En flott høstmorgen på Blåfjellenden

Mye vann, men få problemer på vei inn.

Ved mye nedbør, helst i snøsmeltingen, er det par plasser innover mot Blåfjellenden fra Hunnedalen, som lett kan medføre våte bein. Det er ført og fremst kryssingen av Fossebekken som lager problemer, men og så vaet øverst i bakken opp av Blåfjellenden.

Denne gangen valgte jeg å tråkke ut i bekken og vannet kom opp på leggen – og noe inn i skoen, men jeg var likevel nesten tørr. Det gikk greit over vaet.

Ellers så var værmeldingen, igjen ganske dårlig. Det skulle regne nesten hele dagen, men med vinden fra sør, så ble det, igjen – bedre vær enn det YR mente ville komme.

Høsten pleier å være den årstiden mange velger å dra på fjelltur. I «gamle dager» var det ofte fullt hus og mange som måtte ligge trangt på madrasser på gulvet. Det er så avgjort ikke slik lenger. Både fordi det nå er to hytter, men også færre folk i nettopp helgene.

Bestillingssystemet gjør også at folk tror det er fullt, mens det er mange madrasser ledige. Det kan jo være at mange synes det ikke er spesielt kjekt å ligge på madrass på gulvet og i samme rom som ukjente.

Denne dagen, en torsdag, var det ikke bestilt noen senger, og jeg trodde jeg ville bli alene på Blåfjellenden. Det hender ganske ofte at jeg er alene på Blåfjellenden midt i uka, men helst i dårlig vær. Denne dagen var det bra turvær, bortsett fra at det var mye vann

Det var spor innover, og inne på hytta var det to danske gutter på tur. De ville til Sandvatn via Langavatn dagen etter, men presterte å gå feil, ned Fidjadalen nesten rett vest, i stede inn Blåstøldalen, omtrent rett øst. De havnet på terrassen på Blåfjellenden til lunch og gikk direkte mot Sandvatn etter pausen.

Småfuglene har forsvunnet, sauene er tatt ned, og det høres ikke fuglelyder eller sauebjeller. Normalt er det stillheten jeg «lytter» til. Denne dagen var det lyden av fosser som fulgte meg innover. Det rant og fosset i alle småbekkene og Fossebekken ga skikkelig lyd fra seg i fossene.

Nede ved Blåfjellenden var det høstfarger. Marka er brun og myrene nærmest rødlige. Bjørkene har gule blader, og det vil bare være en dag med skikkelig vind før de står nakne og venter på vinteren.

Denne dagen lå tjernet utenfor annekset speilblankt og bjørka speilte seg i vannet. Sola gikk ned i åttetiden og farget horisonten rød.

Det begynner å bli nødvendig å ha med hodelykt, selv om det er lys på alle rom og til og med i uthuset – på dass. Mørket kommer snikende alt rett etter åtte. Det er heldigvis nok stearinlys....

Det er alltid noe som burde gjøres på Blåfjellenden, men denne gangen var jeg først og fremst inne for å teste min nye Garmin Inreach, som viste seg å virke helt greit. Jeg fikk sendt sms og fikk svar tilbake, og jeg går ut fra at SOSknappen også fungerer – selv om jeg ikke testet den.

Det ble en virkelig flott morgen på Blåfjellenden. Sola kom fram og sollyset seg nedover mot hytta, og skinte etter hvert inn vinduet. Fargene utenfor kom til sin rett i solskinnet, og jeg fikk en morgen som kommer til å bli husket.

Det tok ikke lang tid å få ryddet og vasket, og så var det bare å nyte morgenen, før jeg tok fatt på tilbaketuren. Jeg traff et par på vei innover i heia, men de skulle til Fidjabu oppe i fjellet.

Det er også bra å være alene på Blåfjellenden.

Husk hodelykt.

Denne uka var det vanskelig å finne to dager med bra turvær for den vanlige turen inn til Blåfjellenden. Etter å ha sjekket både YR og Storm, mente jeg det ville passe å gå inn på torsdag og tilbake på fredag.

Begge dagene var værmeldingen klar på at det kunne bli noe regn, men tidlig på dagen, begge dagene, ville det stor sett være greit turvær.

Nå vet jeg av erfaring at med sønnavær, så stemmer været mer med det som meldes for Sirdal, og med vestavær får vi det været som meldes. Denne gangen var det vind fra sør. Jeg håpet at værmeldingen som vanlig var litt feil når vinden står fra sør.

Det viste seg å stemme nok så bra, selv om regnet som ble meldt kom senere på dagen. Jeg fikk bra vær innover, det var til og med litt sol. På tilbakeveien kom det en enkelt bøye, som nesten ikke gjorde buksa våt en gang.

Det var gode forhold. Til og med bakken var tørr på vei innover. Regnet om natten gjorde bakken bløt, og sorpa var glatt på tilbakeveien. Bekker og va, var greie å komme over, begge veier.

Ingen andre hadde funnet ut av værmeldingen denne dagen. Jeg ble alene på hyttene. Nå var det ingen ny opplevelse for meg. Det hender ganske ofte at det ikke er folk på hyttene, utenom helgene ut over høsten.

Det er en litt spesiell opplevelse å være alene. For egen del kikker jeg ganske ofte ut vinduer for å se om det skulle komme noen. Selv sent på kvelden hender det jeg kikker opp på veggen for ¨se om det er noen med lykt utenfor. Denne gangen ble jeg alene.

Selv om jeg kom inn tidlig, ble det ikke noe jobbing. Regnet som var meldt kom ganske kjapt, og det ble innevær, med fyring i ovnen og varm te i koppen.

Jeg sjekket selvsagt brannvarslerne, og så etter om det var noe annet som burde gjøres. Denne gangen var det meste på stell og jeg fant ingen ting som måtte gjøres.

Det var likevel kjekt å se at lyset på annekset nå er på plass, og virker slik det skal. Det har vært noen år hvor lyset ikke har virket skikkelig. Endelig kan denne tingen strykes fra lista.

Det passet på mange måter bra å få orden på lyset. Mørket kommer tidligere og tidligere. Denne uka var det temmelig mørkt ute da klokka ble ni.

Hodelykta bør være på lista over ting som må være med, på turer fremover. Selv om det er solcellelys både på soverom, kjøkken og i uthuset, blir det temmelig mørkt når en famler seg fram til uthus – do – døra.

Det er lagt ut en del nye ganglemmer på stien mot Hunnedalen. Det er virkelig flott å få slike forbedringer i stien. De nye ganglemmene er også bedre enn de gamle plankene, som blir spinnglatte når det regner. Her gjelder det å holde balansen.

Fortsatt er det både gass, lys og ved nok for alle som vil ta en tur til Blåfjellenden. Hyttene venter på flere gjester.

Flott vær og flotte folk på vei mot Blåfjellenden.

Septemberhelg med godt besøk.

Det var lett å se at værmeldingen betyr mye for besøket på Blåfjellenden. Denne helga var omtrent alt som kan bestilles bestilt. Både natt til lørdag og natt til søndag,

Nå har helger med godt vær tidlig i september alltid betydd godt besøk, i tidligere tider ikke bare fullt hus, men mer stinn brakke, med over 50 besøkende bare på den gamle hytta. Heldigvis er dette ikke tilfelle nå, med 50 sengeplasser på begge hyttene, og med god plass til flere – om det knipere.

Det er bare mulig å bestille 29 plasser (av totalt 50) på begge hyttene, og siden mange tror det er fullt når alt er bestilt, blir det sjeldent trangt om plassen, selv ikke på en virkelig flott dag i begynnelsen av september.

Som pensjonist er det mulig å velge dager det er litt mindre folk, og like flott vær, Vi valgte denne gang å gå innover på torsdag og tilbake på fredag. Den natta var det ingen bestillinger, og vi regnet med å bli alene, men ut på kvelden kom det et tysk par vandrende fra Flørli og som skulle til Sandvatn dagen etter.

Denne uka var det ikke mye som jeg hadde planer om å gjøre på hyttene – uten om det vanlige som å rydde og vaske. Jeg var først og fremst inne for å sjekke om lyset på annekset virkelig var i orden, og så var planen å male en rød pil et stykke oppe i bakken mot Hunnedalen.

Det var virkelig kjekt å kunne sjekke at lyset virkelig kom på da jeg ankom annekset ut på torsdag. Endelig var et mulig å lage mat etter at det er blitt mørkt i skikkelig lys. Det kom i orden til høstmørke kvelder.

Det er jo ikke store jobben å male en rød pil, men det betyr å finne fram kost og maling og få det opp i bakken til der mange har gått feil, slik at det har blitt sti rett ut i myra. Til venstre (oppover) for steinen bærer det like ut i myra, til høyre går stien litt opp i siden og bratt videre. Jeg håper det blir færre som går feil nettopp her i fremtiden.

Med mange bestillinger ventet jeg å treffe folk da vi vandret mot Hunnedalen på fredag. Det kom en mann i mot alt øverst i bakken. Han hadde med en liten hund, og hadde bestilt plass på hunderommet.

Vi tok videre i det flotte været og regnet med å treffe flere folk på veien over heia. Først helt ende ved Fossebekken kom det flere i mot. En familie på fem, tre unger og den minste satt i en bæremeis på moras rygg. Det gikk ikke fort med ungene, men de hadde startet så pass tidlig at de ville komme frem ut på ettermiddagen.

Like etter kom det to jenter gående. Slik jeg forsto det, så hadde de med utstyr for å ligge ute i sekkene. De var i hvert fall stor nok til det. Planen var å gå Fidjadalen dagen etter, og eventuelt ligge ute en natt. Jentene bar i hvertfall tungt.

Nesten nede ved veien kom en stor gjeng vandrende Dette var folk som hadde vært på hytta tidligere på året og jobbet, og var nå på tur og ikke jobbetur. De var 8 stykker og hadde bestilt to rom på den gamle hytta. 

Det minnet litt om gamle dager da det ofte kom ganske store gjenger fra samme arbeidsplass til hytta og hytta kunne bli ganske full etter hvert. De fikk antakelig en skikkelig flott tur innover. Været var det aller beste.

En sen sommerdag og masse kjekke folk på Blåfjellenden.

Endelig ble det orden på lyset i annekset.

Det er alltid kjekt å komme til Blåfjellenden, denne gang var det mer enn kjekt. Det var hyggelig folk som kom til hytta og jeg fikk løst et gammelt problem. Begge tingene gjorde at oppholdet denne gangen ble skikkelig vellykket.

Det var som vanlig en ganske blandet forsamling som møttes på hyttene denne dagen. Det var blide jenter, kjekke par, gutta på tur, folk på sin første tur, gamle kjente og – meg.

Ikke lenge etter at jeg hadde kommet til hytta, og denne dagen var jeg tidlig framme, så kom det et hyggelig par fra Flørli. De hadde tatt båten på morgenen og startet opp trappene fra Flørli før fuglene hadde stått opp. Etter en pause og litt mat, tok de mot toppen av Blåfjellenden for å beundre utsikten.

Jentene var de første som kom fra Hunnedalen og tok plass på terrassen i sola, og hvilte litt ut før det installerte seg på hovedhytta, og også jenten tok ut mot toppen av Blåfjellenden. Selv om jente bare hadde gått halvparten så langt som paret, er det godt gjort å ta til toppen av Blåfjellenden etter turen inn.

«Gutta på tur» kom i god stil mot hytta litt senere, og vi fikk tid til en liten prat før det dukket opp en gammel kjent heietraver. Det er alltid kjekt å treffe folk igjen, og det ble en skikkelig hyggelig kveld og morgen.

Litt ut på kvelden kom det tre stykker ruslende fra Flørli. De hadde også tatt båten den morgenen, og de hadde brukt noen timer på turen. Det var ikke alle som var vandt med fjelltur, og en av disse var på sin første tur.

Det hadde vært en flott tur, men slitsom. Planen var å gå ned Fidjadalen dagen etter, men de la om planene og gikk mot Hunnedalen på morgenen.

Siden det var en fredag, ble jeg ikke overrasket over at det kom folk sent. En god stund etter at det var blitt mørkt, kunne vi se to personer komme vandrende fra Hunnedalen med hund i bånd. Det tok litt tid før det ble rolig i hytta. De siste måtte jo også lage mat.

På vei innover denne gangen, møtte jeg en hel gjeng ungdommer – og noen voksne. Det var en skoleklasse som hadde vært på hytta. Av erfaring vet jeg at ungdommer av og til ikke helt har fått med seg hvordan systemet for ubetjente hytter er. Denne gangen (noe som har skjedd før) lå det en hel bunke våte tørkehåndklær ute skuten.

Jeg antar at ungdommen tror at «noen» jobber på hyttene og tar seg av klesvasken. Nå fikk jeg tørket bunken og det ble bare et kilo ekstra i sekken. Jeg tror ikke det var ungdommen som hadde tatt av dynetekket på en dyne, men heldigvis har jeg ekstra, men jeg lurer på hvor det ble av det gamle....

Selvsagt hadde det også gjemt seg en Garmin Inreach på hylla som min gamle bekjente fant og ville ta med seg ned. Også den glemt igjen av en skoleklasse, men ikke av de jeg traff på vei inn.

For egen del var jeg innover for å få vekk noen flere småbjørker foran hovedhytta. De skjuler litt av utsikten nedover Fidjadalen. For å få gjort dette må batteriet lades, det betyr å starte aggregatet. Nå er det litt lite miljøvennlig å lade batteri fra aggregat, men uten strøm virker ikke grenkutteren.

Det ble derfor til at jeg, samtidig med lading av batterier, også brukte støvsugeren. Begge hytten og uthuset, fikk en omgang, og det er nå mindre støv og spindelvev.

I ganske lang tid, faktisk i flere år, har det vært problemer med lyset på annekset. Endelig fikk vi orden på dette. Med meget god hjelp av min gamle bekjente, som nok var den som endelig fant ut av bruksanvisningen, kom innstillingen på kontrollpanelet på plass.

Nå skal lyset kunne brukes.Denne gangen var været skikkelig bra på fredagen. Alle hadde en flott tur, og det var sommer nede ved hyttene. Selv sent på ettermiddagen var det varmt i sola. En skikkelig flott dag og kveld. Det kan lett være den siste sommerdagen i 2023, men jeg håper jo på flere flotte dager fremover.

Blåfjellenden er i hvert fall klar for nye gjester – nå også med skikkelig lys i annekset. Det var folk på vei innover. Det kom først en hel gjeng, 8 stykker med en del unger, og etter det traff jeg noen – antakelig ikke norske, som var skeptisk til å gå gjennom saueflokken.