Ferie og folk på Blåfjellenden.

Det er mange som vil på fjelltur i ferien.

Etter en uke på Nilsebu, ble det ikke en tur til Blåfjellenden dagen etter at vi var kommet hjem. Været gjorde at jeg ventet til mandag før jeg tok oppover og inn til hytta.

Før jeg tok ut, sjekket jeg bestillingene, og jeg ville ikke bli alene på hytta den natten. 8 andre hadde bestilt seng, alle på to rom i hovedhytta. Det kunne se ut som om jeg ville få annekset for meg selv, men det kunne jo komme folk som ikke har bestilt.

Alt innover på vei innover mot hytta gikk jeg på et par som var på vei fra Tomannsbu til Blåfjellenden. De ville gå «Ryger», en skikkelig langtur på «bare» 200 kilometer, fra Eikebrekka i Ørsdalen og til Haukeliseter.

I oversikten er turen fra Tomannsbu til Blåfjellenden regnet å ta to dager. Dette paret slo sammen to dagsetapper og ville inn til hytta.

Nå kom det også et par i mot, som hadde overnattet på Blåfjellenden. De var på vei tilbake til bilen, og i det flotte været hadde de en fin tur over heia, i medvind. Vi som kom innover, hadde en litt lei motvind, som på tross av god temperatur gjorde det kaldt.

Inne på hytta var det alt kommet en del folk, og det kom flere ut over ettermiddagen. En familie med unger, som ville ta litt korte dagsetapper, men også unge og spreke folk som snakket om å gå til Sandvatn om Langavatn – for å gjøre en skikkelig dagstur ut av det.

Midt i fellesferien var det mange som var på mer en en-overnattingstur. Familien ville ha med seg alle tre hyttene, mens andre klarte seg med færre.

Tidligere sa jeg gjerne at Blåfjellenden var en meget godt bevart feriehemmelighet, men dette året ser det ut som om mange har oppdaget nettopp denne hemmeligheten. Det har vært godt besøk i hele juli.

Det er virkelig kjekt å se at Blåfjellenden blir brukt av så pass mange. Det er likevel svært god plass til flere, selv om det lett kan bli en natt på en madrass på en hems. Noe som avgjort ikke betyr et spesielt dårlig opphold.

Det hender familier med unger foretrekke å ligge på hemsen. Ungene synes det er litt spennende. Andre mener hemsen med utsikt nedover Fidjadalen er det beste rommet på hytta og velger dette- på grunn av denne utsikten.

Ganske sent – i ni-tiden, kom det opp Fidjadalen et par fra Østerrike. De hadde startet den morgenen og brukt hele dagen på turen. Selvsagt hadde de undersøkt turen på forhånd, og beskrivelsen var «en lett og grei tur på 14 kilometer».

Det eneste som passet her var avstanden som er omtrent 14 kilometer, men lett og greit stemmer overhodet ikke. Dette er en tung og krevende tur. Turen er satt opp som en 7-timers tur, og det vil si 2 kilometer i timen, noe som igjen viser at turen ikke er lettgått.

Det ble en nydelig morgen, med sol. Selv om det var kaldt på morgenen, steg temperaturen ganske kjapt. Folkene som hadde overnattet, forsvant mot neste hytte, og jeg fikk et par timer til å ordne, rydde og vaske.

Det kom folk på dagstur. Mor med to store gutter. De hadde startet tidlig, og ville ta en god pause på hytta. Som vanlig ble det snakk om kjente og vi fant raskt ut at vi hadde felles kjente.

Guttene var egentlig litt skeptisk til hele prosjektet – å gå fram og tilbake til Blåfjellenden, men etter hvert fant de ut at det kunne egentlig var kjekt å bare bli på hytta. Det måtte selvsagt tilbake.

Det kom også en kar fra Flørli. Han hadde ikke brukt lange tiden på turen og satte seg med oss andre for å puste ut.

På vei mot Hunnedalen møtte jeg flere som skulle til hytta. De hadde bestilt, men det kunne komme folk denne dagen også som ikke hadde bestilt. Det er god plass til alle på Blåfjellenden.