28.08.2020

Alene på Blåfjellenden.


Fortsatt litt sommer igjen.

Det er sent på sommeren. Skolene har begynt, og det er ikke mange i heia. På Blåfjellenden var det ingen andre enn meg. Nå er ikke det så uvanlig. Spesielt midt i uka.

Jeg tok turen innover på onsdag. Tørt og fint i marka, men sauene sto ved gjerdeklyveren og ville ned mot veien. Var sommeren over?

Det hadde vært folk på hyttene, men annekset hadde stort sett stått tomt. Bare noen ganske få hadde valgt å ta inn der.

Nå er jo hunderommet på annekset, så noen besøkende vil det alltid bli. Litt underlig at ikke flere velger annekset. Der er det tomannsrom, selv om det ene rommet har en liten hems med plass til en madrass.
Det var en stund siden jeg hadde vært inne på hytta. En uke på Nilsebu, er ferie, og da får Blåfjellenden klare seg selv. Det måtte likevel bli en tur så snart været ga anledning til en «godtur».

Det så helst bra ut på hyttene. Ikke mye rot og greier som slenger, og det så ut som om det var gjort rent. Nå sladrer de nye spritflaskene ganske greit om manglende vask. Det er lett å se om det har vært en våt fille og tørket vekk de dråpene som har havnet på gulvet.

Det var tørre dråper under spritflaska på annekset, men ikke da jeg gikk. Nå er renhold viktig i disse Koronatider. Muligens er ikke gulv-vasken det viktigste, det kan være å tørke av overflater med klorvann.
Jeg bar inn en flakse klor, men det som manglet var sprayflasker med Klorin. Der jeg var innom, var det utsolgt. Andre bruker også dette antakelig.

Det har vært en av oppgavene til hyttevaktene - å tørke over med klorvann. Nå er det ikke lenger hyttevakter til å passe på at dette blir gjort. Det er opp til gjestene. Jeg håper at alle tar i et tak. Det er filler og engangshansker tilgjengelig, og selv om det ikke er sprayflasker med Klorin, så er det flasker med klor.

Det er ingen tvil om at sommeren nærmer seg slutten. Det er alt mange tegn på at høsten og vinteren ikke er så langt unna. Småfuglene er vekk. Det er stille i heia. Spesielt om det ikke blåser.

Onsdag og torsdag var det sommer på Blåfjellenden. Jeg savnet en lang og lys kveld, kveldslyset inne i hytta kom tidlig – rundt halv ti. Temperaturen var heller ikke spesielt høy, men på dagen i sola, i ly av den lille trekken, var det sommer.
Etter å ha tatt en runde med såpe og vann å annekset, satte jeg meg utenfor hytta. Det var en av de dagene da jeg kunne tenke meg å bli lengre. Varme, sol, blå himmel og ro. Det er ikke så ofte alt kommer på en gang. Denne gangen klaffet det meste.

Det kom en kar forbi fra Røssdalen. Han var på vei mot østlandet. På langtur. Med sekk på 30 kilo. Og ville over Stutaheia mot Sandvatn. Jeg mente det ville ta nesten 5 timer.

Uten om dette besøket, traff jeg ingen andre i heia på denne turen. Folketomt. Det var heller ikke bestilt noen senger til torsdags natten. Hyttene ville antakelig stå tomme. Det flotte været lokket ingen på tur.

14.08.2020

Varme dager på Blåfjellenden


Sol og sommer og god temperatur på vannet i bekken.

Det ble ikke den vanlige turen til Blåfjellenden denne uka. Med flott vår og god værmelding ble det i stedet en rundtur der jeg var innom på veien rundt.

Det var ikke mange på hytta da jeg kom. Faktisk ingen. Og det var tomt en lang stund. Jeg hadde ikke planlagt å jobbe – ut over å gjøre rent og rydde.

Terrassen på vestsiden av den gamle hytta, er en skikkelig flott plass i godt vær. Her er utsikten nedover Fidjadalen virkelig noe å få med seg. Jeg var alene, og det ble etter hvert litt for varmt.

Etter å ha gått i noen timer i sol og varme, hadde jeg fått nok. En liten dukkert i bekken virket som en mye bedre plan.
Det kom folk. Morfar med barnebarn. Fire stykker som selvsagt hadde bestilt. De tok kjapt ut for å plukke blåbær. Gjengen hadde fast tradisjon under den årlige turen. Pannekaker og rørte blåbær.

I tillegg kom det to jenter. På sin første fjelltur. De hadde egentlig planlagt en litt lengre tur, men varmen gjorde nok turen inn fra Hunnedalen tyngre enn de hadde sett for seg. De la om planene og returnerte dagen etter.

Gutta på tur, gjennomfører planene uansett vær og hindringer. Jeg tror gutter ikke er innstilt på «å gi opp», selv om turen de har planlagt egentlig er for lang i forhold til treningen de har.

Jenter, sjekker forholdene og legger om planene.
To slike «gutter» kom fra Flørli. Med tunge sekker. De hadde tatt noen skikkelige dagsetapper, og denne dagen hadde de startet opp trappene. I varmen. Den ene av guttene kom til hytta nesten en halv time før den neste. En litt forsiktig påminning om at det ikke er lurt å gå fra hverandre ble nok ikke helt forstått.

På tross av varmen, så ble det en grei kveld. Det er jo noe eget med sommer og sol på fjellet. Ingen satt ute, alle hadde vist fått nok varme og sol på veien.

Skumringen og mørket kommer merkbart tidligere enn før, og alt i ti-tiden er det vanskelig å lese innendørs.

Jeg fikk annekset helt for meg selv, og avsluttet kvelden da det ble skikkelig mørkt inne, rundt halv elleve. Planene var å stå opp tidlig for å komme opp bakkene mot Flørli før det ble alt for varmt.

Selv om det var få folk på Blåfjellenden fra onsdag til torsdag, er det nå nesten 25 sengeplasser som det er mulig å bestille.
Med flott vær og grei værmelding er det mulig å planlegge og gjennomføre en flott fjelltur til Blåfjellenden ganske kjapt.

På annekset er det mulig å bestille 7 sengeplasser (av de 25)– to tomannsrom og et tremannsrom og kommer det så mange gjester, så er det likevel god plass.

Hunderommet på annekset har en køy med to senger, og to hundebur, og står klar for de som har med firbent ledsager.

10.08.2020

Bare kjekke folk på Blåfjellenden.


Flott vær og hyggelige folk. 

Nå har vi rundet juli, og kommet et stykke inn i august. Egentlig den beste tiden for fjellturer. Dårlig vær i juli har antakelig lagt en demper på¨lysten til å ta ut, og det viser litt igjen på besøket på Blåfjellenden.

Korona epidemi får ta meste parten av skylden for dårlig besøk så langt i 2020. Med restriksjoner på hvor mange som kunne få plass og at alle måtte bestille, gjorde det vanskelig å få «stinn brakke». Det var det vanligvis i tidligere år, om været var bra.
Rett før skolen stater er det alltid et rush av fedre med sønner på tur. For mange av ungene den første fjellturen. Og da også første besøket på Blåfjellenden.

Slik var det også denne helga, med en del på tur. Som i forrige uke var gjesten som oftest på flere dagers tur. Som de fra Flørli som ville videre dagen etter.
Denne uka var det Fidjadalen som var i skuddet. Det kom flere opp til hytta denne fredagen, som hadde strevd seg opp Fidjadalen. I tillegg var det en god del som tok turen fra Hunnedalen til Mån på dagen.

De tre gutten som kom travende i mot på lørdag, da jeg var på vei tilbake til bilen, ville antakelig nå Mån etter bare 4-5 timer. En skikkelig kjapp tur, men helt greit for folk som er i form.
Vi ble etterhvert 20 stykker på hytta natt til lørdag. Det er akkurat det antallet som det er mulig å bestille. Fullt hus med andre ord.

Nå var vi heldige med været, de av oss som valgte å gå fjelltur på fredag. Nesten sol, lite vind og passe temperatur. Det var mulig å gå i lette klær, og det var tørt i bakken.
Yr meldte regn på lørdag, men trakk etter hvert varselet tilbake. Det burde de ikke ha gjort, for på vei mot Hunnedalen fikk jeg en skikkelig bøye i hode I Hunnedalen skinte sola, og der hadde det ikke vært en dråpe regn.

Annekset hadde hatt besøk fra en speidergruppe fra Svalbard. Jeg kan ikke huske å har hatt besøk fra Svalbard tidligere. Mange besøker Svalbard, men det er ikke menge som reiser andre vei. Gjengen hadde hatt en litt stri tørn før de kom til Blåfjellenden. Vått og kaldt, og jeg som trodde det var det vanlige været på Svalbard....
Nå er det også en del utlendinger på tur i den norske fjellheimen. Denne uka var det 6 ungdommer fra Nederland på tur til hytta. De er antakelig mye heldigere med været en gjengen fra Svalbard.

Det ble også denne gangen en virkelig flott kveld. Jentene som kom sent til hytta hadde hatt en flott tur over heia, og satte pris på å få sitte i å prate ut over kvelden.
Klokka elleve lørdagsmorgen, var hyttene tomme, men det kom stadig folk innom. De fleste for å gå mot Kjerrag eller ned Fidjadalen.

Da jeg gikk i 12 tiden, så jeg folk komme mot hytta fra Sandvatn. Det blir folk på hytta natt til lørdag også.

01.08.2020

Fint vær og flotte folk på Blåfjellenden.

En regnfri fredag.

Begrensingene på hvor mange som kan overnatte på hytta har gjort at besøket er vesentlig mindre i år en tidligere. Noe som jo er forståelig.

For meg som «tilsyn» er korona ikke noe problem. Med eget rom og god plass, så er det bare å legge i vei innover heia. Som oftest med noe ekstra i sekken – både på vei innover og på hjemvei.
Innover er det klorin og vaskekluter, tilbake er det kjøkkenhåndklær som skal til vask. Litt ekstra i sekken veier jo noe, men det er ikke så mye at jeg kjenner det – etter en stund.

Nå har Stavanger Turistforening gjort flere sengeplasser tilgjengelig. De har åpnet for alle fire sengene (mot bare 2 senger tidligere) på rommene i hovedhytta og også gjort det mulig å bestille plass på annekset, uten om hunderommet, som har vært tilgjengelig hele tiden.
I alt er det nå åpnet for ar så pass mange som 23 stykker kan bestille sengeplass samtidig. Det er jo ganske mange flere enn det var tidligere.

Litt underlig så har STF i sin visdom også funnet et rom nummer 4, med 4 køysenger. Nå er rom 4 en hems, og det er ikke senger, men madrasser på gulvet. Nå er madrass på gulvet ikke noe problem. Det er helt greit å sove på hemsen – på madrass.
Blåfjellenden er en hytte som ofte blir besøkt av folk på sin første tur til en turistforeningshytte. Denne gangen var det folk på langtur. Ikke bare inn til hytta og så tilbake neste dag.

Alt på vei innover, rett opp av Hunnedalen, kom det en god gjeng i mot. De var på vei mot. Tomannsbu. En hyggelig gjeng å treffe i heia. Det kom også to gutter gående, på vei mot Hunnedalen.

Inne på hytta satt det en gjeng utenfor i sola. En familie på¨langtur. De hadde startet på Haukeliseter og gått hytte for hytte ned til Blåfjellenden. De siste hyttene var Børsteinen og Sandvatn. G lørdag skulle de Til Tomannsbu. 16-17 dagers tur. Tøft....
Hyggelige folk, som heller ikke var redde for å ta i et tak, da jeg spurte om hjelp til å få opp gardiner i soverommet. Her var hele gjengen med på jobben. Jentene hang til slutt opp gardinene da gardinstengene var på plass.

På annekset var det et par som hadde bestilt hunderommet. De satt ute den fine kvelden, helt til det mørnet, godt over 11.
Nå var det en flott kveld, Mildt og vindstille. I tillegg holdt både mygg, knott og klegg seg vekke. Etter mange dager med regn og nesten frost, var det helt geit med en kveld uten fyr i ovnen.

Sent på kvelden kom det to jenter fra Flørli. Båten er inne sent på dagen , og det tar tid å gå opp trappene og til Blåfjellenden. Jentene skulle til Sandvatn dagen etter og turen skulle ende opp ved Lortabu.
Jeg møtte bare to jenter og en svær hund som skulle til Blåfjellenden på min vei tilbake. Oppe i
Oleskaret var det likevel en hel gjeng som skulle på tur. De var på vei mot Sandvatn og ville til Blåfjellenden dagen etter.

Det er skikkelig hyggelig at det igjen begynner å bli trafikk på hytta, etter en heller trist vår og sommer så langt.