31.10.2021

Mye vann og litt snø i stien mot Blåfjellenden.

Nesten alene, men fortsatt andre enn meg på hytta. 

Det kan lett bli siste turen innover til Blåfjellenden dette året. Selv om det denne gangen var både mildt og forholdsvis tørt – etter hvert. På vei innover torsdag, var det flom i Fossebekken, og jeg måtte vasse et par steg. Jeg kom også tørrskodd over vaet rett før bakken ned, men det takket være Gore-Tex og Gamasjer.

Det var ingen bestillinger denne dagen. Heller ikke var det bestilt noen senger for natt til lørdag eller natt til søndag. Jeg trodde jeg ville bli alene på hytta. Det var spor av folk i stien innover, men da jeg kom over kanten og fikk øye på annekset kunne jeg se det røykte av pipa. Det var folk på hytta likevel.

To stykker, et par fra Sveits. De var på tur rundt Lysefjorden. Helt i slutten av oktober. De ble litt overrasket da jeg fortalte at sommersesongen var helt på hell. Det kunne lett bli siste gang jeg var innover, fordi det ville komme is og snø. Paret ville til Flørli, og ta båten ut.

De hadde brukt mange timer fra Langavatn og ned til Blåfjellenden. Det hadde vært en stri tur, med vading opp til låret, og mye bløt myr. Stien mot Flørli er antakelig litt bedre bedre.

Det hadde vært en del folk på hyttene den siste tiden, men jeg måtte ta en runde med kost og fille i annekset. Det var ikke våte gulvfiller i skuten, og det var ikke vasket på en stund.

Noen hadde gjort en god jobb med å rydde og vaske i hovedhytta. Det så skikkelig bra ut. Da jeg gikk på fredag, var begge hyttene i fin stand for neste gjester. Selv om det ikke er bestilt plass kan det jo hende noen tar turen innover. Det er jo mulig å komme til hyttene uten å ha bestilt – som i gamle dager, før korona.

Selv om det muligens var siste gang for meg innover til hytta, vil det være folk frem til jul. Normalt vil det ikke komme skikkelig med snø før ut i januar. Jeg vet det er folk som har fast tur til hytta i november – med pinnekjøtt og god stemning.

Hytta står klar for besøk. Det er nok ved og stearinlys, og selv om det ikke er solcellestrøm på annekset, så er det jo greit med stearin lys.


Vi setter klokka tilbake til «vintertid» denne uka. Det betyr at kveldene blir korte. Det blir fort dårlig lys innendørs. Mørket vil komme alt rundt fem. For å unngå å gå med hodelykt må de fleste derfor starte fra Hunnedalen senest rundt 2.

Det er rundt det tidspunktet folk flest tar ut, men på fredager hender det at noen satser på å gå hele turen med lykt. De kan starte så sent som etter seks og er framme først i nitiden.

Jeg håper det blir mulig med en tur til innover. Værmeldingen for neste uke ser ikke håpløs ut. Torsdag/fredag vil det være (i følge YR) opphold og så vidt over null. Det kan bli en november tur dette året.

17.10.2021

Den første snøen dette året på stien mot Blåfjellenden.

To grader, vind og snø er surt.

Forrige fredag var jeg ganske alene på Blåfjellenden. Da var det egentlig ganske bra vær, og litt rart at det ikke kom folk til hytta. Det var bestilt sengeplasser. Denne uka lovet YR både regn og vind, men litt bedre vær torsdag/fredag.

Med en dårlig værmelding på torsdag, var jeg sikker på at jeg ikke fikk besøk. Det ble heldigvis ikke slik. Været hadde ikke skremt vekk alle. Det kom folk.

Den store endringen i forhold til tidligere, er jo at det ikke lengre er nødvendig å bestille sengeplass. For å være sikker på å få en seng, og ikke bare en madrass på hemsen, kan det være greit å bestille, men nå er det altså mulig å gå fra hytte til hytte uten å forhåndsbestille.

Det er i alt nesten 50 sengeplasser på Blåfjellenden. Halvparten er senger på «vanlige» rom, mens resten er på i alt 4 hemser. Det er god plass til mange, og som oftest får et følge ha en hems for seg selv om de velger å ligge oppe.

Det var kjekt å komme nedover bakkene fra Hunnedalen mot Blåfjellenden. Jeg kunne kjenne lukta av bjørk som brant. Lukta kunne bare komme fra pipa på hytta. Det ville være folk der, og det ville være varme i stua.

Det er alltid kjekt å komme frem, ekstra kjekt er det om det er varme i hytta. Spesielt om det er dårlig vær og klærne er våte. Jeg var forholdsvis tørr.

Det var folk i hovedhytta. Et par hadde tatt på seg jobben med å være hyttevakt fra torsdag til søndag. Det er virkelig flott at noen gjør en innsats for Stavanger Turistforening som hyttevakter. En jobb som egentlig er ganske grei. Det er å få besøkende på plass i rom og seng og passe på at det er ryddig og rent.

Denne gangen skulle hyttevaktene også foreta en opptelling av utstyret og forbruksartikler, slik at dette kunne komme inn i vinter. Det er helt greit å ha dopapir på plass.

Gutta som kom fra Sandvatn var ikke tørre. De hadde gått med været, både vind regn og sludd, midt i mot. Det hadde vært en kald og våt tur over Stutaheia mot Blåfjellenden.

Turen hadde startet fra Lyseveien og første dag gikk de til Sandvatn, og så til Blåfjellenden. Det var meningen å gå mot Mån og Eikeskog dagen etter. Det regnet skikkelig på kvelden og de ville ha fått en kald og våt dag. De valgte å gå mot Hunnedalen.

Hyttevakten kom en tur bort til oss på annekset. Vi fikk en hyggelig kveld, der alle var med i samtalen. Nettopp slik det skal være på en ubetjent STF hytte.

Om morgenen var det en periode med opphold og litt sol, men lenge før jeg tok ut var det igjen regn og vind. Nede ved hytta var temperaturen omtrent 4 grader og oppe i høyden ikke mer en et par grader.

Det ble skikkelig surt, med vind, lav temperatur og snø/sludd. Ikke helt det været YR hadde meldt, og jeg lurte på om de som hadde bestilt ville ta turen innover.

Jeg traff to jenter. De var på full fart opp bakken mot heia og Blåfjellenden. Jeg tror ikke de helt forsto hvor «forskjellig» vær de ville møte i forhold til de de hadde nede i bakken i le for vinden.

En liten stund senere kom to mødre. De spurte om jeg hadde sett jentene. De var bare 15 minutter foran. Og skulle jentene få gå på egenhånd, som de gjerne ville, måtte nok mødrene ta det litt med ro.

10.10.2021

Høst og skoleklasser på Blåfjellenden

Ikke tørt, men ellers greie forhold.

Heldigvis er det fortsatt mildt. Frost og kuldegrader er fraværende, men det kan se ut som om det vil bli kaldere ganske snart. Yr ville ha det til at fredag skulle det være en liten periode uten nedbør.

Det ble fort til at regnet skulle komme midt på dagen, og det vill bli mye våtere enn meldt tidligere. Innover heia ble det yr og småregn hele turen. Det kom ikke noe skikkelig regn, men det ble heller ikke skikkelig opphold.

Så lenge vinteren holder seg vekk, er det likevel greit å gå innover. Siden jeg hadde fått gjort en del forrige gang jeg var innover, var det ikke meningen å jobbe denne gangen. Det vil alltid bli litt rydding og rengjøring, men det er ikke «jobbing».

Bare et lite stykke oppe i bakken, kom det en skoleklasse i mot. De hadde gått inn dagen før, hatt et flott opphold på hytta og var nå nesten ferdige med turen. De hadde alle – 25 stykker – fått plass på hovedhytta. Jentene nede og gutta oppe.

Nesten alltid, når det har vært skoleklasser på hytta, ligger det et eller annet gjenglemt. Denne gang var det et par tynne hansker. Det hender det er nor mye mer verdifullt.

Nå sto døren til uthuset på vidt gap, da jeg kom ned, så de hadde ikke fått med seg alt de som skulle sjekke. Det var litt fuktighet på gulvet, men ellers var alt helt greit.

Det var bestilt 4 sengeplasser på et rom i hovedhytta den natten. Ingen dukket opp. Jeg ble alene på anlegget, og fikk en flott kveld, selv om det var grått og vått. Det må ha vært værmeldingen som skremte vekk de andre gjesten, men egentlig var været mer en greit, både innover på fredagen og tilbake på lørdagen. Det var ingen grunn til ikke å ta en fjelltur denne helgen.

Det er ikke helt vanlig med over ti grader så pass sent på året, men det var nettopp det gradestokken fortalte meg, det var sent på kvelden.

Morgenen ble kjempeflott – en stund. Sola kommer ikke fram før nærmere ni, og da var det igjen blitt overskyet, men før det var det litt blå himmel og flotte høstfarger. Og det var fortsatt mildt.

Jeg møtte mange folk på vei tilbake. De første to parene som kom i mot, var bare på dagstur, men rett før Fossebekken, kom det en familie. Foreldre og tre gutter. Da jeg stoppet for å snakke litt med foreldrene for guttene oppover stien. Foreldrene – med store sekker – ville måtte gå fort for å ta igjen de guttene.

Det kom også kjentfolk i mot. Tre jenter, som egentlig hadde planer om gå ned Brådlandsdalen fra Blåfjellenden, men da jeg ikke hadde svart på en beskjed, ville de bare ta fram og tilbake. Det ble en kjekk stopp, og jente ville få en flott tur innover heia.

Litt etter kom det tre jenter til klatrende ned lia mot porten til Olav. En av disse kjente jeg igjen fra tidligere. De var også på vei mot Blåfjellenden.

Så mye folk på vei mot hytta på en gang har jeg omtrent ikke truffet før. (30 stykker for et par uker siden var alle sammen i samme «gjeng») Det ville bli folk på nesten alle rommene den natten.

Det er kjekt med mye folk, men vinteren er ikke langt unna, så folk må skynde seg skal de få en tur til Blåfjellenden før det blir skiføre.

05.10.2021

Værmeldingen skremte vekk noen, men vi andre fikk et flott opphold på Blåfjellenden.

På "tilsyn" og jobb på Blåfjellenden.

Det har skjedd mye denne sommeren. Mange fine dager, som er brukt til tur, men som kunne ha blitt brukt til å jobbe på Blåfjellenden. Det er alltid noe som burde gjøres.

Når YR melder storm og flodbølge – da passer det å ta noen dager på hytta for å gjøre en innsats. Det er flott å få gjort noe, men været kunne gjerne ha vært bedre.

På lørdagens tur innover mot hytta traff jeg tre karer med store sekker og godt humør. De hadde gått fra Flørli på fredag og hadde hatt en våt og kald tur over heia. Meningen var å ligge i telt, men nå står jo hytta der, og den er både varm og tørr. De tok inn. Tenk på alle de kiloene de kunne ha spart seg ved å planlegge overnatting inne i stede for i telt. Selv med mye vær, mente gjengen de likevel hadde hatt en flott tur.

Det var også andre på tur i heia i starten av oktober. Mor og datter – og hund, hadde startet fra Lortabu, og overnattet på Sandvatn, før de kom til Blåfjellenden over Stutaheia. De hadde hatt vind og regn midt i ansiktet, og var både våte og kalde da de kom fram.

Det hang masse våte klær, og det var tydelig behov klestørk. For egen del var jeg omtrent tørr. Med vinden og bare litt regn bakfra, hadde det egentlig vært en fin tur over heia.

På en lørdagskveld skal det være folk på Blåfjellenden. Det var bestilt 4 køyer på rom nummer en, men de folka dukket aldri opp. Antakelig ble de skremt av værmeldingen.

En jente som ikke lot seg skremme, kom opp Fidjadalen litt ut på dagen. Hun hadde hatt en litt tung tur, med mye våt myr. Regnet som hadde kommet den siste tiden hadde ikke fått elva til å stige noe særlig. Både Månvatnet og Fidjavatnet trengte antakelig mye mer vann for å nå topp vannstand. Det har vært en tørr sommer.

Det regnet mye den natten og det kan ha vært vanskeligere å komme ned Fidjadalen på søndag enn opp på lørdag. Jeg tror likevel det gikk ganske greit.

Jeg hadde en hel søndagen til å jobbe. Jeg skulle ikke tilbake til Hunnedalen før på mandag, og det ga meg tid til å få gjort litt utenom de vanlig jobbene.

Vanligvis er det rydding og rengjøring som står på programmet. Denne gangen ble det plukket litt boss utenfor, ordnet noen boss-sekker, rengjort i uthuset og i skutene på hyttene. Jeg fikk også rengjort noen vinduer, og selvsagt vasket og feid på annekset der jeg «bor».

Det var to jobber som jeg har «planlagt» lenge, flere ganglemmer og ordne «gardinene» som skiller sengeplassene på hemsen i annekset.

Det tok litt tid å finne fram materialer under annekset, og få de bort til uthuset. Der var det å sage opp passe lengder og spikre disse til lemmer. Det tok tid, men gikk forholdvis greit.

Det var ikke like enkelt å få de på plass i sorpa. For det første måtte lemmene bæres, og så plasseres på plasser der det ga best mulig nytte. Det ble en del transport og jobbing den dagen.

Bestyrerinnen og jeg kjøpte inn gardin-glidestenger og fikk de inn med scooter i vinter. Da annekset ble bygd ble det brukt lett plastikk, som ikke klarte jobben. «Gardinene» skal henge foran madrassene på gulvet på hemsen og gjøre det litt mer «privat». Det har ikke fungert i noen år.

Nå fikk jeg opp nye stenger og også «gardinene» på plass. Det ble litt mørkt i krokene, men det er muligens bedre enn at alle ser hva alle andre foretar seg. Nå ser det bedre ut, og selv om det fortsatt ikke er som eget rom, blir det litt mer «privat». Nå håper jeg bare at de nye stengene er kraftige nok til å tåle bruken.

27.09.2021

Stinn brakke på Blåfjellenden

For første gang på lenge.

Da jeg sjekket bestillingene fredag, var alt opptatt. Bare hundeburene var ikke bestilt. Det ville være minst 20 stykker på hytta natt til søndag, og det var lenge siden jeg hadde vært på hytta sammen med så mye folk.

Alt på vei oppover Ole skaret, fikk jeg greie på at det var en stor gjeng på vei innover mot hytta. Hvor stor gjengen var, fikk jeg ikke grei på før jeg tok igjen noen av folkene.

Det viste seg å være 10 fedre med tilsammen 20 unger, som var på vei innover mot hytta. Ungene var i forskjellig alder, og holdt forskjellig fart, så det var litt avstand mellom de første og de siste.

Første pausen innover var i Øl bakken. 1/3 del av veien innover. Her satt de som gikk fortest og ventet på de siste. I sola var det rette plassen for en pause.

Ungene var i forskjellig alder- Fra ganske små til teen-åringer. Fedrene var venner fra ungdommen, og hadde gjennomført slike turer i 7 år. De hadde vært på en del av de «vanligste» hyttene for slike turer. Det må jo bli rimelig kort avstand inn til hytta, og denne gang var det altså Blåfjellenden som skulle besøkes.

Gjengen hadde bestilt omtrent alle 19 sengeplassene. De var egentlig for mange, men siden de kunne bo tett, ville det vare mulig å ta inn hyttene.

Nå kom jo også beskjeden om at alt skulle tilbake til normalen, og fra lørdag klokka fire var det slutt på koronareglene. Her var det bare å finne plass til alle.

Vi ble enige om at det ville være greit – for meg – om ungene holdt seg på hovedhytta, og at om noen av fedrene trengte sengeplass, så kunne de gjerne komme bort til annekset.

Hovedhytta har 12 senger. På hemsen er det to rom med plass til 6 på den ene – i østre enden over inngangen, og 8 på hemsen i vest med utsikt nedover Fidjadalen. Tilsammen blir det 26, og fire mindre enn de 30 gjengen besto av. 3 fedre trakk derfor bort il oss, for vi ble to i tillegg til gjengen. Tilsammen var det altså 32.

32 på hytta er ikke noen rekord. I gamle dager var det ofte opp mot 50 på bare hovedhytte i helgene, og var det spesielt bra vær, kunne det bli godt over 60. Da lå det folk over alt. Jeg har sovet på vedhaugen en gang....

Nå kan det ha vært mer en 30 innover. En del skoleklasser bruker hyttene på høsten, og Blåfjellenden har hatt besøk av en del.

Bort sett fra skoleklasser har det ikke vært så mye folk på to år. Endelig var det god gammel stemning på Blåfjellenden. Med høyt lydnivå. 20 unger er ikke lydløse.

Nå så ungene ut til å ha det skikkelig morsomt, og min egen erfaring er at turistforeninghytter er rette plassen for unger å oppleve naturen.

Hovedhytta og annekset ble ryddet og vasket, og står klar til å ta imot nye gjester. Nå som restriksjonene er tatt bort, er det igjen fritt fram for mange å ta turen til Blåfjellenden.

20.09.2021

Dugnadstur til Blåfjellenden

Egil, som vanlig, med verktøy i sekken.

Heldigvis er det som regel bare småting som må ordnes når jeg er inne på Blåfjellenden. Det blir ganske mange ganger bare rengjøring og rydding. Golv-vask, rengjøring av skut og dass, stå oftest øverst på lista. Dette er ting som ikke kan gjøres for mange ganger.

Det hender at jeg må finne fram verktøy for å reparere en dør eller et vindu. Gardinene er også en ting som må sjekkes og ordnes.

Denne gang hadde jeg følge av Egil. Vi ville forsøke å få orden på lyset i annekset. Det har egentlig ikke fungert tilfredsstillende på mange år. På høsten har det vært strøm for bare noen timer, og kveldene blir fort lange. I år har det ikke vært lys i det hele tatt.

Dette er et problem vi har forøkt å gjøre noe med flere ganger. Egil har skiftet batteri, regulator og forøkt å finne feil. Uten at det har blitt spesielt mye bedre. Denne gangen håpet vi – igjen – å få orden på lyset.

På tross av to dagers jobbing ble det ikke lys. Egil er ikke en gang sikker på om han virkelig har funnet feilen. Et panel som ikke gir nok spenning. Vi hadde ikke med ekstra panel, det må komme inn i vinter med snøscooter, og først da vil vi få svar på om et nytt panel vil ordne problemet.

Forhåpentlig vil vi neste vår ha lyset i orden, men da er det ikke mye behov for elektrisk lys. I vinter blir det å tenne stearinlys, som gir både lys og varme. Heldigvis er det mye stearinlys inne på hytta. Det vil være nok lys til Inge Marton får kjørt inn utstyr neste vår.

For egen del var jeg med og støttet stien som Egil brukte for å nå opp til panelene. I tillegg ble begge hyttene vasket og ryddet. Skuten fikk en omgang med kosten og «dassen» ble ryddet. Nå var det egentlig veldig greit de fleste plasser. Det hadde vært skoleklasser innom hytta, og det hadde forlatt anlegget i fin stand. Bortsett fra at de antakelig tror det står en vaskemaskin en eller annen plass.

Av en eller annen grunn bruker skoleklasser uhorvelige mengder av tørkehåndklær, som de ofte legger i en haug – våte. Jeg tror det er mange som deltar i oppvasken og alle som tørker trenger et håndkle, og de blir ikke helt tørre til neste oppvask – og da må det nye og tørre kjøkkenhåndkle til.

Det er ikke så mange på plass i hytta, og de som er kommet inn skal vare til vinteren. Nå tar jeg heldigvis med nye, rene kjøkkenhåndkle inn på mine turer, men 20? Jeg hadde mange skitne i sekken da vi gikk.

Vi var ikke alene denne gangen. To blide jenter hadde kommet før oss, og de ville videre til Sandvatn. Det viste seg at de samlet på DNT hytter, og tok runden i Frafjordheiene for å få med seg disse hyttene.

Sommeren manglet neste dag. Det hadde vært kaldt om natten og det hadde blåst ganske bra. Jentene gikk ganske tidlig på morgenen og det blåste fortsatt bra fra øst. De ville få vinden i mot på sin tur over heia.

Selv om vi ikke fikk orden på lyset i annekset, står hyttene klar til å ta i mot nye gjester.

13.09.2021

Høstfarger og sommertemperatur på Blåfjellenden

Broderen og jeg alene på hytta.

Denne gang var jeg ikke alene på Blåfjellenden. Broderen var med, men det dukket ikke opp andre som ville overnatte. Det hadde likevel vært en del folk i løpet av uka sist jeg var inne.

Det var på tide å ta med protokollene, og samtidig telle opp hvor mange som hadde vært på Blåfjellenden til nå i år. Uten Korona og begrensinger i hvor mange som kan overnatte, har Blåfjellenden i tidligere år hatt mellom 1200 og 1400 overnattinger.

Dette året blir det antakelig ikke mer en 7-800 totalt. Hvordan dette er i forhold til tallene på andre hytter, skal det bli spennende å se. Jeg håper Blåfjellenden fortsatt er en av de hyttene med stor besøk.

Vi hadde fantastisk flott vær innover. Opp bakkene fra Hunnedalen vist informasjon på bildene at det hadde vært godt over 25 grader. I sola selvsagt og ikke i skyggen. Varmt var det uansett.

Med sommervarme, muligens for siste gang i år, ble det til at vi satte oss på terrassen i sola. En av de virkelig flotte tingene med Blåfjellenden er utsikten nedover Fidjadalen. Vi er ikke de eneste som har brukt noen timer på terrassen, og beundret utsikten.

Det var ikke noe spesielt vi skulle gjøre på hyttene. Det ble en del rydding og ordning men for det meste var hyttene i god stand. Det var mulig å se at det hadde vært skoleklasse på besøk Mengden av brukte tørkehåndklær viser godt igjen.

Det begynner å bli mørkt tidligere og tidligere. Alt rundt ni kan det være så mørkt ute at hodelykt er nødvendig. Spesielt på fredager, kommer folk sent, og med start fra Hunnedalen i seks-tiden. Så kan det hende at det er mørkt den siste biten fram til hytta.

Broderen og jeg tok inn på annekset, og vi satt og kikket etter folk. Det var bestilt to senger på hovedhytta, men det dukket ikke opp andre gjester. Vi fikk hele anlegget for oss selv den kvelden. Og det var virkelig en flott kveld. Varmt og stille.

Morgenen kom med litt overskyet vær, og YR mente det ville bli litt regn ut over dagen. Vi hadde det likevel ikke travelt med å komme oss avgårde, og vente med frokosten til omtrent 11.

en stund før det mente broderen han hørte folk, og det kom virkelig to jente løpende fra Hunnedalen og som skulle ned Fidjadalen til Mån og Eikeskog. De hadde brukt omtrent 1 1/2 time inn og ville vel buke 3 timer nedover dalen.

Det er en del som løper i heia. Både den lange turen fra Hunnedalen til Eikeskog eller bare frem og tilbake. De bruker normalt litt over en time inn til hytta.

Litt ut på formiddagen var vi ferdige med både frokost, oppvask og gulvvask, og omtrent klar til å gå. Da kom en jente gående fra Sandvatn. En gammel kjenning og som både broderen og jeg synes det er kjekt å se igjen. Vi utsatte turen tilbake til Hunnedalen, og fikk en kjekk stund med prat om hytter og stier og annet.

Det ble ikke fullt så flott vær på tilbaketuren som innover heia, men uansett ble det en kjekk tur mot Hunnedalen.

05.09.2021

Flott turvær i heia.

Mye mer høstfarger på bare en uke.

Det er kjekt å komme til Blåfjellenden. Været har selvsagt mye å si, men nesten uansett blir et opphold der en flott og kjekk opplevelse.

Denne gang var det sol, men ikke helt sommer på vei inn, og nede ved elva tok vinden så pass at jeg ikke så syn på et bad. Kan badesesongen være over for i år – for min del?.

Det ble til at jeg fyrte opp ovnen. Selv om det var over 10 grader ute, så gjorde vinden det litt ubehagelig og etter en tur på noen timer, hender det at jeg er kald. En varm ovn ordner det meste.

Jeg kom tidlig inn på torsdagen, og det var meningen å bli til fredag. Siden jeg hadde startet i et-tiden hjemmefra, var jeg inn rundt 4 på ettermiddagen. Det var ingen andre der. Jeg ble også alene til over 8 på kvelden.

Det er alltid noe å gjøre når jeg er på Blåfjellenden. Jeg har noen «store» prosjekter, men denne gang ble det bare til at jeg tok meg av småting. Det tar tid å rydde og rusk og rask hoper seg opp.

En av de første tingene jeg gjør, er å ta en gjennomgang. Da sjekker jeg brannalarmer, vinduer og om det ligger ting igjen.

Litt overraskende, lå det en grønn ullgenser igjen på dassen. Noen må ha glemt å ta den med. Skulle «noen» finne ut at de manglet en grønn genser, så ligger den fortsatt på hytta, men jeg kan ta den med ned, om «noen» gir meg beskjed.

Det hoper seg opp med gjenglemte klær, Spesielt etter at skoleklasser har hatt klasseturer til hytta. For ordens skyld så må jeg gjøre oppmerksom på at sokker og strømper blir hevet i bosset.

Det er rett og slett for mange som glemmer strømpene sine til at jeg kan ta vare på disse. Det gjelder til en viss grad også for T-skjorter og håndklær. De siste blir tatt vare på og ikke kastet når bosset hentes på våren. Håndklær kan alltid brukes som «filler» ved rengjøring.

Det er ikke lengre mulig å bestille opphold på rom 6,7 og 8. Jeg fikk beskjed på onsdag at STF ville diskutere saken, og alt på torsdag var dette ordnet opp i. For meg som ofte er på hytta, er det kjekt å se at dette kjapt kom på plass.

Fra bestillingssystemet kunne jeg se at det ville komme folk. Og ut på kvelden dukket det opp en mor med to gutter. Ikke mye over ti på kvelden var det mørkt på hovedhytta, og først på morgenen fikk jeg en skikkelig prat med disse gjestene.

Familien ville bli på hytta til lørdag. De ville på tur på fredag, og siden de hadde fiskestang med anbefalte jeg et lite besøk nedi elva fra Blåstøldalen. De fikk ikke fisk, men fikk se en stor og mye småfisk, og hadde napp.

Det var bestilt en del plasser for natt til lørdag. Nå traff jeg bare tre blide jenter på vei mot hytta, men av erfaring vet jeg at folk kan komme skikkelig sent på fredagskvelden. Ofte kommer det nye gjester etter elleve, og i hvert fall lenge etter det er blitt mørkt.

01.09.2021

Høstfargene er så vidt begynt å komme på Blåfjellenden

Nesten sommer og fortsatt varmt nok til et bad i elva.

Denne gangen ble det også en dagstur til Blåfjellenden. Meningen var egentlig å overnatte, men sosiale forpliktelser hindret tur på to dager. Det ble torsdag inn og tilbake.

Nå var det en flott dag for en langtur, og siden jeg ikke hadde det spesielt travelt fikk jeg anledning til å bli på hytta noen timer.

Det er alltid noe som burde gjøres, eller som muligens burde blitt ordnet alt for en stund siden. En del ganger kommer jeg til hytta og det er tings som må ordnes der og da. Dører må kunne brukes og vinduer bør være lukket.

Denne gang var det et vindu i hemsen på annekset som ikke var lukket, og da jeg kom opp for å kikke på dette, så var vinduet i ustand. Det var bare å sette vinduet på plass for at det skulle kunne brukes. Vinduene i annekset er mulig å lukke opp både sideveis og i toppen, og altså mulig å få ut av system. Heldigvis var det enkelt å ordne denne gang.

Det var ingen gjester da jeg kom ned til hytta. Noen hadde gått mot Sandvatn og andre hadde tatt fatt på turen nedover Fidjadalen mot Mån og Eikeskog.

Jeg hadde gått forbi en gjeng på vei innover, og ikke lenge etter at jeg hadde kommet til hytta, så var denne gjengen også på plass. Det viste seg å være tre tyske studenter på en tre-fire dagers tur i Frafjordheiene.

Siden vi alt er i slutten av august, er høsten ikke langt unna. Denne dagen var det likevel sommer nede i dalen. Såpass varmt at det var mulig å ta en dukkert i elva. En siste dukkert før høsten antakelig.

Rognen nedenfor hovedhytta står full av rognebær. Gamle ordtak sier at rogna bærer to ganger. Med andre ord med mye rognebær blir det også mye snø.. Nå er det litt usikkert hvordan rogna vet at det blir mye snø nesten et år før snøen slutter å dale ned på våren 2022, men det kan jo bli spennende å se.

På denne tiden av året vil det ofte være skoleklasser på Blåfjellenden, det kan av og til være lett å se at hytta har vært full av ungdom. Gjenglemte klær er det vanligste tegnet, men noen ganger hender det at en eller annen «slyngel» etterlater seg merker som ikke er helt lette å bli kvitt. Jeg håper ikke dette skjer i år.

Det er fortsatt mulig å bestille plass på rom 6,7 og 8 som altså ikke finnes. Det vil alltid være en sengeplass til de som har bestilt, men som nevnt ikke på rom 6,7 og 8. Alle hemsene er tilgjengelige, og kan ikke bestilles i systemet.

Denne dagen var virkelig flott. Høstfargene er så vidt begynt å komme, og med bra værmelding fremover bør det kunne bli noen fine dager i fjellet. Hytta står og venter på flere gjester.

For min del håper jeg på en eller to solrike, varme og ikke minst stille, morgener på Blåfjellenden i høst.