Sent i august og høsten er på vei til Blåfjellenden

Fortsatt folk Blåfjellenden midt i uka.

Endelig dukket det opp en dag hvor det så ut til å bli bra vær. Yr lovet ikke sol og sommer, men varme og ikke regn. Det har ikke vært for mange skikkelig flotte dager så langt i august,

Jeg kunne ventet til helga med å gå innover til Blåfjellenden, men med virkelig flott værmelding burde det bli mange gjester på hytta, og ganske vanskelig å få gjort noe. Jeg valgte å gå innover midt i uka.

Denne gangen var det meningen å fyre opp aggregatet og svinge støvsugeren. Det er en grei måte å få vekk støv og spindelvev i vinduskarmene. Og «dassen» trenger en omgang. Det er ikke ofte jeg ser at andre har tatt i et tak der.

Midt i uka i slutten av august, etter ferie og så pass sent at skolene har begynt, burde det ikke være mange på tur. Jeg sjekket bestillingene, og det var ikke noen bestillinger. Jeg kunne lett bli alene på Blåfjellenden den natta.

Jeg var ikke alene på parkeringsplassen. En skoleklasse fra Sandnes VGS, hadde vært på tur, og ventet nå på bussen. Jeg hadde kjøpt noe Pepsi før jeg dro oppover, og et par flasker ble godt mottatt.

Det var gode forhold. Sola kom igjennom, og vinden kom bakfra. Det ble varmt oppover bakkene, men oppe i høyden var vinden kald. Det kom folk i mot som hadde overnattet på hytta.

Først kom det ei jente som gikk for seg selv. Hun hadde ikke vært på overnattingstur alene før, og syntes det hadde vært greit med en natt på Blåfjellenden. Forrige uke kom det og ei jente som gikk alene. Hun hadde litt tidligere gått sin første tur til Blåfjellenden, og hadde virkelig fått sansen for turistforeningshytter.

Det at folk kommer til Blåfjellenden på sin første tur, er langt fra uvanlig. Hytta ligger greit til og turen inn er ikke alt for lang. Spesielt utsikten fra det runde bordet i stua på hovedhytta trekker folk.

Det kom en hel gjeng i mot også. De var var på en kjapp overnattingstur inn og ut til hytta, og hadde en virkelig flott tur tilbake. Innover hadde det både blåst og regnet. Det var kjekkere å gå i flott vær.

Forrige gang jeg var inne, kikket jeg etter gjenglemte ting og fant ingen. Denne gang lå det igjen en regnbukse og et håndkle i annekset. På hovedhytta lå det igjen sokker og knebeskyttere – i utgangen. Det er godt gjort å gå rett forbi knebeskyttere og fortsette uten. Gjenglemte ting ligger i en balje i skuten på hovedhytta. Bortsett fra sokker og undertøy. De går i bosset med en gang.

Det kom et par ruslende fra Langavatn litt ut på ettermiddagen. De hadde brukt ganske lang tid på turen, og syntes det var helt greit å få en varm kopp kaffe og en prat på terrassen framfor annekset, før det tok bort til hovedhytta for å finne plass for natta.

Jeg hadde god tid på morgenen, og fant fram aggregat og støvsuger og tok en runde på både uthus og inne i hyttene. Nå hadde paret i hovedhytta virkelig ryddet og ordnet, så etter innsats av både gjestene og meg, så var hyttea i flott stand. Jeg glemte å tørke av vinduene. Det får bli neste gang.

Nye gjester vil komme til ryddige og rene hytter, og jeg håper at hytten også blir forlatt i en bra stand. Litt arbeid fra alle, beholder hyttene flotte.

Været på tilbaketuren var ikke like bra som på vei inn. Det kom regn – i bøtter og spann – skikkelig slagregn. Det ble virkelig vått og sleipt etter hvert.

Jeg møtte en kar på vei innover. Han hadde med hund, som han slapp etter å ha passer meg. Jeg er sikker på at hunden er både snill og grei, men det vet ikke sauene, så de løper vekk likevel, og kan ta skade av det. Hold hunder i bånd.

Våte, men flotte dager på Blåfjellenden.

Mange gjester fra andre land på fredag.

Som pensjonist velger jeg å ta turen til Blåfjellenden når det er tørt og helst sol. Det var omtrent umulig å finne noen dager uten regn fra jeg kom hjem etter et opphold i «syden».

Yr mente det ville regne – og blåse hver dag så langt varselet gikk. Storm var ikke mye mer optimistisk. Nå har det selvsagt blitt en del turer innover i både regne og flott vær, men det var en stund siden jeg hadde gått innover med så dårlig varsel.

Det regnet fra start, og det var bare så vidt litt opphold underveis. Nå var det andre på tur innover denne dagen. Jeg kunne se folk oppe i Oleskaret, og tok igjen to damer ikke lenge etter.

De ville til Blåfjellenden, men – helt for meg selv – var jeg temmelig sikker på at de ville snu i det dårlige været. Det gikk virkelig smått oppover bakken.

Litt lengre inne kom jeg egentlig til at jeg håpet de ville snu. Dette var ikke dagen for folk uten skikkelig trening og utstyr. Det var vått og kaldt og det blåste. De kom ikke til Blåfjellenden den dagen.

De to danske damene jeg traff, som kom i mot og var på vei mot bilene, hadde en litt tøffere tur enn meg. De hadde været rett i ansiktet.

Inne på hytta var det to partier. En gjeng fra Nederland hadde vært på en rundtur og ville nå mot bilen. En av karene, hadde mistet sålen på den ene skoen, og det gikk antakelig ikke helt greit å gå bare på undersålen. Nå fant jeg fram noe tape og andre hadde strips for å prøve å ordne skoen. Det er ikke lett, dette har mange forsøkt før. Jeg håper de kommer greit til Langavatn som var planen.

Det var også en gjeng jenter på annekset. Fem stykker fra Sveits. Også disse studenter ved et universitet. Jentene hadde tatt tog og båt til Stavanger, og båt til Flørli, og var nå på vei tilbake til Lysefjorden. De sto opp i sekstiden, for å nå båten i firetiden på ettermiddagen.

Det var seks som hadde bestilt sengeplass – utenom disse gjengene. Bare to karer som ville til Sandvatn dagen etter dukket opp. Det dårlige været hindret nok noen i å ta på fjelltur.

Jentene på annekset gjorde virkelig en innsats med å få hytta ren og ryddig. Når folkene på hovedhytta også tok i et tak, kunne jeg forlate hyttene i fin stand. Det er alltid hyggelig.

I det jeg pakket sekken og gjorde meg klar for å ta ut, samtidig med de to karene som hadde kommet fra Hunnedalen dagen før, kom første gjest den dagen- Hun hadde tatt en kjapp morgentur fra Langavatn, og ville få noen timer for seg selv på Blåfjellenden.

Denne gangen ventet jeg litt for lenge med å ta ut. Det var bra vær på morgenen, men ut over dagen ble det omtrent samme vær som dagen før med regn. Det ble en litt kald tur helt øverst. Jeg fant til og med fram vantene...

Lørdag er jo en populær dag for besøk på Blåfjellenden. Denne dagen traff jeg to grupper som ville innover. Den første gruppe hadde pause godt i le for vinden. De ville nedover Fidjadalen dagen etter. Med mye regn den dagen kan det bli en våt og kald opplevelse både ved Fidjafossen og nede ved Grønatjødnet. (om de i det hele tatt velger å gå nedover.)

Den andre gjengen kom oppover i greit driv. De ville bare innover til hytta for en overnatting før de skulle samme vei tilbake.

Selv med våte og kalde forhold vil folk på fjelltur, og Blåfjellenden står klar til å ta i mot alle. Det ville i hvert fall bli minst 20 på hytta den natta.

Folk og fisk på Blåfjellenden

Flott fisk fra elva i Fidjadalen.

Skulle det bli noe av den vanlige turen til Blåfjellenden denne uka mente Yr det var best å ta ut på mandag. Resten av uka var det nedbør og regn. Nå ville det blåse en del på tirsdagen, men selv 17 m/sek i sol og ellers bra vær er greit.

Det var snakk om nesten sommer. Nå fikk ikke YR helt rett. Det kom regn alt på veien innover og da jeg kom ned til hytta ble det skikkelige regnbygere.

Det kom en hel gjeng i mot meg, nesten nede ved Hunnedalen. Det var en sprek gjeng på fellestur sammen med Stavanger Turistforening. Gjengen hadde vært innom både Børsteinen og Sandvaten før de kom til Blåfjellenden, og ville bare ta en pause i Hunnedalen før de fortsatte mot Tomansbu – Støle og endelig Kvitlen.

De var på Signatur. En skikkelige langtur fra Haukeliseter til Kvitlen, som også går innom Blåfjellenden. Selv om dette ikke var ungdommer, så var alle virkelig spreke og så ut til å være klar for tre timer til Tomannsbu.

Det er ikke hundrevis av folk som tar den lange turen fra Haukeliseter til Kvitlen, men jeg har truffet langt flere enn hva jeg hadde ventet. Det er blitt en ganske populær tur.

Det var andre på tur innover mot hytta. Da jeg kom ned satt det to stykker på hytta. De var også kommet fra Hunnedalen og ville videre dagen etter. Da skulle turen gå til Flørli, noe som jo er omtrent det dobbelte av turen inn fra Hunnedalen.

Det kom også folk fra Flørli. Tre jenter hvor to var fra Danmark. De hadde brukt dagen, og ville «bare» til Hunnedalen dagen etter.

Litt ut på dagen kom det en kar alene fra Hunnedalen. Han hadde ikke brukt lange tiden på turen. Han hadde gått mye i fjellet for både få sauene inn i heia og å sanke sauer på høsten, Dagen etter ville han til først til Flørlistølen, før han ville snu og ta tilbake til bilen i Hunnedalen. Det ville bli en skikkelig dagstur.

Jeg snakket med de tre jentene nesten nede ved veien. Da hadde karen nesten sprunget forbi på vei mot Hunnedalen. Han hadde god fart den karen...

På døra til annekset er det en krok for å holde døra låst. Denne har i alle år fra 2007 vært i stand til å låse folk inne i hytta. Om kroken havnet feil låste den slåen slik at døra ikke kunne åpnes. I mange år har jeg sagt til meg selv at dette burde jeg ordne. Nå måtte jeg, fordi noen hadde revet løs hele kroken – for å få opp døra...

Det ble selvsagt også en liten omgang med kost og fille. Jeg kan ikke forlate hytten uten at de ser sånn noenlunde skikkelige ut. Denne dagen ble det i hvert fall vasket.

Da jeg gorde meg klar til å ta mot Hunnedalen ut på dagen, så kom det to stykker opp fra Fidjadalen. De hadde overnattet nede ved Fidjavatnet, og ville videre til Hunnedalen.

Det ble en liten pause med mat på terrassen utenfor hovedhytta, og de kunne ganske stolt vise fram en fisk fra elva under Fidjafossen. En flott ørret på opp mot et halvt kilo.