Langt fra full hytte en fin lørdag på Blåfjellenden.

Det er alltid hyggelig med folk på hytta.

Værmeldingen gjorde at jeg valgte å ta innover til Blåfjellenden en lørdag. Det skulle være sol og ganske varmt både lørdag og søndag. Det passet med en tur, selv om det bare var noen dager siden sist jeg var innover.

Nå ble været ikke helt slik værmeldingen mente det skulle bli. Det blåste noe mer enn meldt, og på søndagen forsvant sola bak skyene og det kom litt regn inne i mellom.

Jeg har heldigvis alltid med vind og vanntett yttertøy, selv om jeg gikk i kortbukse og bare en tynn ullbluse innover. På tilbakeveien var det gore-tex, og folk som kom i mot hadde vanter på hendene.

Vinden oppe i høyden var kald. Det var ikke mer en ca 10 grader, og selv om jeg hadde vinden bakfra, så ble det kaldt i nakken. Jeg var glad for å ha med «vinterutrustning» selv midt på sommeren, i slutten av juli.

Denne sommeren har jeg møtt en del tyske og nederlandske gjester. Denne gangen var det mange av folkene jeg traff fra Danmark. Jeg vet ikke om det er flere gjester fra andre land dette året enn før, men det kan virke sånn.

Tidligere, en gang i forrige århundre, var det helt vanlig at det kunne komme over 40 gjester på en lørdag med godt vær. Da var det bare en hytta og alle måtte klemme seg inn i den gamle. Det gikk helt greit, og selv med godt over femti mennesker i hytta, så fant vi plass til alle.

De siste på gulvet i stua, men fortsatt med madrass under seg. På de «galneste» dagene ble det laget mat fra ettermiddagen til langt på natt, og det sov folk over alt -til og med ute i gangen og på terrassen. Selv har jeg en gang fått plass på kjøkkengulvet – uten madrass.

Denne lørdagen var vi 17 stykker på begge hytten, og da var det fortsatt ledige rom, og mange senger på rommene var også ledige. Hyttene har god plass til 49 stykker, selv om det bare er 35 sengeplasser som kan bestilles.

Som oftest på lørdag var det en del som «bare» skulle ha en kjapp fjelltur, og gå samme vei tilbake dagen etter. Det var likevel noen som ville videre til både Sandvatn og Langavatn-

Litt ut på dagen kom Odd Erik med sønn - og stor hund. Gamle kjente, og de hadde startet fra Flørli denne dagen og ville ned Fidjadalen dagen etter. Begge turene er ganske lange og kreves litt av de som ta disse turene.

Siden jeg ikke hadde det travelt, ble jeg på hytta til ut på ettermiddagen. Jeg fikk hyttene for meg selv og fikk tid til både å rydde og vaske. Det er litt merkelig, men selv med få folk på annekset blir det en god del sand og rusk på gulvet.

Da jeg satte meg i benken på annekset for å lese – etter jobbingen, fikk jeg se to stykker som plukket blåbær nedenfor stølen på andre siden av elva.

Far og sønn, som hadde gått fra Sandvatn den dagen. Faren tok ned til elva for å fiske, mens sønnen laget syltetøy av blåbærene de hadde plukket. Jeg prøvde å argumenterer med at det er rørte blåbær som teller, men det ble syltetøy til pannekakene.

Det kom en gjeng voksne dansker nedover bakken da jeg tok ut. Hytta ville ikke stå tom denne natta heller. Minst fem ville overnatte til tirsdag.

Ferie og folk på Blåfjellenden.

Det er mange som vil på fjelltur i ferien.

Etter en uke på Nilsebu, ble det ikke en tur til Blåfjellenden dagen etter at vi var kommet hjem. Været gjorde at jeg ventet til mandag før jeg tok oppover og inn til hytta.

Før jeg tok ut, sjekket jeg bestillingene, og jeg ville ikke bli alene på hytta den natten. 8 andre hadde bestilt seng, alle på to rom i hovedhytta. Det kunne se ut som om jeg ville få annekset for meg selv, men det kunne jo komme folk som ikke har bestilt.

Alt innover på vei innover mot hytta gikk jeg på et par som var på vei fra Tomannsbu til Blåfjellenden. De ville gå «Ryger», en skikkelig langtur på «bare» 200 kilometer, fra Eikebrekka i Ørsdalen og til Haukeliseter.

I oversikten er turen fra Tomannsbu til Blåfjellenden regnet å ta to dager. Dette paret slo sammen to dagsetapper og ville inn til hytta.

Nå kom det også et par i mot, som hadde overnattet på Blåfjellenden. De var på vei tilbake til bilen, og i det flotte været hadde de en fin tur over heia, i medvind. Vi som kom innover, hadde en litt lei motvind, som på tross av god temperatur gjorde det kaldt.

Inne på hytta var det alt kommet en del folk, og det kom flere ut over ettermiddagen. En familie med unger, som ville ta litt korte dagsetapper, men også unge og spreke folk som snakket om å gå til Sandvatn om Langavatn – for å gjøre en skikkelig dagstur ut av det.

Midt i fellesferien var det mange som var på mer en en-overnattingstur. Familien ville ha med seg alle tre hyttene, mens andre klarte seg med færre.

Tidligere sa jeg gjerne at Blåfjellenden var en meget godt bevart feriehemmelighet, men dette året ser det ut som om mange har oppdaget nettopp denne hemmeligheten. Det har vært godt besøk i hele juli.

Det er virkelig kjekt å se at Blåfjellenden blir brukt av så pass mange. Det er likevel svært god plass til flere, selv om det lett kan bli en natt på en madrass på en hems. Noe som avgjort ikke betyr et spesielt dårlig opphold.

Det hender familier med unger foretrekke å ligge på hemsen. Ungene synes det er litt spennende. Andre mener hemsen med utsikt nedover Fidjadalen er det beste rommet på hytta og velger dette- på grunn av denne utsikten.

Ganske sent – i ni-tiden, kom det opp Fidjadalen et par fra Østerrike. De hadde startet den morgenen og brukt hele dagen på turen. Selvsagt hadde de undersøkt turen på forhånd, og beskrivelsen var «en lett og grei tur på 14 kilometer».

Det eneste som passet her var avstanden som er omtrent 14 kilometer, men lett og greit stemmer overhodet ikke. Dette er en tung og krevende tur. Turen er satt opp som en 7-timers tur, og det vil si 2 kilometer i timen, noe som igjen viser at turen ikke er lettgått.

Det ble en nydelig morgen, med sol. Selv om det var kaldt på morgenen, steg temperaturen ganske kjapt. Folkene som hadde overnattet, forsvant mot neste hytte, og jeg fikk et par timer til å ordne, rydde og vaske.

Det kom folk på dagstur. Mor med to store gutter. De hadde startet tidlig, og ville ta en god pause på hytta. Som vanlig ble det snakk om kjente og vi fant raskt ut at vi hadde felles kjente.

Guttene var egentlig litt skeptisk til hele prosjektet – å gå fram og tilbake til Blåfjellenden, men etter hvert fant de ut at det kunne egentlig var kjekt å bare bli på hytta. Det måtte selvsagt tilbake.

Det kom også en kar fra Flørli. Han hadde ikke brukt lange tiden på turen og satte seg med oss andre for å puste ut.

På vei mot Hunnedalen møtte jeg flere som skulle til hytta. De hadde bestilt, men det kunne komme folk denne dagen også som ikke hadde bestilt. Det er god plass til alle på Blåfjellenden.

Det ser ut som om mange vil besøke Blåfjellenden denne sommeren.

Det er god plass til flere gjester.

Mandag og tirsdag så ut til å bli de eneste dagene med noenlunde vær, og det kunne passe bra å ta en tur innover til Blåfjellenden. Det var ikke noe spesielt jeg skulle gjøre, men det er alltid hyggelig å besøke hytta, og det kunne jo hende været skikket seg.

Det var litt kaldt da jeg startet, men ikke langt innover måtte jakken av. Jeg møtte to karer som hadde vært på hytta. De var godt fornøyd med turen. Jeg lovet å ikke si noe om skoene til en av guttene, så det nevner jeg ikke...

Litt lengre inne kom det en hel familie nedover lia. De hadde også vært på hytta og hadde hatt et flott opphold, men det hadde vært dårlig vær på turen innover.

Det er jo en del bakker oppover mot det høyeste punktet. Det blir liksom mye oppover uansett hvilken side du begynner, men til gjengjeld er det like mye nedover. Både Høgaleitet i Hunnedalen og Høgaleitet ved Blåfjellenden og hytta, er begge på 600 moh.

Nesten på toppen fikk jeg dagens forestilling. Rypemor med kyllinger, og hun ville selvsagt ha meg vekk fra ungene. Hun gikk foran meg med vingene slepende etter seg og da jeg ikke fulgte etter, kom hun en gang til, omtrent så nær at jeg kunne ha tatt i fuglen med stokken.

Like etter kom det to blide jenter i mot. De gikk nok glipp av forstilling. Jentene var antakelig ikke ute på sin første tur, for utstyret så ut til å være i orden, og sekkene ikke større en det de burde være.

På hovedhytta satt det et nederlandsk par. De hadde som meg kommet fra Hunnedalen, men spurte om det ikke var en annen vei tilbake til bilen. Jeg viste da stien fra gjeterhytta og langs Leitevatnet og ned til den vanlige stien, og morgenen etter så jeg de gikk nedover mot brua for å gå denne veien.

Litt ut på ettermiddagen kom far og to voksne sønner. De hadde gått opp Fidjadalen og var i god form, selv om de hadde kommet opp på en respektabel tid. De hadde i utgangspunktet planlagt en skikkelig langtur, men satset på å gå over Stutaheia til Lortabu og over Storeknuten til Sinnes. Noe som også er en skikkelig langtur.

De første som kom hadde ikke bestilt plass, men etterhvert kom det en gjeng med glade gutter, som skulle på en flere dagers tur, to jenter sammen som bare ville tilbake samme vei som de kom. Alle disse hadde bestilt. I tillegg kom det to andre gutter på sin første tur til en ubetjent turistforeningshytte.

Helt til slutt kom en enslig jente vandrende. Hun skulle også bare tilbake neste dag. Vi ble tilsammen 17 stykker som overnattet fra mandag til tirsdag. Det hadde også vært 10 stykker søndag til mandag.

Det kan virke som om besøket på Blåfjellenden er bedre – mer overnattinger – enn i fjor. Jeg kan i hvert fall ikke huske at det tidligere har vært så pass mye folk uten om helgene.

Jeg har i mange år sagt at Blåfjellenden er en av de best bevarte feriehemmelighetene, dette året er det mange som har oppdaget plassen. Jeg synes det er skikkelig morsomt.

På tirsdag dukket det opp en gjeng ungdom på sommerjobb for STF. De startet å lage en grop for å tømme dassen. I tillegg vil de også gjøre en innsats på hytten, som da vil være i god stand til flere besøkende.

Begge hyttene – og uthuset, bør nå være slik at alle vil synes det er greit å besøke Blåfjellenden.