08.11.2025

Ikke spor av vinter på Blåfjellenden

Tidlig i november og fortsatt forhold for fjelltur.

Det ble en tur til Blåfjellenden i november dette året også. En liten sjekk tilbake i loggen, viser at det i noe mer en halvparten av årene fra 2010 til i dag, så har jeg hatt en novembertur innover. Som regel går turen så sent i litt dårlig vær.

Med sol og blå himmel blir det som oftest kaldt og frost. Jeg har gått med litt snø og is på bakken, men etter som årene går, blir slike øvelser mindre og mindre lystbetont. Å suse innover heia, alene med glatte forhold, høres ikke helt greit ut.

En gang, har det til og med blitt en desembertur, men det var med både mange varmegrader og uten vind. Jeg var litt mer «modig» for 10-15 år siden. Selvsagt går det helst bra, men jeg kan jo også gå tur i lavlandet.

Jeg hadde ikke regnet med at det ville være ting som burde gjøres. Det er jo ikke mange som besøker Blåfjellenden fra november til ut i februar. Nå hadde Per fått ordnet en helikoptertransport, og sørget for at det kom inn mer ved. Noe som det – muligens – ville ha vært bruk for sent på vinteren.

I tillegg hadde Per (på STF) sørget for at det kom inn en del andre varer også, og noen av disse burde jeg får på plass før vinteren. Det passet godt med en tur. Værmeldingen var også så pass god at jeg pakket sekken og for til heis.

Renhold, er jo alltid et lite problem. Siden det er sent i sesongen og lite folk som bruker hyttene, regnet jeg med at det ville være ganske greit på begge byggene. De som hadde vært inne for å få veden på plass, mente det ikke var spesielt rent da de kom.

Jeg håpet at de hadde tatt i et tak med kost og fille, og at det denne gangen ville være greit. Det var bare to personer som hadde skrevet seg inn etter meg i annekset. Med så pass mye boss, støv og mold, som lå på gulvet må det ha vært flere på besøk. Og noen hadde ikke tatt av seg skoa ute i skuten.

Det var bare å finne fram kost og feiebrett, før jeg kunne slå meg ned i stua. Heldigvis så det vesentlig bedre ut i hovedhytta. Her var det bare behov for en kjapp omgang i skuten, og – ikke minst – få på plass stoler og border.

Jeg ble overrasket over at det plutselig var en stol uten armlener mer enn før. En liten sjekk, og jeg fant ut at alle Jærstolene var byttet ut. Etter 40 år, var jo de gamle klar for nye seter. Det var kjekt å se noe nytt i stua på hovedhytta.

Selvsagt var det et par småting som det passet å ordne. Det lå en brannmelder og slang. Det var et vindu på en hems som ikke var lukket skikkelig. Slike ting er det greit å få orden på før vinteren.

Nå var uthuset omtrent fullt av ved. Noe som nok har gjort at dørene i uthuset ikke er helt rette i karmene. Jeg håper folk passer på å lukke ytterdøra i uthuset skikkelig.