Peanøttkjeks på Blåfjellenden

Oppskriften:

Gjennom mange år har Bestyrerinnen tatt med peanøttkjeks til Blåfjellenden i påsken. Disse har så blitt tilbudt dagsturister som kommer til hytta – sammen med kaffe. Mange har satt pris på å få en liten kjeks til kaffen, mange har gitt utrykk for at peanøttkjeksen er god.

Vi har også fått spørsmål om oppskriften, og omsider har Bestyrerinnen funnet fram et gammelt ark og notert ned denne.

Nå er jo ikke bloggen en «matblogg», men i dette tilfellet gjør vi en liten vri og et unntak. Her er oppskriften, til glede for noen, og til ergrelse fro andre. Peanøttkjeksen er uansett god og enkel å lage.

Våre barnebarn har glutenallergi, så i våre kjeks blir hvetemelet erstattet med potetmel. Barnebarna synes også kjeksen er god....

Peanøttkjeks

75 g smelta smør

3 dl små havregryn – gjerne glutenfrie

2 dl sukker

1 ts vaniljesukker

2 ts kakao

1 ts bakepulver

2 ss kveitemjøl – evt. Potetmjøl for at de skal bli glutenfrie

1 egg

1 pose peanøtter 250 g – ta de oppi en plastpose, kjør over med

kjølve slik de deler seg litt

Settes på med skei – flyter litt utover

Steikes ca. 10 min – 200 grader

Påsken 2024 på Blåfjellenden - med regn og vind.

En påske litt utenom det vanlige.

For Bestyrerinnen og meg betyr ikke påskeoppholdet på Blåfjellenden at det bare er i forbindelse med komlene på skjærtorsdag at vi jobber. Det er en del andre ting som også må gjøres.

Nå håper vi alltid at været tillater dagsturister innover, og at det også blir mulig å sitte ute i sola noen timer. Det er virkelig flott å kunne ta i mot folk som kommer, og vi prøver å ha kaffen klar.

Mange som tar turen til Blåfjellenden i påsken, har gjort dette til en tradisjon, og vi har truffet de samme folkene mange ganger opp gjennom årene. Vi har blitt kjent med mange kjekke mennesker på den måten.

Værmeldingen for påsken var mildt sagt elendig, men mandag da vi kom inn, skulle være bra. Med start fra Hunnedalen i ti-tiden var vi i gang med jobbingen alt rundt 11. Det var å få tatt av alt sengetøyet, som sto først på programmet.

Det kom et par på dagstur. Folk vi kjente godt, og vi tok oss selvsagt tid til en lang prat, og fikk anledning til å åpne kakeboksen med peanøttkjeks som Bestyrerinnen lager – og som er tradisjon.

Denne dagen ble det også tid til å sitte utenfor med te og skoleboller. Slikt hører med første dagen på hytta. Det ble varm og flott, og vi håpet på flere slike dager, men....

Det kom en kar ut på dagen, og tok inn på hovedhytta. Det var også en kar jeg hadde snakket med før, og han hadde vært tilsyn på Tomannsbu, så vi hadde litt å prate om. I 7-8 tiden på kvelden fikk jeg tatt et bilde omtrent da sola forsvant bak fjellene i nordvest.

Det var siste glimt av sol på nesten tre dager. Regnet kom om natten og det ble mye nedbør resten av påsken. Vi fikk sagt god tur på tirsdag morgen, til han som hadde vært på hovedhytta, og det var også det siste vi så til folk før de første gjestene til komlemiddagen kom.

Det ble regn og vind, og jobbing inne på hyttene. Det tar faktisk tid bare å få på plass alle tingene som har kommet inn, og som skal brukes frem til neste påske.

For Bestyrerinnen besto mye av arbeide å få på putetrekk og dynetrekk på omtrent 50 senger. Det blir lange armer – og dager, av slikt. Godt jobba.

I tillegg ble vinduer vasket og det ble ryddet i hyller. For min del bestyrte jeg støvsugeren. Det tar tid å gå grundig gjennom både uthus, skuter og hytter. Forskjellen før og etter er merkbar. Etter noen år med støvsuging, er det også mindre spindelvev å se.

I tillegg til alt dette kommer også jobben med å få på plass vann og ved, og å holde annekset ryddig, varmt og rent. Jeg kan garantere at gulvet ikke har blitt vasket (som det skulle) mange ganger i vinter eller på senhøsten i fjor. Vaskevannet var til å sette poteter i.

Hele torsdagen gikk med til å forberede og å få på plass alt til komlemiddagen, som etter planen skulle serveres klokka fem. Som vanlig (en annen tradisjon) ble vi forsinket. Denne gang på grunn av en tom gassdunk.

Klokka tre kiket Bestyrerinnen og jeg ut vinduet. Det blåste og regnet. Vi var enige om ingen ville ta turen innover i et slikt vær. Klokka fem var det ni stykker på hyttene utenom oss.

Vi fikk besøk av en kar på dagstur, også han en kar vi har truffet mange ganger, han kom samtidig med de første overnattingsgjestene. Også dette folk vi har hatt på besøk tidligere. Faktisk kjentfolk fra gamle dager, og som det er riktig kjekt å få fornyet kontakt med. Far og sønn, og dette året hadde de fått med en tredje kar – bror og onkel. De hadde også lokket med seg to andre – en kjekk kar og en like kjekk jente,

I tillegg til disse dukket det opp fire ungdommer på påsketur til Blåfjellenden og komlemiddag på skjærtorsdag.

Fredag ettermiddag var alt klappet og klart for å ta hjemover – om Inge Marton skulle dukke opp denne dagen, selv om vi egentlig skulle ta ut på lørdag. Det ble litt «venting».

Litt senere kom far og sønn til hovedhytta. De har gått påsketur sammen i noen år, og i år var det vi som var så heldige å få besøk. Nå hadde faren også vært turleder i STF, så vi hadde litt å prate om.

12 overnattingsgjester og tre på dagstur i hele påsken er ikke mye, men været får ta skylden for det dårlige oppmøtet. Det var ikke slutt på det dårlige været heller. Det regnet selvsagt på fredag, og på lørdag morgen. Da vi tok over heia var det opphold, men det var tett tåke. Vi kunne knapt se fra merkestikke til merkestikke.

På tross av været og manglende besøk hadde vi en kjempefin påske med virkelig hyggelige gjester på torsdagen.

Hyttene stå nå klar for sesongen og jeg håper at snøen forsvinner tidlig slik at sesongen blir lang. Det er virkelig kjekt å være på Blåfjellenden både sommer og vinter.

Komler på Blåfjellenden skjærtorsdag 2024

Dårlig vær og kjekke gjester.

Vi blir ofte spurt om hva som får oss til ofre tid og krefter på å servere komler til overnattingsgjester på skjærtorsdag år etter år. Det er ikke lett å svare på det spørsmålet. For min del var det nok ønske om å prøve å dra flere folk til Blåfjellenden på vinteren.

Etterhvert har det blitt en tradisjon, som så har en egenverdi. Det er kjekt å stelle i stand et måltid hvor vi spiser sammen med nye og gamle bekjentskaper. Det å dele et måltid, bringer ofte folk nærmere hverandre, og resultatet er ofte mange gode samtaler. Det er i hvert fall givende.

Noen har vært med oss i mange år, andre bare et par eller tre, men de møter trofast opp - for å spise komler på Blåfjellenden skjærtorsdag. Det er kjekt å komme tettere inn på fjellfolk.

Med NRK på besøk før påsken i 2017, fikk god reklame og mer besøk. Blant folk vi treffer i Hunnedalen, er komlemiddagen godt kjent og det er en ting som det blir snakket om. Totalt har det gitt flere besøkende til hytta.

Det er likevel ganske stor forskjell å hvor mange som finner veien innover mot Blåfjellenden på skjærtorsdag. I 2012 var det bare Bestyrerinnen og jeg som spiste komler. I 2013 kom det 40 stykker (ikke alle overnattet,).

2017, 2018 og 2019 var det 20 stykker tilbords, så kom Korona og ødela for 2020 og 2021. I fjor var vi 17 stykker, og for 2024 hadde vi med mat til langt mer enn 20.

Nå ødela været for at så mange ville finne veien innover heia skjærtorsdag. Det regnet omtrent hele tirsdag, onsdag og torsdag. Regn var en ting, men i tillegg blåste det så hytta ristet, og det var vanskelig å holde seg på beina utenfor hytta. Vi hadde så vidt litt blå himmel (for første gang siden mandag) på torsdag ettermiddag.

Klokka 3 skjærtorsdag, mente Bestyrerinnen og jeg at vi kunne bli alene på hytta den kvelden – uten andre gjester til komlemiddagen.

Det ble vi heldigvis ikke. Først kom to gamle kjente, med tredje mann på slep. De hadde sagt fra at de ville komme, og de trosset været torsdag. Nå hadde de medvind innover, og nesten opphold, mens det regnet skikkelig nede hos oss. I tillegg hadde denne gjengen fått med seg to andre som også kom inn litt senere.

Vi fikk også besøk av en gjeng kjekk ungdom. De hadde også vært heldige med været innover, og kunne nok ikke helt forstå at vi syntes de hadde gjort en virkelig flott innsats for å besøke oss.

Totalt ble vi 11 rundt bordet i annekset denne gang. Vi trodde jo vi ville bli omtrent alene, og at vi ville ha god plass i annekset.

Som vanlig var det Bestyrerinnen som sto for meste parten av jobben med å få komlene på bordet. Det er tross alt en hel del som skal gjøres, selv om vi denne gangen hadde «forenklet» enkelte ting.

Helt i tråd med tradisjonen, ble vi forsinket, og middagen ble ikke servert før kvart over fem. Denne gang var det en tom gassflaske som laget litt trøbbel.

Komlene var – som vanlig – gode, og det minket ganske kjapt i den store gryta. Vi hadde en liten i bakhånd. De komlene testet noen av gjestene på fredag morgen – kalde...

Det ble et usedvanlig hyggelig måltid, og med påfølgende kjekk samtaler. Mange av gjestene sa fra at vi nok måtte regne med at de ville dukke opp også neste år. Vi gleder oss alt til å treffe folkene igjen.

Blåfjellenden påsken 2024

Komler og rengjøring er planlagt.

Enda en gang, blir det påske på Blåfjellenden for Bestyrerinnen og meg. I mange å har vi dratt innover i påsken for å skifte sengetøy, ta en grundig rengjøring og – ikke minst – servere komler på skjærtorsdag.

Som vanlig, tar vi et lite værforbehold, men værmeldingen for dagene fram ti påskeaften, er ganske bra. Det skal være litt nedbør og litt sol, men best av alt, det er ikke meldt om vind.

For å kunne servere komlene på skjærtorsdag, er vi avhengig av transport inn. Vi regner med å dra innover på mandag, og slik det ser ut i dag,er det bra nok vær til at vi får med oss alle varene.

Eller vil påsken gå med til å få av det gamle sengetøyet og få på nytt. Gjestene i påsken er heldige slik. De kommer til rent og pent sengetøy, (men alle må ha med lakenpose eller sovepose likevel).

Bare for å ha alt på det rene. Vi drar innover på mandag, og på Blåfjellenden er det ikke dekning, slik at vi ikke kan se hvor mange gjester som kommer. Vi vil sjekke bestillingene før vi drar, og oppfordrer de som vil innover for å overnatte, og spise komler på ettermiddagen skjærtorsdag, om å bestille plass.

Nå har vi sagt at bordet står dekket og klar til gjestene klokka fem nok så mange ganger, og til nå har serveringen alltid blitt et kvarter forsinket. Vi får se hva som skjer i år....

Det har vært folk fra Stavanger Turistforening innover i forrige uke. De rapporterte om gode forhold, og nok snø. Veien inn til Blåfjellenden er kvistet, og det burde være greit å finne fram.

Nå har vi opplevd at folk har tatt feil vei i krysset mot Blåfjellenden og Sandvatn i Kringlekveven. Hold til venstre, så går det greit.

Både Bestyrerinnen og jeg ser fram til å måte folk på hytta. Vi har i mange år vært så heldig å få besøk av samme folkene, og etter hvert har det blitt en god gjeng som måter opp.

Vi håper på mange gjester. Blåfjellenden vil stå klar til å ta i mot alle som kommer.

Det er nesten vinter på Blåfjellenden.

Yr er ikke helt til å stole på.

Yr mente det ville bli noen dager med sol og kulde. Sent i oktober, kan det være bra vær. Det er i hvert fall bedre enn all vinden vi har fått over oss den siste tiden.

Det er ikke mange som tar turen til Blåfjellenden så sent på året. Det er korte dager og været kan slå om på noen timer. Skulle noen ta turen innover, bør de ha med vinterklær. Det er heller ikke helt galt å ha med brodder som sikkerhet.

For egen del hadde jeg brodder i sekken, men håpet selvsagt ikke å få bruk for disse. Innover gikk det helt greit å tråkke over, eller gå rundt is-floene. Helt øverst var det omtrent ikke is i det hele tatt, og totalt sett gikk turen innover på omtrent samme tid som vanlig.

Det var selvsagt ikke mange i heia den dagen jeg gikk innover. Likevel møtte jeg to karer som kom i mot helt i toppen av bakken ned mot hyttene. De hadde vært på dagstur fra Hunnedalen til Blåfjellenden. I sol og forholdsvis lite vind gikk det helt greit. De hadde hatt en flott tur inn og ville få en grei tur tilbake.

I følge protokollen hadde det ikke vært folk på hovedhytta på nesten to uker. Været gjorde nok sitt til at folk holdt seg hjemme. Snø, vind og kulde er ikke det jeg ønsker å bli møtt med på en fjelltur.

På annekset skrev jeg meg inn rett under mitt eget navn fra forrige gang. Det var ingen andre som hadde skrevet seg inn siden sist jeg var innover.

Nå kunne jeg se at det hadde vært folk på hytta, og det hender, muligens ganske ofte, at folk som har bestilt – og betalt - ikke skriver seg inn. Antakelig går de ut fra at Turistforeningen holder kontroll på besøket via betalingen på nettet.

Det er fortsatt slik at det er i protokollene Turistforeningen finner antallet for overnattinger, og som blir rapportert i årsberetningen. Jeg oppfordrer alle til å skrive seg inn i protokollen.

Den første plassen redningsmannskaper undersøker på ettersøkingsoppdrag, er i sengene på Turistforeningeshyttene. Dernest sjekker de protokollene. Det kan være lurt å skrive seg inn – om noen blir sendt ut for å lete...

Det var bare 5 grader inne på hytta da jeg kom. Nå blåste det litt opp utover kvelden og annekset ligger litt utsatt til for østavind. Med bålfyring ble det 10 grader etter en time, og etter mer enn to timer ble det – så vidt – 20 grader i stua. Da hadde det gått med omtrent en sekk ved.

Det ble tidlig mørkt. Alt en stund før syv var det kveld, og når klokka stilles tilbake blir det enda tidligere kveld. Fremover blir det mørkt tidligere og tidligere. Det gjelder å ha med hodelykt.

Som mange gamle, måtte jeg ut i nødvendig ærend på natta. Da var månen gjemt bak skyer og temperaturen hadde steget til omtrent null. På morgenen var det overskyet, med mørke skyer i sør.

På vei tilbake mot Hunnedalen kom det snø som dekket bakken helt øverst. Heldigvis var det ikke mye is der, men nedover mot Fossebekken gikk det smått. Jeg måtte sjekke en del plasser om det var stein eller is.

Yr hadde lovet sol og opphold. Ikke et ord om nedbør, hverken som regn elle snø. Værmeldingen er ikke helt til å stole på, Det er best å være forberedt på det meste.

Sesongens første vintertur til Blåfjellenden.

Det kom andre enn meg - på tross av været.

Det ble ingen tur til Blåfjellenden i forrige uke. Bestyrerinnen skulle få et nytt syn på livet, og det ble min oppgave å sørge for transport. Nå gikk alt bra, men det ble lite tur i noen dager.

Værmeldingen for denne uka var ganske dårlig. Det var snakk om snø, mye snø, og vind, mye vind. Muligens ikke helt på stien innover mot Blåfjellenden, men det var lett å overse i alle varslene.

Nå ble meldingene bedre ut over, og etterhvert ble det en liten bedring i været på torsdagen, og varmere og mindre vind på fredag, men fortsatt regn. Det kunne se ut som om det ville bli helt greit å gå innover.

Det var regn på parkeringsplassen og den første timen innover var vår. Oppe i høyden slo det over i regn og sludd, og selv om regnet – og sludden forsvant, så var det nesten hvitt øverst. Jeg fikk vinterens første snø under fjellstøvlene.

I det dårlige været oppover bakkene kom jeg på en annen tur – for mange år siden. Da var det omtrent samme dårlige været, i begynnelsen av august. I omtrent sommerklær ble det for kaldt og jeg fikk kjenne på hypotermia. Nedkjøling av kroppen. Ikke det at jeg forsto hva som skjedde der og da, men da jeg kom inn på hytta og forsøkte å få varmen i kroppen, kunne jeg merke på broderen som var med på turen, at noe ikke var som det burde.

I ettertid forsto vi at det vi opplevde var nedkjøling. Lue og vanter har siden den gang alltid vært med i sekken på alle turer. Denne turen gikk i skikkelige vinterklær.

Det var bestilt 13 sengeplasser natt til fredag. Da jeg kom ned til hyttene, var det ingen andre, og jeg ble alene i noen timer. Det dukket opp en familie på fire, som hadde trosset værmeldingen og tatt turen innover. Været de fikk var bedre enn det jeg hadde og mye bedre en det YR mente det skulle være.

Det blir tidligere og tidligere mørkt om kvelden, og alt i syv-tiden tente jeg noen stearinlys for å la eventuelle nye gjester se hvor hytta ligger. Det gjelder å huske å få med hodelykten.

For egen del ble det som vanlig en runde med vask og rydding. Det er utrolig hvor mye boss som ligger på gulvene, eller kan det være noen gjester ikke gjør rent etter seg? Det var noen (I flertall) vinduer som sto åpne da jeg kom ned til hytta. Så sent på året er det nødvendig å sjekke at alle vinduer er lukket når hytta forlates.

Familien som kom innover ville nedover Fidjadalen dagen etter. Med mye regn i det siste ville antakelig Fidjavatnet være høyt og det vil da være mye vann nede ved Grønatjødnå. Familien var så pass fjellvant, at de ville komme over elva selv om var stor, men det ville antakelig bli en våt historie.

De regnet fredag, som YR hadde meldt. Det var 7 grader nede ved hyttene da jeg startet på tilbaketuren. All vinter var omtrent borte og det var igjen høst.

Med varsel om vindkast på 30 m/sek for lørdagen, forstår jeg godt at det ikke var folk på vei innover mot Blåfjellenden. Så sterk vind tror jeg aldri jeg har gått i, og det vil antakelig være vanskelig å holde seg oppreist.

En helg med regn og vind på Blåfjellenden.

Dårlig vær er ikke en hindring for turen inn til hytta.

Det er ikke alltid like enkelt å forstå ting. Denne uka var det skikkelig dårlig vær, men mye folk. Forrige var været bra, men da var det like folk som ville besøke Blåfjellenden.

Været betyr mye for hvor mange som kommer til hytta, men denne gangen var det mange besøkende på tross av været.

For egen del tok jeg innover tidlig på fredag, men måtte likevel gå mye i regn. Yr mente det skulle være noenlunde tørt, det viste seg å ikke være riktig.. Det tok tid før andre dukket opp. Først godt ut på ettermiddagen kom det andre.

Det viste seg at et par som kom til hovedhytta, hadde jeg truffet før – på Nilsebu. De hadde vært med på vår komlemiddag, og husket godt igjen det. Begge hytten ble ryddet og rengjort. Vi ble fire på hovedhytta og fem på annekset den kvelden.

Jeg var tidlig inne, men det var regn og vind, og det ble ikke noe jobbing ute. Rydding og litt renhold var alt jeg gjorde denne gangen. Meningen var å bli til søndag.

Natt til lørdag var det dårlig vær og mye regn. Regnet fortsatte ut over morgenen og det ble ikke opphold før ut på ettermiddagen. Etter å ha vært inne fredag og nesten hele lørdag, fant jeg ut at det ville passe å dra hjem en dag tidligere.

Det ville ikke bli en tørr tur. Vannet i elva nedenfor hytta gikk stor, og fossen i Nordånå var uten skille i midten. Vannet sto godt over steinen nede i elva der vi henter vann, og med så stor vannføring nedover Fidjadalen, mener jeg det ikke er forsvarlig å gå mot Mån.

Nå var det ingen som ville den veien, og heller ingen som kom oppover. Heldigvis tror jeg. Om noen kom oppover ville de få en våt kryssing av elva ved Grønetjødnå, og det ville antakelig være for mye vann ved Fidjafossen til at jeg ønsket å gå der.

Det kom ti speidere til hovedhytta litt ut på ettermiddagen lørdag. Slik jeg forsto det hadde de bestilt hele hytta, men det kom bare 10 av 16. Litt overraskende tok de stien mot Hunnedalen for å finne vann. Hvor langt de gikk vet jeg ikke...

Det var fortatt litt regn da jeg satte kursen mot Hunnedalen. Det ville antakelig være mye vann i bekkene hjemover, men jeg hadde på Gamasjer og var godt forberedt på å vasse over både vaet øverst og Fossebekken.

Bare et lite stykke oppe i bakken møtte jeg fire personer som ville til Blåfjellenden. 4 danske gjester. Jeg fikk ikke snakket så mye med de, men oppfattet at de var på «ferie» og ikke bodde i området.

Litt lengre oppe i bakken kom det fire andre gående, som også ville til hytta. Det ville bli ganske mange folk på Blåfjellenden den natta.

Det ble vassing over vaet. Vannet gikk godt over støvlene, men med gamasjer, kom jeg over uten å bli våt. Med så pass mye regn i løpet av natten, var bakken skikkelig bløt, og det var virkelig sleip i sorpa. Jeg gikk forsiktig.

Med skikkelig fottøy, ble det også vassing over Fossebekken, som denne dagen gikk ganske hvit der det vanligvis er tørt.

Nede ved Fossebekktjødnet kom det to jenter i mot. Da var klokka halv seks. De var på vei mot Blåfjellenden, og de svarte bekreftende på spørsmål om de hadde med hodelykt. Jentene hadde med telt og utstyr, men jeg tror de mente å ta inn på hytta. De var litt overrasket over at de ikke ville være inn før mørket kom.