Døra på dass.

Det hender at jeg kan si "heldigvis", og slik var det denne uka. Da vi kom inn til hytta på fredag 5. oktober viste det seg at døra på uthuset ikke kunne lukkes.  Den hadde sikkert stått sånn en stund. Med litt uflaks så hadde det skjedd en uke senere og da kunne vi hatt problemer med å få fikset greiene.

Den var vrengt og hengslene var bøyd ut. Døra er et tungt "drog", og jeg er sikker på at jeg ikke hadde klart å få av og på døra uten hjelp.

Nå var vi to, og fikk av døra og rettet opp hengslene. Å få på døra var ingen enkel jobb. Den er tung, og med hengslene rettet gikk den ikke under lista over døra. Det går noe tid før alt er forsøkt og vi har rett fremgangsmåte. (Solid spade er greit å ha, sammen med et brekkjern.)

Fellestur til Blåfjellenden

Fellestur

Denne helga var det fellestur til Blåfjellenden.  Hele 22 personer var med på turen, som gikk fra Flørli, opp trappene med overnatting på Blåfjellenden før de fortsatte ned Fidjadalen.

Jeg møtte gjengen da de kom til hytta i regnværet lørdags ettermiddag.  Jeg hjalp til med å få fyr på ovnen, noe som ikke alltid er like enkelt. Og jeg serverte kaffe og te til de som ville ha. Det gikk med en hel bøtte vann, så de ble noen kopper kaffe totalt.

Jeg forsøkte å holde av annekset til fellesturen. Med bare 14 stykker utenom, var det en enkel jobb.  Det viste seg at alle 22 stk fikk plass rundt bordet ved middagen, og det ble ikke nødvendig for noen å ligge i stua. Annekset  kan altså brukes til så pass store grupper.
Med bare to bluss på primussen, kan det bli vanskelig å få laget maten, men denne gjengen viste råd, og tok i bruk ovnen.
Det kokte fortere opp på ovnen enn på blussene - godt å vite.

Da var brua tatt inn. 6. oktober 2012

En av de tingene som må gjøres før vinteren er å ta inn brua rett nedenfor hytta.  Det er nødvendig for at ikke vind og is skal ødelegge brua.  Det var et år den ikke ble tatt inn (egentlig var den inne, men noen la den senere ut.), og da manglet det en del lemmer på våren.

Så kan det alltid diskuteres når det er rett tidspunkt for både å legge ut brua og ta den inn. Det er dessverre slik at vi ikke vet når snøen legger seg og det blir vanskelig å gå innover.

Denne gangen fikk jeg hjelp av to gutter på 11 år. De sto på land og tok i mot lemmen etterhvert som jeg fikk båret de inn.
Denne gangen gikk det derfor raskt å få inn brua.
(At de også får av de små muttrene på strammeren for rekkverket letter en meg, er også en grei ting.)

Dette skjer normalt rundt midten av oktober.  Men det er ikke "morsomt" å stå på brua uten rekkverk med vind og lemmer som er dekket av is. Derfor heller litt før snøen kommer enn etterpå. Da er det for sent. Litt vemodig å forlate hytta, og vite at det muligens var siste turen dette året...

Besøk av skoleklasser

På høsten, og i noen tilfeller ganske sent, er Blåfjellenden et yndet sted for skoleklasser.  De er inne i ukedagene, og får oftest hytta for seg selv.

Det er en utmerket måte å få ungdommen interessert i friluftsliv – å gå fra hytte til hytte, og å bli kjent med Blåfjellenden.

Hytta har så pass stor kapasitet etter at annekset ble bygget, at det sjelden er et problem å finne sengeplass.  Med to hytter krever det muligens noe mer av ledere for å få alt til å gå knirkefritt.

Men det er uansett ikke et problem for andre.

Som ungdom flest (eller er det jeg som begynner å bli gammel) glemmer elevene å ta med ting og tang. Jeg tar med det verdifulle til turistforeningen, resten går i bosset. (Lærere glemmer aldri noe…)

Men det hender at lærerne ”glemmer” å sjekke renholdet og i hvert fall hvor ryddig det er på hytta etter skoleklassene.  Det er ikke store jobben, men jeg må som regel ta en liten runde for å få på plass stoler, tepper, gryter, tørkehåndklær og annet. (At noen av og til bruker tørkehåndklær til noe annet enn de er tenk til, er en annen historie.)

Som en oppsummering, så kan jeg jo minne om at hytta bør forlates i den stand du ønsker å finne den i:

Det betyr at vinduene er lukket, gulvene vasket, border og benker er ryddet, det er ved og vann på hytta, og ovnen er klargjort for neste gjest.

En kjapp tur inn - og grundig rengjøring av annekset.

Ukas besøk på Blåfjellenden var egentlig ikke for å jobbe, men tur med bestyrerinnen og en kamerat.

Men det ble likevel gjort en del småting.

Vi tok inn på annekset. I hovedhytta var det 11 lærere fra en skole i Stavanger, og de fikk ha hytta i fred.

Det hadde vært en klasse innover i uka. Jeg kan ikke si at de hadde forlatt hyttene i den stand jeg forventet.  Det kan ikke være en særlig grundig kontroll som er gjort før hytta ble forlatt.

Men det er nå en gang slik det er blitt. 

Lørdags morgen var skikkelig høstmorgen, med litt frost, klar luft og bare sol. Vi gjorde i hvert fall skikkelig rent i annekset. Her ble vinduer og karmer gjort rene for fett og støv.  Det finnes heldigvis midler som tar inngrodd fett.

Gulvet ble støvet (før vask) og det var en skikkelig haug med boss som måtte tas ut. Det var også en del fotspor som først gikk vekk ved vask.

Før og nå

Bare for å ha kontroll på utviklingen.

Den eldste hytta ble bygget i 1987. Det var først en påbegynt dass som blåste vekk, før det som viser på bildet kom opp.

I følge legenden, så var det grunneieren som ba turistforeningen om å legge hytta ut på brinken. Det ga hytta en fantastisk utsikt. Og med panoramavinduer i stua, så er utsikten så avgjort en av grunnen til at jeg fortsatt velger å besøke stedet så ofte.

I gamle dager var det ut på høsten - i de fine helgene i august /september - ofte over 50 personer. Jeg fikk god trening i å stue folk på de plassen som var tilgjengelig.

Med over 60 på hytta, ble det å hive bordet ut på terassen og ta i bruk gulvet, med 6 personer på 4 madrasser.
Det var litt av et puslespill, men alle fikk plass.

Med tillegget av annekset i 2005, ble kapasiteten mye bedre. Det er plass til over 20 personer i annekset, og når det samtidig er blitt bedre spredning på besøket, så er det skjelden over 50 personer. Vi var 51 personer for et par uker siden.

Begge hyttene er tegnet av arkitekt Torsteinbø, og jeg mener de begge har gjennomtenkte løsninger.

Året oppsummert

Det er muligens tid for en liten oppdatering av året så langt på Blåfjellenden.

I følge protokollene (som ikke er helt pålitelige) er det mindre besøk i år enn i fjor. Året før det, hadde hytten det høyeste registrerte belegget noe år.  Noe av besøket i 2010 skyldes nok den nye hytta, som gir bedre plass til alle, og at en ny hytte trekker folk. Den nye hytta har gitt over 20 madrassplasser ekstra.

 Siden nye hytta er tatt i bruk har ikke kapasiteten på hyttene blitt utfordret. Det har til nå alltid vært god plass. Selv med over 50 gjester var det fortsatt plass på benkene i stua.

Som tilsyn håper vi også at vår innsats gir høyere besøk, fordi besøkende synes stedet fremstår på en god og riktig måte.

Men i utgangspunktet er jeg i tvil om hva som drar folk, utsikten fra stuevinduet i gamlehytta eller rene dasser.

Innvendig er hytta grundig rengjort to ganger gjennom sesongen. Men selv med en grundig rengjøring, så kan de se ut som om det ikke er gjort noe i det hele tatt, etter få dager.

Søppelsorteringen er kommet godt i gang, og mesteparten av matavfallet havner i doen. Det blir også noen sekker  med tomgods å pante til våren.

Det trenges å ta en beslutning når det gjelder vaskeutstyret. Ut fra min erfaring, vil det gi bedre renhold å gå over til svaber, slik vi har det i den nye hytta.

Dette året har vi ikke hatt de store prosjektene utendørs. Hyttefrontene og noe av veggene er malt, det er gjort litt med stien mot Hunnedalen og Flørli/Langavatn. Doen er delvis tømt. (en drittjobb.)

Det er fortsatt planer om å gjøre noe med lyset på kjøkkenet i gamlehytta, og det arbeides med å få til lys på dass.

Det er alltid noe å ta tak i. Det må gjøres noe med inngangsdøren til hovedhytta, der dørpumpen ikke virker. Dørene i skuten må snart fornyes.  Hytta må males, og noen gulver trenger ny lakk. Gardinsystemet på hemsen i den nye hytta må ordnes.

Skulle noen ha lyst til å ta i et tak, så er det helt i orden. Gi beskjed så ordner vi utstyr som trenges.

Det som er enklest å ta tak i,er merking av stier. Det trengs både gjennom Fidjadalen, over Stutaheia til Sandvatn og mot Flørli. Har noen lyst å gjøre en jobb her, så gi en tilbakemelding, gjerne via Stavanger Turistforenings sine nettsider.