08.11.2020

Novembertur til Blåfjellenden.

Flott turvær, og folk på hytta.


Det er sent på året, og selv om mange betjente turistforeningshytter har stengt, så er Blåfjellenden alltid åpen. Det mangler faktisk nøkkelhull i ytterdøra.

Så pass sent i sesongen er det likevel ikke mye folk. Jeg hadde egentlig ventet å være alene fra fredag til lørdag. Ingen senger var bestilt. Nå hender det at folk bestemmer seg for tur på fredag, og at det likevel kommer folk – sent.


Det satt to jenter i stien øverst i den første bakken. De var på tur for å sjekke stien innover mot hytta. Planen var å gå til Blåfjellenden og ned Fidjadalen så snart det ville være mulig.

Denne gang var det også folk på hytta da jeg kom. Karen hadde startet fra Hunnedalen ved Høgaleitet og gått om Stutaheia. Opprinnelig var det planen å ligge i telt, men da han nådde Blåfjellenden med god margin før mørket, bestemte han seg for en overnatting inne.


Forrige lørdag på min vei tilbake til Hunnedalen, traff jeg to blide jenter på tur mot hytta og en overnatting, før de ville tilbake til bilen. Det var de enste som hadde vært på hytta hele uka. Annekset hadde stått tomt siden jeg gikk. Vannbøtta var fortsatt halvfull – noe av vannet hadde stått i bøtta lenge. Jeg hentet nytt vann nede i elva.

Hovedhytta fikk stå mørk og tom denne fredagen. Det tok også tid før annekset ble varmt og levelig, men ut over kvelde – en sekk med ved senere – ble det over tyve grader inne.


Ute var det omtrent vindstille. Det var yr og tåke da jeg kom. Ut over kvelden forsvant skydekket og det ble stjerneklart. Heldigvis kom tåka tilbake i løpet av natta, og selv om temperaturen var ned mot to grader ble det aldri frost. Frost gjør gangveiene skikkelig glatte. Det gjelder å gå forsiktig.

Med null besøk på en uke var det ikke nødvendig med tiltak for å hindre koronasmitte. Det var bare å flytte inn.


Annekset har solcellestrøm, men bare ikke nok på vinteren. Det er ikke mye sol som når hytta i vintermånedene. Brannalarmen virker (jeg har sjekket). Det er mulig å lade telefon og lykt, men ikke nok strøm til lys. På hovedhytta er det nok av strøm. Her er det solcellelys i alle soverom og i gangen. Til og med på «dass» er det lys.

Denne høsten har jeg vært så heldig å få lov til å oppleve mange virkelig flotte morgener på Blåfjellenden. Lørdag var det yr, tåke, nesten vindstille og fem grader. Det er skikkelig bra – til å være i november. Det var kjekt å få en skikkelig tur- dag så pass sent på året. Det kan jo hende at vinteren ikke kommer på noen uker ennå. Kan det bli nok en tur til Blåfjellenden?


Andre hadde også sjekket været, og bestilt seng på hytta. Det var en god del folk på vei innover. Først møtte jeg et hyggelig par. De må ha startet tidlig hjemmefra, for jeg møtte de et godt stykke inn på heia.

Så kom det to jenter i godt driv. De hadde knapt tid til å stoppe. I det gode turværet med litt sol og lite vind ville de få en grei tur over heia.


Litt etter kom det to karer – og to hunder ramlende ned kneika. De hadde også tenkt seg til hytta. Selvsagt hadde de bestilt hunderommet og ville komme til et oppvarmet anneks.

Slår værvarselet til, vil alle få en fin tur tilbake på søndag.

01.11.2020

Siste oktoberbesøk på Blåfjellenden.

Lite folk, men kjekke folk.


Det er kjekt å få lov til å besøke Blåfjellenden en gang til i 2020. Det er i slutten av oktober og vinteren står for døren. Det har vært snø på bakken – som fort forsvant. Det er kaldt – bare så vidt over null på morgenene.

Fortsatt er det folk på Blåfjellenden. To karer hadde startet fra Flørli. Opp trappene og mot Blåfjellenden på torsdag. I et skikkelig dårlig vær. De var glade for å komme fram til hytta, selv med langt under ti grader innendørs. Det hadde vært en både våt og kald opplevelse over heia fra Flørli til Blåfjellenden.


Da jeg kom til hytta på fredag, hadde karene vært på toppen av Blåfjellenden 1024 moh – med dekning, så vidt. Det hadde vært en vindfull tur, mens jeg ikke hadde noe særlig vind.

Guttene hadde det varmt og godt på hovedhytta, men for meg som tok inn på annekset ble det noen kalde timer før det ble levelig i stua. Inne temperaturen var bare 6 grader da jeg kom.


Så pass sent i sesongen er det ikke mange gjester på hytta utenom i helgene. Det hender ofte at jeg blir alene på hyttene natt til lørdag, men enda oftere kommer det folk skikkelig sent- Gjerne etter 11 på kvelden. Det tar tid å komme fra jobb, og så gjøre klar for tur. I tillegg tar det tid å kjøre opp til Hunnedalen, for ikke å snakke om turen inn – i mørket. Det kan lett ta over tre timer.

Jeg skrev meg inn i protokollen like under mitt eget navn fra forrige uke. Det hadde ikke vært besøk på annekset i det hele tatt i løpet av uka. Det var derfor lite jeg trengte å gjøre,\. Noen småjobber er det likevel greit å få gjort. Det er alltid noen lysestaker som er fulle av stearin, og som må renses før nye lys kan tennes. Det er alltid noe rusk og rask som kan fjernes. Det blir aldri for mye vasking av gulv og benker, men hyllene over kjøkkenbenken får vi ta i påsken...

Det ble til at jeg gikk bort i hovedhytta for rydding og soping. Begge hyttene var i god stand da jeg gikk på lørdags morgen. Jeg gikk og lurte på om jeg ville treffe noen som ville til hytta på min vei mot Hunnedalen.


Det kom to blide jenter i mot. De hadde vinden med seg og ville antakelig få en grei tur innover. Værmeldingen for søndag, da jenten skulle tilbake, var ikke helt bra.

Været er avgjørende for besøket sånn helt i slutten av sesongen. Med vind og regn, kan det være at noen ungdommer tar turen. Jeg håper egentlig ikke at familier med småunger synes det er en god ide med fjelltur i november, men det kan fortsatt bli noen fine og varme dager.


Nå har besøket så langt i år vært bare halvparten av det normale. Forhåpentlig skyldes dette korona og ikke manglende interesse for Blåfjellenden.

Det er bare å håpe at 2021 blir et år med mindre restriksjoner – og bedre besøk. For egen del seg jeg fram til påsken 2021 og håper at det skal bli mulig med en tradisjonspåske på Blåfjellenden.