Lite vinter, lite folk, men fortsatt flott på Blåfjellenden.

Fine mørke farger i heia.

November er ikke måneden det er mest folk på Blåfjellenden. Det hender hytta står tom i ukevis, når været og vinteren gjør sitt beste for å hindre gjester å ta innover.

Jeg regner månedsskiftet oktober/november som sesongavslutningen. Da kan vinteren komme hvert øyeblikk, og bare lavtrykk med varme og nedbør holder frost og is borte. Det er ikke helt greit å ta ut i sterk vind med regn i bøtter og spann. Som i forrige uke.

Skulle det bli opphold og sol, blir det oftest også kaldt. Minusgrader gir is. Is med litt snø kan lett resultere i beinbrudd...

Og folk flest holder seg hjemme.

Det var egentlig bra værmelding for både fredag og lørdag. Det burde ikke være noe problem å komme inn til hytta.

Det viste seg å være helt greit. Det var ikke mange varmegrader ute, og omtrent samme temperatur inne i hytta.

Termometeret viste 5 grader - inne.

Da tar det tid å få varmen opp. Selv med bålfyring tar det noen timer før gradestokken så vidt kryper over 20 grader. Det er sånn omtrent behagelig temperatur - inne.

Sent på kvelden var det bare 1-2 grader ute.

Protokollen viste at det ikke hadde vært folk siden forrige uke. Hytta hadde stått tom i 6-7 dager. Ikke rart at det tok tid å få opp varmen.
Sengeklær kan varmes inne i stua, men det var likevel kjølig å legge seg på en kald madrass.....

Jeg hadde ikke regnet med at det ville komme folk denne fredagskvelden. Likevel så jeg spor innover et stykke. Tre spor som forsvant til venstre etter en stund.

Sent på kvelden - det vil si ikke sent, men i det mørket snek seg oppover dalen, omtrent halv seks, kom det tre karer. De hadde vært på rypejakt på Stutaheia. De hadde skutt noen ryper, men sett adskillig flere. Over 100 ble nevnt.

På lørdagsmorgen tok karene igjen opp mot Stutaheia, for om mulig å overliste noen av fuglene de hadde sett dagen før.

Nå var det egentlig helt greie forhold, både innover på fredagen og tilbake på lørdagen. Ikke spor av vinter, helt uten is og snø. Nå kan forholden fort endre seg, men for meg var dette en høst-tur og ikke vinter-tur. Det var skikkelig kjekt å kunne ta en tur så pass sent.

Ulempen med slike senhøst turer er at dagslyset ikke holder mange timene. Det blir lyst rundt halv åtte, men til gjengjeld mørkner det rett etter fem. Det gir ikke mange timene med dagslys. Med tre timer for turen inn til Blåfjellenden, bør klokka ikke være mye over to når turen starter.

Nå er det mange som kommer inn senere. Med gode lykter er det helt greit å ta avgårde, men om stien er ukjent så kan det lett ta vesentlig lengre tid å komme seg inn. Og  det er en mulighet for å gå av stien i mørket. Spesielt om området ikke er kjent.

Jeg husker en sen høstmorgen da det kom en gjeng til hytta som hadde stått og tråkket i regnet en hel natt fordi de hadde mistet stien. (Og en av de var godt kjent...)

Et fint aleneopphold på Blåfjellenden

Vind og jobb.

Det var behov for en tur til Blåfjellenden. en liten ting som luka til dassen måtte på plass. en "drittjobb", men absolutt nødvendig. Det vil si, blir dassen full av snø så....

Og siden min erfaring er at sesongen ofte tar slutt i månedsskiftet oktober/november, burde besøket finne sted så snart som mulig. Nå er det folk som går innover selv om det er snø på bakken og glatt, men jeg synes det blir litt for mye å ta turen alene.

Det hender at det ikke er folk i hytta på flere uker.

Dassluka måtte på plass. Værmeldingen ble studert i flere dager. Var det mulig å komme innover? Og burde jeg gå?

Det ble meldt om vind. Sterk vind, opp mot storm. Med andre ord vindstyrke på 20 meter i sekundet. Med så sterk vind er det vanskelig å hilde balansen, for ikke å snakke om, komme seg framover.
Det så ut til å være mulig å gå inn på fredag med retur på søndag.

Turen innover gikk helt greit. Det var litt yr i lufta, men ikke noe vind å snakke om. Vinden tok seg kjapt opp utover kvelden.

Turistforeningen skulle ha en fellestur til Blåfjellenden denne dagen. De skulle starte rundt halv syv.  Inne på Blåfjellenden var det fortsatt lite vind da, men bare en halv time senere kom vinden og mørket. og etter et par timer blåste det så det ristet i hytta. Det var ikke vær til å gå tur i.
Heldigvis ble turen avlyst. Det var en rett beslutning den dagen.

Inne på hytta var det strøket. Hyttene hadde hatt besøk av en klasse fra Klepp Ungdomsskole, og de hadde forlatt hytta i beste stand. Noen hadde virkelig gått inn for å gjøre en skikkelig jobb. Rent og ryddig.

Om det var noen fra denne klassen som hadde klart å slå av håndtaket på tekanna, vet jeg ikke, men jeg kan ikke klage på det. Hvem andre enn meg selv klarte å ta knekken på reserve kanna tidligere på året...

Det kom ingen andre til Blåfjellenden fredagskvelden. Jeg fikk en skikkelig hyggelig kveld for meg selv. Det er hyggelig å sitte ved ovnen med varm te og skoleboller og høre på været som romesterer utenfor. Regn som trommer mot ruta og vind som rusker i dører.

Lørdagsmorgen var været betydelig bedre.  Jobben med å få på plass luka til dassen var kjapt gjort. Det var likevel  en "drittjobb". Noen måtte gjøre den og denne "noen" var i dette tilfellet meg.

Etter at jobben var gjort, ble det litt kikking ut vinduet. Det seilte en ørn over hytta. Kjekt å se.
Værmeldingen for lørdagen hadde meldt både vind og nedbør, og jeg trodde ikke det ville komme folk. Det ble til at jeg tok ut mot Hunnedalen.

Litt oppe i bakken kom det folk i mot. Det var noen som skulle til Fidjastølen. De var ute for å legge ned gjerdene så ikke snøen skulle ødelegge. En jobb som å gjøres før snøen kommer og etter at sauene er hentet ned.

Litt lengre nede mot Hunnedalen kom det tre gutter imot. De var ikke redde for litt vind og hadde trodde det ville regne. Jeg hadde gått i opphold og sol, selv om det blåste.

Vi tok en liten pause i Ølbakken - der stien mot Blåfjellenden på østsiden av Leitevann tar av. Kjekt å se at ikke alle blir skremt av dårlig værmelding, men tar på tur selv om det både blåser og regner. (Likevel var det for dårlig vær på natt til lørdag til å være ute i.)

Hyggelige folk. Jeg ble invitert på kaffe.

Det var litt vemodig å ta farvel med Blåfjellenden. Det kan være siste gang i 2017 jeg kommer meg inn til hytta, og det er tross alt lenge til våren 2018.

Nå kan det være at stolene rundt bordet i stua står tomme en stund.

Gutter med god mat og jenter med strikketøy på Blåfjellenden.

Hyggelige timer i godt selskap.

Denne uka har det vært høstferie,og det betyr vanligvis godt besøk på Blåfjellenden. Avhengig av været - selvsagt.

Forrige uke var broderen utskremt medarbeider, men denne uka ville jeg teste kneet, og tok turen innover på lørdagen.

Det er ikke hvert år at høstfereien velsignes med godt vær. Det har vært litt blandet i uka, men på lørdagen var det så bra som det kan være i midten av oktober. Det kunne ha vært både is og snø eller vind og regn og ned mot null. I stede var værgudene svært gavemilde og ga oss solgløtt, lite vind og nesten sommertemperatur med 12-13 grader.

Jeg tok innover mot hytta rundt 2. Det er ofte omtrent på den tiden folk starter turen mor Blåfjellenden på en lørdag. Jeg kunne se noen som antakelig også ville innover, men hadde parkert i andre enden av parkeringsplassen.

Det er privat parkering, men bare i påsken er det så mange biler at det er et problem å finne plass. Ingen hiver vekk "fremmedparkerte" biler, og de står ikke i veien...

I påsken derimot hender det jeg får en lapp med oppmodning om å "pelle meg vekk"...

På veien innover møtte jeg gamle kjente. Det ble stopp og prat. Dette var folk som jeg kjente fra Turistforeningen, og som gjør mye av samme jobb som meg på en annen Turistforeningshytte. Det er altid kjekt å snakke med slike folk. Denne uka skulle jeg ha gått innover på fredagen, i regnværet.

Det var også spor innover. I hytta var det alt kommet tre gutter da jeg steg inn døra. De hadde fyrt opp og holdt på med å varme vann til "Real Turmat". Men det var bare til "oppvarmingen". Gutten hadde med mat til en hel "treretters" og spiste middag først sent på kvelden.

Etter en stund kom det også tre jenter. Med strikketøy og mye å prate om. Det ble en skikkelig god stemning på hytta etter hvert.

Litt senere kom det to brødre - danske - fra Langavatn. Dette var fjellvandte karer, som hadde vært på tur før, men helst i Setesdalsheiene. De var imponert over naturen hos oss, som jo er litt annerledes enn lengre sør.

Vi ble etterhvert 11 stykker på "gamlehytta".

Helt til sist, men i god tid før det ble mørkt, rundt 7 på kvelden, kom det en hel gjeng med ungdom. De hadde gått opp trappene på Flørli og over heia mot Blåfjellenden. Gjengen fikk annekset for seg selv.

Ungdommen var Rover - speidere, men jeg tror ikke alle var like vant med å ferdes i heia. Det var en del som mente turen var lang og hadde gitt både såre muskler og gnagsår.

Sesongen begynner å nærme seg slutten. Ikke langt ute i november kan det komme snø, som ligger mer enn noen dager. Det er ofte en periode med frost tidligere. Dette året har det omtrent ikke vært kuldegrader i det hele tatt. Denne helga var det så bra forhold som det kan være så sent.

Været snur kjapt, og det trenger ikke være mange dagene før det kommer is og snø. Jeg håper å få et par turer innover i oktober, og om jeg er heldig også en tur i november. Det bestemmer værgudene.
Værmeldingen for neste helg - det er langt fram, og usikkert - er fortsatt varmegrader og lite vind og nedbør. Det bør ikke hindre en tur.

Det er som regel mindre folk på fredag til lørdag, og da blir det anledning til prat og det kan bli hyggelige timer på hytta. Jeg ser  fram til flere turer innover - om bare kneet holder....

Høsttur i fint vær til Blåfjellenden.

Med Broderen som utsendt medarbeider.

Foto: Broderen

Det er høst, og fortsatt folk på Blåfjellenden, men ikke jeg.

Et kne i ulage har hindret meg i å ta turen innover mot hytta de siste ukene. Forhåpentlig vil det være mulig å komme innover et par ganger til i år. Vi får se...

Foto: Broderen

Denne uka var det derfor en utsendt medarbeider som tok turen innover. Broderen ville, hva han antok, var siste turen for året. Værmeldingen var bra, og det passet på mange måter  - for broderen, men dessverre ikke for meg.

Bestillings-systemet er i bruk. Denne helgen var det en storfamilie som hadde bestilt alle sengene - 3 rom i den gamle hytta. Og sidden det ikke kom spesielt mange folk, fikk de ha hytta for seg selv. De amdre som kom - og broderen - tok inn på annekset.

Foto: Broderen

Det ble etter hvert en fin gjeng på annekset, og en hyggelig kveld. Hunderommet ble også benyttet. Det er kjekt når nyheter er til hjelp for folk. Det er nok fortsatt litt som bør ordnes på hunderommet, men i det store og hele, er det klar til bruk.

Det bør muligens nevnes at rommet er godt isolert, mem at det ikke har noen varmekilde. Det kan bli kaldt på vinteren.

Broderen rapporterte at begge hytten var ryddige og rene da han forlot stede. De var klar til å ta i mot nye gjester.

Foto: Broderen

Normalt er det ikke spesielt mange som går inn til hytta en søndag for å overnatte til mandag. Denne gangen fikk broderen hilse på mange som var på vei innover. Det er høstferie, og det gir normalt godt besøk i godt vær.

Søndagsværet var det aller beste. Sol og lite vind, selv om det var litt kalt, gikk det god å gå. Været og værmeldingen gjorde nok at en del som ville på tur i høstferien tok ut søndag/mandag. Med god værmelding...

Foto: Broderen

Med broderen som utsendt medarbeider og fotograf, har jeg ikke helt kontroll på hvem som er på bildene, eller i hvilken rekkefølge disse burde vises, men det er fortsatt gode bilder, og viser folk på vei mot eller fra hytta.

Det skal bli spennende å se hvor mye besøk det har vært på hytta i høstfereien. Det er liksom siste gang før vinteren det vil være mye folk.

Foto: Broderen

Ut over høsten er jeg ofte alene på fredagskveldene, og det er ikke mange på lørdag/søndag med en del folk heller.
Det er helt greit å være alene, eller sammen med få, men det er likevel litt tris at sommersesongen 2017 går mot slutten.

Foto: Broderen

Jeg regner normalt med at vintersesongens første snø (eller aller helst is) kommer i månedsskiftet oktober/november. Det er bare 3 uker unna, men gir fortsatt mulighet for en fjelltur eller to...

Gutta på tur i fint høstvær.

Blåfjellenden er mye brukt på høsten.

Forrige uke var det jenter, denne uke var det guttas tur. Som vanlig ble det en tur innover på fredagsettermiddag. Det var spor i sorpa, og på terassen satt et par som ville ligge i telt - på terassen omtrent.

Jeg ble alene til ut på kvelden. Først i 7 tiden kom de første inn dørene. Da hadde jeg sprengfyrt i ovnen i et par timer, og tenperaturen inne hadde krøpet fra 10 grader til 16-17 grader i ovnskroken.
Nå gikk det ikke lang tid før det ble bra varmt med flere folk og stearinlys i gang. Denne kvelden kom alle fra Hunnedalen og ingen skulle tilbake samme vei på lørdag. Noen ville til Langavatn og andre til Sandvatn.

De første som kom, var far og sønn + en til, men de var alle "voksne". Litt kjekt å se at de disket opp med Joikakaker. Det er en stund siden jeg har sett det på bordet på Blåfjellenden, selv om det var helt vanlig middag i "gamle dager" for 20 år siden.

Deretter kom det en f amile med to unger. Fjellvandte folk som ikke så noe galt i å ta ut på en langtur med ungene. De nådde Blåfjellenden bare en kort stund før mørket senket seg.  Nå hadde de lykter med, så de hadde nok også klart å komme seg i hus selv om dagslyset forsvant.

Etter det hadde  blitt mørkt, kom det fire gutter. De hadde gått en stund i mørke. Og tråkket ut i myra et sted, men greit tatt seg inn til den smale sti. De tok inn på annekset, men satt borte i gamlehytta og pratet med oss andre. Det ble en hyggelig kveld.

De sist ankomne hadde også med en hund - noe som var grunn til å ta i bruk annekset. Hunne rommet er nemmelig ferdig. Og riktig trivelig er rommet blitt.  Det var faktisk sånn jeg hadde sett for meg et "tilsynsrom", men nå er det blitt hunderom. Det er god plass til hundeburet, men det bær vel settes inn et lite bord og en stol eller to, og da blir det straks trangere.

Rommet er blitt skikkelig bra. To vinduer, to køyer og med gulvbelegg og teppe. Veggene var kledd med panel og skikkelig profesjonelt listet. Det er blitt fint.

Vi var tretten på hyttene på fredagskvelden. Det ga en pekepinn på at lørdagen ville det bli mer folk.
Jeg traff en del folk på veien tilbake mot bilen. De to første jentene traff jeg alt i toppen av bakken. De var på dagstur, men nesten kjente...

Litt lenge mot Hunnedalen kom det en gjeng gutter. 3+2, der noen gikk ørlite fortere enn de siste...
De ville inn til hytta med retur dagen etter.

Og siden det var guttas tur denne uka kom det også en annen gjeng med gutter gående. Hele 6 stykker i følge. I godt humør om med målet klart fo seg, selv om de på spøk spurte om " dette er veien til Sandvatn".

Litt lengre nede satt en familie med primusen i gang. De hadde funnet le for vinden og tok livet med ro. De to småguttene som var med, hadde kontroll på hvor mange røde "T"er de hadde passert. "208" sa den største  gutten, og han var antakelig ikke mer en 7-8 år.

Det nærmer seg slutten på sesongen. Fortsatt er det mage esker med stearinlys, flere dunker med gass og mengder av ved. Begge hytten er klar til å ta i mot gjester selv om det blir kaldere og tidligere mørkt.

Denne uka var det skikkelige høstfarger i lia nedover mot Fidjastølen. Det er ikke så mange dagene til før bjørka stå uten blader og bakken er mer brun og svart enn grønn.

Det er likevel tid til flere turer innover. Jeg regner med for min del, at sesongen tar slutt rundt 1. november, men om været ikke slår helt om til vinter kan det hende at det også blir noen turer i november.

Jenter på tur.

Finvær og litt regn.

"Gutta på tur", nei på Blåfjellenden er det jenter på tur. Denne helga var det jenten som kom inn til hytta. Fredag til lørdag kom det 7 kjekke jenter fra Figgjo til hytta. De fikk annekset for seg selv, og benyttet anledningen til snakke om det meste.

Jeg ble godt mottat av gjengen, som var mer enn villig til å høre på noen av mine historier fra Blåfjellenden. Og de fikk også fortalt en del selv. Med mye latter og friske kommentarer.
Noen av jenten var på sin første tur til en Turistforeningshytte, og med det opplegget jenten hadde, må både tur og opphold ha gitt mersmak.

Jenten kokte lapskaus - i stor gryte. Det ble antakelig (helt sikkert) nok mat....

I hovedhytta var en norsk jente i følge med 3 engelsek, og senere kom det en gutt fra Tsjekkia.
På vei tilbake på lørdag, kom det en kar gående. Vi møttes omtrent midt i bakken bare 20 minutter fra hytta. Han hadde startet tidlig. Og ville samme vei tilbkake på søndagen.

Det ville alle de andre jeg traff også. Det er sent i sesongen, men med været som er meldt, vil det antakelig bli noen som kommer fra Flørli og vil ned Fidjadalen. De får i så fall en skikkelig bra tur i det fine været.

Denne dagen var det likevel jentene som dominerte. Jeg gikk forbi gjengen fra fredagskvelden. De var fortsatt i godt humør...

Det satt en gjeng med jenter lengre nede. Også de med humøret i orden. Det kom to par jenter i mot som ville ligge i telt. Og i tillegg var det en tre spreke jenter på vei innover.

Nå var det også familier på vei mot hytta.  Først Far med to gutter og fiskestang. De var forbi vannet med fisk og ville ikke få bruk for stanga før i elva nedenfor Blåfjellenden.

I tillegg møtte jeg også noen "voksne" på tur. Det er plass til alle på Blåfjellenden.

Helt sist (det kan komme flere som jeg ikke møtte...) kom det en familie med to jente. Jenten gikk i første klasse og ville innover.  I det fine været ville de få en kjekk tur innover heia.
Jeg hadde vært på h ytta for å ordne med gangveien som var ødelagt. Det fikk jeg gjort i en fei. At jeg må gjøre det om igjen får så være - det er i orden men ikke helt OK...

Og på vei mot hytta var tømmermannen som skulle ordne hunderommet. Det har stått nesten ferdig en stund, og det har faktisk vært i bruk. Det har vært en grei plass å parkere en hund for en natt.

Denne ukes spørsmål må bli: hvor blir det av gutta på tur?

Blåfjellenden med høstfarger.

Høst og regn, og likevel folk i heia.

Selv om jeg var på Blåfjellenden forrige søndag, var det en liten jobb jeg ikke fikk gjort. Betalingsfullmaktene er ikke levert på en stund. Det var på tide å få gjort nettopp det.
Det betød en dagstur inn til hytta på lørdagen.

Værmeldingen var ikke like bra som sist søndag, men bra nok for en dagstur. Fredag hadde værmelderene snakket om store mengder regn. Det var mye vann i elver og bekker, men ikke mer enn vanlig med en del regn.

Søndagen ville bli våtere og mer vindfull enn lørdagen, mente værmelderne.

Jeg startet så tidlig at jeg ikke regnet med å se folk, likevel var det spor i sorpa foran meg. Det viste seg å være en kar som skulle inn til hytta for å ta følge med tre kamerater videre til Sandvatn. De tre hadde tatt turen innover på fredagen. Alle fire + to hunder var klar for å gå da jeg kom inn til Blåfjellenden.

Det hadde vært en fellestur innom hytta. De viste igjen. Kjøkkenhåndkle var vasket og det var våte filler i skuten. Noen hadde gjort en skikkelig jobb før de forlot stedet. Ryddig og rent - takk til de som tok i et tak.

I skuten på "gamlehytta" sto det to par fjellsko - uten såler. Ett par mer enn på forrige lørdag. Noen hadde gått sålene av skoa. Dette er egentlig et problem. Fjellskosåler tåler ikke for lang lagring. De gode skoa som ble brukt for noen år siden - 15-20 -  muligens, tåler ofte dårlig å ikke bli brukt. Sålen går i oppløsing. Gamle sko bør sjekkes før en langtur...

Det var en gjest i stua på "gamlehytta", fra tidligere østauropa. Han hadde slått seg ned på et rom, og hadde vært helt alene den natten, uten å skrive seg inn i protokollen. Jeg prøvde å forklare systemet, og han spurte om han kunne bruke kontanter eller kreditkort, så jeg håper han forsto min forklaring når det gjelder betaling.

Hukommelsen er ikke blitt bedre med årene. Jeg hadde glemt nøkkelen til safen, og fikk derfor ikke gjort jobben jeg var kommet for å gjøre. Det var bare å ta fatt på bakken opp - uten fullmakter i sekken.

Det ville komme en gjeng fra "Barnas Turlag" til hytta på lørdagen. De skulle komme fra Flørli. Det vil bli folk på hytta natt til søndag. Nå fikk jeg regn og litt vind fra sør på hjemturen. Det samme været vil nok folkene fra "Barnas Turlag" også ha over heia. Men jeg antar disse folka har gode klær og at de fleste har vært på fjellet før, så det går sikker - helt sikkert - veldig bra.

Det er alltid litt spennede å se hvor mange gjester som er på vei innover. Med dårlig værmelding for søndagen, trodde jeg ikke det ville bli mange. Antakelig hadde "Barnas Turlag" også bestilt alle sengene, og det er nok en del som setter likhetstegn mellom det at alle sengene er opptatt og at hytta da er full. Noe som så langt fra er tilfellet.

Forrige helg var vi over 50, og det var fortsatt plass til flere...

Først  da jeg kunne se Hunnedalen som en mørk revne i det fjerne, kom det folk i mot. Et par på vei mot hytta for en overnatting før de skulle sette kursen tilbake. Vi fikk en hyggelig prat før de fortsatte mot hytta og jeg mot bilen..

Litt lengre nede - ett lite stykke under Ølbakken sett det en gjeng, med ja nettopp .... De var også på vei mot hytta. Småregn og pause går greit sammen når klærene er i orden. Det  ble en liten stopp her også.

Nå kan det komme folk både fra Langavatn og Sandvatn. Gjerne også opp dalen fra Mån, men sansynligvis ikke mange. Det er jo også andre steder det kan komme folk fra, som Røssdalen, Skåpet og Brådlandsdalen.

Det vil likevel ikke bli så mange som i forrige uke. Med andre ord, det er som oftests god plass på Blåfjellenden.