Påskeferie på Blåfjellenden betyr jobbing.

Travle dager for Bestyrerinnen og meg.

Både Bestyrerinnen og jeg er innstilt på å jobbe under vårt påskeopphold på Blåfjellenden. Ikke bare jobbe, men selvsagt også ta godt i mot både dagsturister og overnattingsgjester.

Det er jo bare kjekt å sitte på terrassen i sol og prate med folk. Det blir kokt noen kjeler med kaffe, og det krever vann som må hentes i elva. Det minner litt om arbeid...

De første dagene blir det alltid mye strev. Først gjelder det å få pakket ut å få på plass alle varer og alt utstyret som er kommet inn. Det er i forbindelse med påsken alt som trengs til drift av hytta, kommer inn på snøscooter. Blir noe glemt, så må det bæres inn senere.

Den neste – og tyngste – jobben som vi så tar for oss, er å skifte på alle sengene og madrassen. Totalt er det omtrent 50 sengeplasser, med 45 dyner og puter.

Det blir tunge tak og lange armer av slikt. Denne gangen var vi så heldig å få helt nytt sengetøy, men det betød også at vi måtte pakke ut alt. Det ble en god haug med papp og plastikk. Det var helt greit at Inge Marton var inne og hentet et lass. Selv om noe kunne brennes, så blir det mye aske ut av å brenne papp.

Vi tar også en god gjennomgang av hyttene. De blir støvsugd og vasket. Bestyrerinnen går også over vindu og speil, og hyllene blir rengjort. Denne gangen brukte hun også litt tid – i solveggen, på å rense og pusse av lysestakene. De ser i hvert fall bedre ut nå enn da vi kom.

Det er i tillegg alltid en del småting som må gjøres. Denne gangen Ble det montert nytt håndtak på ovnen i annekset, og jeg fikk båret ned fra hemsen på annekset, noen sengebunner som kom feil inn i fjor. Bestyrerinnen renset lysestakene, og samlet skittentøy for transport ut.

I tillegg til dette er det de vanlige tingene som også krever tid og litt krefter. Fulle bossekker må på plass i uthuset – denne gang for transport ut med scooter. Det var noen sengehester som skulle på plass, og som alltid brannalarmene må testes.

Ting som jeg aldri tenker på hjemme, krever også litt. Bare det å holde varmen i hytta, betyr at «noen» må hive innpå en pinne i ny og ne. Disse «pinnene» kommer heller ikke fra uthuset til hytta av seg selv.

For meg er den tyngste jobben å hente vann. Det er et stykke ned til elva. Denne gangen fant vi heldigvis åpent vann rett under brua. Det er enklere å bære opp vann fra elva enn å smelte snø.

Denne gangen var vi bare alene på anlegget en natt. Ellers var det folk som kom for å overnatte. Skjærtorsdag var det 18 som spiste koler, og 16 som overnattet. Fredag kom det en stor gjen på 16 stykker, og sammen med en familie på fire og oss, ble vi hele 22 på begge hyttene natt til lørdag.

Jeg har ikke noe godt forhold til motorer. Også denne gang fikk jeg ikke aggregatet til å virke. Jeg slet virkelig, og prøvde de innstillinger som kunne prøves – uten at var gnist av liv.

Inge Marton og Jone var innom for å få med et par lass ut, og det tok ikke lang tid før disse – mer maskinkyndige folk enn meg – fikk liv i aggregatet. Litt irriterende det der.

Lørdag kom de samme karene for å kjøre oss ut. Først måtte vi lesse av en god del sekker med ved. Denne gangen var det jobbing fra vi kom til vi reiste.