Storm i kastene, men folk på Blåfjellenden

Sommeren er kommet med vind og 10 grader...

Det blåste stikker og strå på fredagen. Torsdag vartet værmeldingen opp med storm - over 20 meter i sekundet. Jeg holdt meg hjemme, men det gjorde ikke alle andre...

På veien innover lørdagsmorgen kunne jeg se spor i sorpa innover mot Blåfjellenden. Små spor...
Det viste seg at en familie med to unger - 7 og 10 år hadde tatt turen innover på fredagskvelden. De ankom sent. Det  hadde tatt tid å komme opp til Hunnedalen før de kunne starte turen. Det hadde blåst, men de hadde kommet inn uten store problemer.

Ikke bare de hadde kommet inn sent. Et par hadde tatt turen fra Espedalen, gjennom Røssdalen til Blåfjellenden, og ankom sent - rundt halv 11.

"Normalt" er det mørkt på den tiden, men rundt St. Hans er det lyst nesten hele døgnet, og det er ikke problemer å gå selv så sent. Litt lengre ute på høsten blir det mørkere...

Det er faktisk litt typisk at det kommer folk sent på fredagen. Jeg venter som oftest på selskap både til 8 og nærmere ni, og de siste kommer ofte til hytta rundt halv 11.

På veien innover hadde jeg gått forbi et svensk par. De kom inn til hytta litt etter meg, og vi fikk en hyggelig stund da vi spiste.

Og som vanlig imponerer utsikten fra det runde bordet.

Det er tydelig at sommersesongen er i gang. ikke bare på besøket, men også hvor folk kommer gående fra. Denne fredagen kom det folk fra Mån. Det kom folk gjennom Røssdalen og selvsagt også fra Hunnedalen.

Flere skulle videre til Sandvatn. Her er det muligens den nye hytta som drar folk.

 Rundturen Hunnedalen, Blåfjellenden, Sandvatn og retur til Hunnedalen, er både kjekk og grei. Ingen dagsetapper er over tre-fire timer, så turen er overkommelig selv med unger.

Også dette året var blomstene i Oleskaret plukket. Jeg mener det er Marihånd av ett eller annet slag, og så fine at noen ønsker de på bordet i hytta. (Det står skilt om aturvernområdet rett under....)

Og mens vi snakker om blomster. Det ser ut til å bli et godt multeår. Det sto noen multekart nær hytta i forrige uke. De var nå borte, men det var kommet noen nye kart litt lengre på stien. Oppe i skaret mot Hunnedalen står det mange blomster og det ser ut som om mange vil bli til bær.

At sommeren er kommet kunne også merkes på steinskvetten. Den plystert bortover store deler av veien. Ikke samme fuglen, men fler etter hver andre.  Den hopper fra stein til stein og tar følge et stykke før den overlater ansvaret til neste fugl.

Det var fort  gjort å få hytta i stand til de neste gjestene. Jentene og familien vasket gulver, mens jeg ryddet og fikk på plass ting og tang.

Hytta er i god stand for neste omgang.

Kjekke folk på tur til Blåfjellenden.

Den vanlige sommeren er tilbake.

Torsdagens ekstremværvarsel hadde ikke fått folk til å utsette fjellturen, men det hadde fått folk til å ligge værfast på hyttene.

På veien inn til hytta, i toppen av Oleskaret,  møtte vi en jente som hadde gått fra Sandvatn til Blåfjellenden denne dagen og nå mot Hunnedalen.  Det var meningen at hun skulle hatt en overnatting på Blåfjellenden, men ble liggende værfast på Sandvaten.

Det hadde  blåst....

I tillegg møtte vi et canadisk par som hadde ligget værfast på Langavatn. Det hadde opplevd at vinden tok så hardt at hele hytta ristet.

Fredag til lørdag var det bare velstand for oss på veien innover. Nesten ikke vind og opphold med noen solglimt.

Stavanger Turistforening hadde satt opp en tur til Blåfjellenden mandag til onsdag. Ved vaet øverst i bakken traff vi en gjeng på tur. Det var turistforeningen som hadde lagt om på planene og tatt turen som en dagstur - frem og tilbake til Blåfjellenden.

En av turdeltakerne var kjent, og vi fikk en prat før de fortsatte mot Hunnedalen.

Nede på hytta var det å få varme i ovnen. Med 10 grader inne,og svette klær ble det fort kaldt, selv om vi skiftet til tørt.

Det kom i alt 10 stykker til hytta den kvelden. 4 hadde bestilt senger, og fire tok inn på annekset hvor de fikk to-manns rommene.

For oss seks i gamlehytta, ble det en koselig kveld med prat og historier.

Det skulle komme en gjeng fra Fjellsportgruppe mot Hunnedalen på lørdagen. De ville ligge i telt ved Fidjavannet og gå til Mån på søndagen. To jenter kom inn på fredagen og ville være med denne gjengen mot Mån.

Det ble som vanlig en omgang med kost og fille før vi kunne ta ut mot Hunnedalen på lørdagsmorgenen.

Vi møtte en hel gjeng rett etter start mot Hunnedalen. Det var en gjeng som skulle til Mån i løpet av en lang dagstur. Vi traff også gjengen fra Turistforeningen. 5 stykker med store sekker og godt humør.

Vi møtte bare en familie på vei inn mot hytta for å overnatte til søndag. Det betyr ikke at det blir få folk som overnatter, det kan komme besøkende fra andre hytter, og det kommer ofte en del folk fra Flørli og Mån.

Sommer sesongen er uansett godt i gang. Det hadde vært mange forrige helg, og hyttene hadde ikke stått tomme i uka. Fortsetter sesongen som den har begynt kan det bli et godt totalbesøk i 2018.

For egen del håper jeg det blir mange flere turer innover til Blåfjellenden i 2018. Det er kjekt å treffe nye fjellfolk og alltid koselig å igjen få snakke med gamle kjente. Jeg har fortsatt kokmalt kaffe nok til å server til de som vil ha.

Blåfjellenden er i hvert fall en plass jeg personlig trives.

Fra Hunnedalen til Blåfjellenden

Fortsatt sommer og sol.

Så langt har denne sesongen vært skikkelig bra. Snøen forsvant i ekspressfart og det ble tidlig barmark innover. Nå er det fortsatt et par fenner, men det pleier det å være - av og til så sent som til ute i august.

Det har vært folk på Blåfjellenden, men ikke mange. Så tidlig som i begynnelsen av juni er det vanligvis ikke mange som tar på tur. Dette året har jeg møtt en del teltere.

Telt er tungt, spesielt når de likevel tar inn på hytta for å komme vekk fra knotten.

På veien innover mot hytta møtte jeg en jente med stor sekk - og hund. Det var meningen å ligge i telt. Knotten ville det annerledes.

Litt ut på daggen - etter arbeidstid - kom det to karer springende til Blåfjelelnden. De var på vei mot Eikeskog. Bare en liten kveldtur på tre fire timer. Det er blitt mer og mer vanlig med stiløping. Og det går jo fort. Nå ser ikke jeg så mye på naturen, men de som springer må få ennå mindre tid til å se seg rundt.

Torsdag til fredag, er det oftest god plass på hytta. Ingen trenger å bestille plass. Denne kvelden hadde jeg regnet med å bli alene, men det kom en kar. Vi ble to stykker.

Værmessig har sesongen startet både tidlig og bra. Med de forholdene vi har hatt i slutten av mai og begynnelsen av juni burde langt flere ha benyttet anledningen til en fjelltur. I følge "YR" kan det virke som om "sommeren" tar en pause - fjellturen burde være gjennomført.

en del har benyttet været, langt flere enn i 2015 da sommersesongen først startet i midten av juni...

For egen del har jeg opplevd noen ganske fantastiske morgener på Blåfjellenden. sol, lite vind og sommertemperatur. Helst i overkant varmt opp bakkene. Det har vært skikkelig fint å spise frokost og samtidig kunne se nedover Fidjadalen.

Fredags morgen var intet unntak - fint vær blikk stille og fortsatt varmt. Det var bare 8 grader om natten, men temperaturen steg raskt med sola.

Selv bekker og elver er mindre enn før. Det tyder på at omtrent all snøen fra i vinter er vekk. Vaet øverst i bakken var helt greit å komme over, selv med lave sko. Og snøfennene, som tross alt fortsatt ligger enkelte steder, er flate og fine å krysse.

Ut fra bestillingssystemet kan det se ut som det blir mer folksomt på Blåfjellenden fremover. Nå kan det bare bestilles 14 sengeplasser (inklusive , de to i hunderommet). Hytta har gor plass til 50 stykker, men da på madrass på hemsene.

For egen del håper jeg det kommer mye folk fremover.

Blåfjellenden - nypusset og fin.

Hyggelige folk - og mange kjekke jenter på dagstur

Det er kjekt å være på Blåfjellenden og noe av det som er ekstra kjekt er å treffe folk.
Folk er oftest hyggelige, og fjellfolk er ekstra hyggelige. Og på Blåfjellenden treffer jeg de ekstra hyggelig....

Hyggelige folk er likevel forskjellige. De har forskjellig syn på enkelte ting og i hvert fall forskjellig oppvekst og erfaring. Ikke minst, jeg treffer folk fra de fleste yrkene. Alle har noe interessant å fortelle.

Fredag til lørdag, tidlig i juni, pleier det ikke å være andre enn meg på hytta. Med finvær i mange uker og tidlig snøsmelting så har flere tatt ut på tur.

På vei innover var det ikke folk. Ikke spor av folk en gang. Og jeg ble alene på hytta til nesten 9. Først kom det en kar ruslende fra Hunnedalen. Han så ikke spesielt svett ut, men hadde gått turen på omtrent to timer. Med sekken han hadde, var det godt gjort.

Far og to sønner kom litt senere.

Sent fredag kom det opp tre tyskere. Jeg fikk bare så vidt hilset på karene lørdagsmorgen da de startet på returen ned Fidjadalen.

Lørdag ble det jobbing, men ganske snart begynte det å sige folk forbi. Noen kom opp Fidjadalen, andre skulle ned. Et par satte seg på terassen og vi faant fort felles kjente. De var på dagstur fra Hunnedalen til Eikeskog.

Plutselig dukket det opp en hel gjeng jenter på rundt 13 år. Sammen med ledere. Det var et håndball-lag fra Hundvåg som var ute på treningstur. De hadde brukt 2 1/2 time inn. Det er bra fart.
Jentene ble værende en stund, og de fleste tok ned til elva for å bade. Det ble antakelig en kald dukkert.

Ut på ettermiddagen dukket det opp fire stykke som ville ligge på hytta. På vei tilbake over heia mot Hunnedalen møtte jeg et par ved vaet. I lave sko. De kom likevel greit over.

Sommersesongen er i gang, selv om vi bare er helt i begynnelsen av juni. Det er likevel ikke mange på tur, selv om været er skikkelig bra, og snøen nesten er borte.

Hytta fremstår i hvert fall skikkelig bra, med støv og spindelvev bort, og med rene vinduer. Alt ligger til rette for et hyggelig opphold.

Dugnad på Blåfjellenden

Eirik, Sondre og Per Kristian tok til hytta for å jobbe.

Det er alltid en del ting som burde vært gjort for lenge siden på Blåfjellenden. Og ofte finner jeg ting som krever reparasjon umidelbart. Denne gangen var skiltpålen utenfor hytta falt ned. Stolpen hadde rotnet tvert av.

Jeg tok innover mot hytta denne fredagen og planla å bare få gjort noen småting. Stolpen kom i tillegg. Jeg kunne egentlig ha blitt fra fredag til søndag, og på den måten fått tid til mer, men planen var altå bare å få utført noen "småting" og så dra ned på lørdagsettermiddagen.

Jeg ble alene på hytta til langt på fredagskvelden. Da kom far  Per Kristian og to sønner Eirik og Sondre. Jeg kjente Per Kristian fra før.  Broderen hadde fulgt Per Kristian til Hunnedalen da han hadde skadet foten stygt.

De hadde med en del utstyr og planla og gjøre en del "småting" på hytta - vaske vinduene for eksempel. Det ble en hyggelig kveld. Morgenen kom fort, med skikkelig flott vær. Vi startet alle fire på de oppgaver som trengtes å gjøres. Fire personer får utført mye mer en en alene. og når alle tar i blir det gjort en delt.

Vinduene ble vasket. Dassen ble vasket. Det  ble ryddet og ordnet i uthuset. Gangveiene utenfor tregte litt "oppussing", og skiltstolpen kom på plass. Vi fikk ordnet vinduet i kjøkkenet (som var jobben jeg hadde planlagt). Vi fikk også på plass de siste skiltene for bestillingssystemet.

Begge hytten ble støvsugd og det hjelper stor på hvordan hytten fremstå for gjestene.

Rene dasse, rene vinduer og støvsugde hytter, må få hytta til å fremstå på en skikkelig fin måte. Og i tillegg har jo Blåfjellenden den beste utsikten av alle STF hytten - synes jeg.

Alt i alt syntes jeg vi sammen fikk utrettet en masse, og jeg var personlig godt fornøyd med innsatsen. 20 timer dugnad på oss i finværet.

Stor takk til Eirik. Sondre og Per Kristian for innsatsen. Hytta er i virkelig god stand og pen og ren.

Det er kjekt å ønske nye gjester velkommen til en slik hytte.