalt har det gitt flere besøkende til hytta.

Det er likevel ganske stor forskjell å hvor mange som finner veien innover mot Blåfjellenden på skjærtorsdag. I 2012 var det bare Bestyrerinnen og jeg som spiste komler. I 2013 kom det 40 stykker (ikke alle overnattet,).

2017, 2018 og 2019 var det 20 stykker tilbords, så kom Korona og ødela for 2020 og 2021. I fjor var vi 17 stykker, og for 2024 hadde vi med mat til langt mer enn 20.

Nå ødela været for at så mange ville finne veien innover heia skjærtorsdag. Det regnet omtrent hele tirsdag, onsdag og torsdag. Regn var en ting, men i tillegg blåste det så hytta ristet, og det var vanskelig å holde seg på beina utenfor hytta. Vi hadde så vidt litt blå himmel (for første gang siden mandag) på torsdag ettermiddag.

Klokka 3 skjærtorsdag, mente Bestyrerinnen og jeg at vi kunne bli alene på hytta den kvelden – uten andre gjester til komlemiddagen.

Det ble vi heldigvis ikke. Først kom to gamle kjente, med tredje mann på slep. De hadde sagt fra at de ville komme, og de trosset været torsdag. Nå hadde de medvind innover, og nesten opphold, mens det regnet skikkelig nede hos oss. I tillegg hadde denne gjengen fått med seg to andre som også kom inn litt senere.

Vi fikk også besøk av en gjeng kjekk ungdom. De hadde også vært heldige med været innover, og kunne nok ikke helt forstå at vi syntes de hadde gjort en virkelig flott innsats for å besøke oss.

Totalt ble vi 11 rundt bordet i annekset denne gang. Vi trodde jo vi ville bli omtrent alene, og at vi ville ha god plass i annekset.

Som vanlig var det Bestyrerinnen som sto for meste parten av jobben med å få komlene på bordet. Det er tross alt en hel del som skal gjøres, selv om vi denne gangen hadde «forenklet» enkelte ting.

Helt i tråd med tradisjonen, ble vi forsinket, og middagen ble ikke servert før kvart over fem. Denne gang var det en tom gassflaske som laget litt trøbbel.

Komlene var – som vanlig – gode, og det minket ganske kjapt i den store gryta. Vi hadde en liten i bakhånd. De komlene testet noen av gjestene på fredag morgen – kalde...

Det ble et usedvanlig hyggelig måltid, og med påfølgende kjekk samtaler. Mange av gjestene sa fra at vi nok måtte regne med at de ville dukke opp også neste år. Vi gleder oss alt til å treffe folkene igjen.

Blåfjellenden påsken 2024

Komler og rengjøring er planlagt.

Enda en gang, blir det påske på Blåfjellenden for Bestyrerinnen og meg. I mange å har vi dratt innover i påsken for å skifte sengetøy, ta en grundig rengjøring og – ikke minst – servere komler på skjærtorsdag.

Som vanlig, tar vi et lite værforbehold, men værmeldingen for dagene fram ti påskeaften, er ganske bra. Det skal være litt nedbør og litt sol, men best av alt, det er ikke meldt om vind.

For å kunne servere komlene på skjærtorsdag, er vi avhengig av transport inn. Vi regner med å dra innover på mandag, og slik det ser ut i dag,er det bra nok vær til at vi får med oss alle varene.

Eller vil påsken gå med til å få av det gamle sengetøyet og få på nytt. Gjestene i påsken er heldige slik. De kommer til rent og pent sengetøy, (men alle må ha med lakenpose eller sovepose likevel).

Bare for å ha alt på det rene. Vi drar innover på mandag, og på Blåfjellenden er det ikke dekning, slik at vi ikke kan se hvor mange gjester som kommer. Vi vil sjekke bestillingene før vi drar, og oppfordrer de som vil innover for å overnatte, og spise komler på ettermiddagen skjærtorsdag, om å bestille plass.

Nå har vi sagt at bordet står dekket og klar til gjestene klokka fem nok så mange ganger, og til nå har serveringen alltid blitt et kvarter forsinket. Vi får se hva som skjer i år....

Det har vært folk fra Stavanger Turistforening innover i forrige uke. De rapporterte om gode forhold, og nok snø. Veien inn til Blåfjellenden er kvistet, og det burde være greit å finne fram.

Nå har vi opplevd at folk har tatt feil vei i krysset mot Blåfjellenden og Sandvatn i Kringlekveven. Hold til venstre, så går det greit.

Både Bestyrerinnen og jeg ser fram til å måte folk på hytta. Vi har i mange år vært så heldig å få besøk av samme folkene, og etter hvert har det blitt en god gjeng som måter opp.

Vi håper på mange gjester. Blåfjellenden vil stå klar til å ta i mot alle som kommer.