Med snø under støvlene på vei til Blåfjellenden.

Vinter og vått.

En fredagskveld som mange andre, men muligens den siste dette året. Selv om det er sent i sesongen, været ikke det beste, og mørket kommer kjapt på, så var det folk på hytta.

Jeg kom sent avgårde på fredag. Værmeldingen var ganske bra både for fredag og lørdag. Dessverre stemte ikke værmeldingen spesielt bra. Det var snakk om overskyet med litt sol på fredag ettermiddag.

Det tok ikke lang tid før jeg måtte på med jakken. Det regnet ikke, men det kom snø. Den først snøen for vinteren 2019/2020 jeg fikk nedover hodet. Heldigvis var det ikke frost. Selv opp mot 900 moh var det ikke is på denne turen, bare snø som tinte sakte,

Inne på hytta satt det fire ungdommer fra Nederland. To av karene studerte i Stavanger, de to andre var på besøk, og gjengen hadde funnet ut at de skulle på fjelltur – sent i oktober. Det så ikke ut som om de helt var klar for vinter. Lave sko og boblejakke som antakelig ikke var vanntett, er liksom ikke helt optimalt.

Turen inn gikk for min del greit, men inne ved hytta, måtte jeg litt ut av stien. De planken som ligger over de dypeste sorpehullene var spinnglatte. Det samme gjaldt gangveiene mellom hyttene og mot dassen. Her gjelder det å være forsiktig når det er frost og glatt....

Det ville komme en gjeng fra STF sent på kvelden. En fellestur til Blåfjellenden og Sandvatn. Fredagskveld i mørke innover mot Blåfjellenden.

Gjengen kom rundt ti. 11 stykker og en hund. Plutselig ble det mye folk på hytta. Nå var det også kjentfolk med på turen. Det er alltid kjekt å treffe igjen fjellfolk, og kunne prate om turer og ruter og hytter.

Gjengen hadde også felles frokost. Havregrøt. Odd Erik spurte om jeg ville ha grøt, han hadde grøt til femten personer mente han. Det var ikke en klatt tilbake i gryta da frokosten var over, og jeg hadde ikke spist noe...

Med i min sekk innover, var et håndtak til den nye døra i skuten. Dette hadde manglet siden vi skiftet vinduer. Odd Erik dette på plass i en fart. Så nå er det mulig å bruke begge inngangene i skuten.

Gjengen tok ut i ellevetiden, og jeg gjorde meg ferdig med rydding og vask. Jeg hadde nettopp fått på plass filler og kost, og tenkte «at nå kommer det vel snart noen».

Inn rullet det fire karer. De var ute og sprang... Meningen var å ta runden fra Hunnedalen til stidelet på Stutaheia, mot Blåfjellenden og så til bake til bilen. Ved Øyarvannet så de hvor mye snø det vavr opp mot toppen av Stutaheia, og snudde. Og var inne hos meg på Blåfjellenden noe over 12. De regnet med å bruke en time tilbake til bilen.

Med besøk av dagsturister, burde det også være folk på vei for å overnatte. Jeg traff først en gjeng rett overfor «Florida». Fire stykker med to hunder. Like etter kom det et par oppover mot «Potethaugen». Hytta ville i hvert fall ikke stå tom denne natta.

Jeg regner med at det lett kan bli siste turen innover for året. Jeg vet at det vil være folk på hytta en del helger fremover, men det vil ikke være mange på besøk. Hytta har alt det som trengs for et greit opphold, men det kan ta tid å få opp varmen.

For egen del tror jeg det passer å si «Takk for i år».

Hyggelig oktobertur til Blåfjellenden.

Mørket kommer tidlig i slutten av oktober.

Nå begynner det å bli sent i sesongen. Likevel var det hyggelige folk på Blåfjellenden denne fredagskvelden. Selvsagt betyr været mye for besøket når sesongen nærmere seg slutten.

Det spesielle er at jeg egentlig ønsker meg litt overskyet og regnfullt vær. Da er det i hvert fall ikke frost. Med sol og blå himmel, blir det som regel is og glatt.

Gjennom sesongen har det vært folk på hyttene nesten hele tiden. Det er dager der det ikke er folk, men som regel stikker det innom en og annen – helt flere i følge. I motsetning til i «gamle dager» for 10-15 år siden, da det i helgene og spesielt lørdagskvelden kunne være temmelig mange folk.

Blåfjellenden hadde ofte over 50 gjester natt sil søndag, og da var det bare den gamle hytta. Annekset kom i 2007. Den gamle hytta tar fint nesten 30 gjester – uten at det blir spesielt trangt. Det er ikke en gang nødvendig å legge madrasser ut over stuegulvet.

Annekset klarer 24 stykk, og jeg har ikke sett madrasser på gulvet i stua noen gang. (Det hender det ligger noen i benken, men det er jo greit.)

Tilsammen har hyttene 50 sengeplasser. De fleste er på madrass på hemsene, men det er nesten like greit som å ligge i en seng. 14 av plassene kan bestilles. Det betyr at langt over 30 plasser står klar til å ta i mot folk som komme rekende – uten bestilling.

Det var ikke trengsel denne fredagen. Da jeg kom til hytta var det en person. Vi fikk den gamle hytta for oss selv til langt på kveld.

Det kom tre karer fra Hunnedalen i 7 tiden. De fikk annekset å boltre seg i. Nå hadde det ikke vært folk på annekset den siste uka. Det var både kaldt og det manglet vann. Gutta måtte ordne opp selv om det var mørkt ute. Det tok nok litt tid før den gode varmen kom inne.

For oss i den gamle hytta, var det enklere. Det var vann i bøttene og nesten varme i ovnen. Det var ikke mange timene siden forrige gjester hadde forlatt hytta.

Fredagskveld på Blåfjellenden sent i sesongen er litt spesiell. Det hender ganske ofte at det kommer folk sent. Noen ganger så sent at jeg har gått og lagt meg...

Denne gangen kunne vi høre folk ute i gangen rundt klokka 10. Det var far og sønn som kom. Sønnen var 7 år, og så avgjort i godt humør. De hadde brukt noen timer innover, og en god stund hadde hodelyktene vært i bruk.

Værmeldingen lød på regn for lørdagen. Både gutta i annekset og far og sønn ville til Sandvatn. De fikk nok det lette regnet rett i ansiktet, men vinden fra kvelden før hadde løyet, så turen til Sandvatn gikk antakelig greit.

Jeg møtte ingen som skulle til hytta på min vei mot Hunnedalen, men jeg tror ikke hytta står tom for det. Det er fortsatt helt greit å ta turen innover, men jeg ville hatt med hodelykt – mørket kommer tidlig.

Høsten er nesten over på Blåfjellenden.

Regn betyr lite snø og frost.

Dårlig vær hindrer ikke folk fra å besøke Blåfjellenden. Spesielt ikke i høstferien. Denne fredagen var det folk på hytta da jeg kom. Selv om jeg trodde det ville bli nok en ensom tur.

Det var ingen bestillinger, men så var ikke værmelding god heller. Når YR melder regn og vind, er det ofte få på tur i heia. Og jeg blir alene på Blåfjellenden, som forrige helg.

Denne fredagen var det egentlig ingen grunn til å holde seg hjemme. Selv om værmeldingen var dårlig, så ble det helt greit vær på turen innover. Nå var Fossebekken stor, og gikk hvit, men det var greit å komme over. Jeg måtte kjapt ned i vannet med en fot, men uten å bli våt.

Det var lukt av brent bjørk en stund før jeg kom til hytta. Noen hadde fyrt opp. Denne gangen var hytta varm og det var mulig å begynne å tørke klærne med en gang.

Mor og datter hadde tatt turen innover til Blåfjellenden på torsdagen. Meningen var å fortsette til Sandvatn og så til bilen. De fant fort ut at Blåfjellenden er et flott sted og bestemte seg for å bli værende et par netter.

Torsdag hadde de kommet til varm ovn og koselig hytte, men ingen hadde skrevet seg inn i protokollen. Det er dessverre noen som benytter anledningen til et rimelig opphold når det ikke er andre til stede.

Det ble et par hyggelige timer før vi kunne høre det dundret i døra. 5 jenter – alle fra samme familie, på sin årlige tur. De hadde gått fra Hunnedalen tidligere på dagen, og tatt en tur opp om Grønanuten. Fra Stølsro var kursen lagt omtrent rett mot toppen. Bratt enkelte steder forsto jeg...

Jentene hadde bra utstyr, men i regnet var mye blitt vått. Det ble tørking av klær. Og fyring i ovnen. Da gradestokken nærmet seg 30, måtte det lufting til. Varmen holdt seg hele natta, og selv på morgenen ble det ikke fyrt.

Jentene ville opp til toppen av Blåfjellenden, før de ville videre mot Sandvatn. Turleder var en av de som holdt i god stand og ville selvsagt besøke «sin» hytte. Gjengen tok ut på morgenen i et skikkelig regnvær. Det virkelig sprutet opp fra bakken. Nå holdt det verste regnet opp ganske snart, og de fikk antakelig en grei tur over heia. De hadde i hvert fall «været» bakfra, og det er mye bedre enn å få regn og vind i ansiktet.

Med god hjelp var det enkelt å få hytta i stand til nye gjester. Det var helt greit å jobbe litt. Ute var det slagregn og dårlig vær. Vi som ville tilbake til Hunnedalen ventet til omtrent elleve, før vi snørte skoene og tok fatt på tilbakeveien.

Det regnet, men så avgjort ikke slik det gjorde på morgenen. Både vaet i toppen av bakken og Fossebekken var større enn på fredagen.

Det kom i mot først et par og litt senere nok et par. Disse fire ville inn til hytta for en natt, og de spurte om det var mye vann. Og mye vann var det jo.

Jeg tror ikke at det bare blir disse på hytta, men antakelig blir det ikke så mange som forrige helg. Da hadde begge hytten 32 gjester.

Det er fortsatt greit å komme inn til hytta, men vinteren kan komme brått.

Første frostnatt på Blåfjellenden.

Frost og is og mange folk på hytta.

Vi er i oktober. Sommersesongen er nesten slutt. Når vi vender til neste kalenderblad – november,- kan det være så pass mye snø og vinter at det ikke er helt lett å komme innover mot Blåfjellenden.

Fortsatt er det høst. Det er blader på bjørkene. Myrene er gråbrune. Småfuglene er nesten borte, men noen få linerler flyr fortsatt rundt. På vei innover fredagskvelden var det snø i lufta, men ikke frost.

Da det klaret opp og ut over kvelden ble det kaldt, og frosten kom snikende. En fantastisk stjernehimmel, gjorde et besøk på uthuset nesten til en «opplevelse». Det trakk fra øst, og da temperaturen kom under null, ble det litt utrivelig å være ute.

Hytta var som vanlig tom da vi – broderen og jeg, kom fram i sekstiden. Det var bare 10 grader inne, og da hadde sola stått inn de store vinduene en times tid eller så. Det ble bålfyrt....

Det var bestilt sengeplasser, så vi regnet med å få besøk av andre ut over kvelden. Rett før det mørknet – i åttetiden, km det en amerikaner. Han hadde forsøkt å gå mot Sandvatn, men snudde på grunn av snø og vind i mot.

Vi fikk en hyggelig stund vi tre Karen var fra «prærien» og var vandt med å gå, men vårt lokale terreng var likevel en utfordring. Han var fra en sauefarm og de var, som her i Norge, vandt med å bringe sauene opp i fjellet om sommeren for så å ha de hjemme få farmen om vinteren.

Når vi også hadde andre ting felles, som fjell, tur og friluftsliv, ble det en kjekk kveldsstund.

Lenge etter at det hadde blitt mørkt, dundret det i døra. Det var 8 stykker. En fellestur fra DNT ung – voksengruppen var ute og gikk. Det ble plutselig liv og røre i hytta. Fullt av folk, mat som skulle lages og klær som skulle tørkes.

Voksengruppa i DNT-Ung er ganske fersk, og var (tror jeg) på sin første tur. Gruppe hadde i hvert fall ingen problemer med å finne seg til rette.

På morgenen ble det et lite kurs i kompassbruk – flaks at noen hadde glemt kompasset og at det kom i bruk.

Gjengen ville mot Sandvatn, og tok av gårde litt ut på dagen. Da var det fortsatt frost i bakken og greit å gå bortsett fra at gangveiene var svin-glatte.

Vi tok mot Hunnedalen, og det ble mange stopp for å prate med folk som kom i mot. En god del på dagstur, men flest på vei mot hytta og overnatting før retur til bilen.

For oss som gikk mot Hunnedalen var det nesten vinter. Det trakk kaldt fra sør og vi fikk den lille trekken midt i ansiktet. For de som gikk innover heia var det adskillig bedre. De fikk trekken bakfra, men også sola i nakken.

Enkelte plasser var det glatt. Der det dagen før hadde rent vann, var det når is. Vi måtte ut av stien og gå i terrenget et stykke, men det var helt greit å komme fram.

Det var en fantastisk dag, med sol og blå himmel. Det var vinter på toppen, men da vi kom nedover lia mot Hunnedalen i sola, ble det ganske varmt. En flott tur sent i sesongen.