Gulvvask

Etter nok en overnatting på Blåfjellenden, begynner jeg å lure på om folk har problemmer med å se oppslagene på dørene i hvert rom.

Det skjer dessvere oftere og oftere at folk "glemmer" å vaske gulvene. Denne gangen var det ingen som tok i hverken kost eller fille.

De fleste koster over gulvet, men det å vaske er ikke lett.
Det står på oppslag, og som nevnt, bak hver dør: Gulvet skal vaskes - hver gang....

Spesielt opp, er det lenge mellom hver gang det blir vasket, Og for den saks skyld også lakket. Nå er heldigvis ikke så mange som ligger på hemsen, men det trengs likevel renhold.

Det kan være at noen ikke vet hvordan det skal vaskes?

Erfaring med nytt vaskeutstyr på Blåfjellenden

Det siste året har jeg forsøkt med svaber som vaskeutstyr på annekset. Utgangspunktet er at de  aller fleste i dag bare koster over gulvet uten å vaske, både på hovedhytta og annekset.
Jeg  har fjernet alle de gamle gulvfillene, og satt fram en haug med svaberfiller, sammen med vaskeutstyr på annekset.

Og hva så med vask.  Besøket på annekset er mindre enn på hovedhytta. Det er nok enklere å få gjort rent på annekset fordi gulvflaten er mindre.

Det kan synes som om, spesielt ungdom, kjenner bedre til svaberteknikken enn den gamle måten å vaske på.

Min oppfatning er at det oftere blir gjort rent, og at vaskingen (når det blir gjort) ikke blir dårligere enn med tradisjonelt utstyr.

Ulempen er at svaberfillene ikke blir rengjort. De henges opp til tørk uten å bli skyllet opp eller de blir skyllet, men dette ikke er godt nok. Det kan skyldes at det faktisk må koking til for å få rengjort greiene, men jeg tror helst at de bare blir hengt opp "skitne".  Dette må testes nærmere.

Dette er i grunnen ikke dårligere enn hva som skjer når det brukes de gamle vaskefillen, for de blir aldri vasket.
Jeg har kjøpt inn 10-12 svaberfiller, og ut fra erfaringen så vil fillene kreve utskifting eller vask to- tre ganger i løpet av sesongen.

Oppsummert:

Nytt vaskeutstyr gir (marginalt?) bedre renhold.

Det krever mer oppfølging i form av vask av svaberfillene. (Noe som aldri blir gjort med de gamle gulvfillene)
Dette kan avhjelpes med å kjøpe inn flere filler - omtrent som for tørkehåndklær, men i mindre omfang.

Prisen for vaskeutstyret blir høyere, og det vil krever at også svaberfillene kommer med på handlelisten når utstyret skal anskaffes.

Jeg tror likevel dette er fremtiden for å få til bedre renhold.

Som en liten "bonus" vil en overgang til svaberteknikk også medføre at vi må ha dedikert vaskeutstyr til doen.
Jeg bruker selv egen bøtte og egen kost (vanlig kort støvekost), men dette bør i så fall merkes for do renhold.

Eget vaskeutstyr til doen, vil kunne gi hyppigere og mer hygienisk renhold her.

Litt utvendig vedlikehold på Blåfjellenden 11. august 2012

Denne helgen ble det anledning til å få gjort litt nødvendig malerarbeid på Blåfjellenden.  Malingen kom opp med utstyret rett før påske, og vi hadde lagt opp til å male tidligere.
Men det regnet.
Som det har gjort nok så mange helger. Og de helgene det ikke har regnet, har jeg tilbrakt i utlandet.

Denne helga stemte det meste.

Jeg hadde lagt ut malerutstyret fra mitt avlåste rom til utstyrslageret. (Det luktet, og jeg likte ikke å ha malingen stående på rommet...) Noen skikkelig kjekke folk hadde tatt seg bryet med å male en gavlvegg, slik at min jobb overkommelig, med tid til overs for noen andre oppgaver.  Jeg vet ikke hvem som har gjort jobben, men takk skal de ha uansett.

Har andre lyst til å ta i kosten, så er det bare å gå igang. Malingen vil bli ødelagt i vinter, og det er fortsatt nok til å male en hel hytte.

Jeg liker ikke å male.  Det gjenstår noe arbeid hjemme fra 2010, og bestyrerinnen mener nok at jeg burde prioritere litt anderledes, men når jeg først må ta i kosten, er det kjekkere å gjøre det på Blåfjellenden.

Det er høyt opp til gavlen. Men med en god stie, som står støtt, gikk det mye bedre enn ventet. Det var mulig å jobbe, uten å holde krampaktig i kosten....
Siden det alt var malt på annekset, så fikk jeg også malt yterveggen på skuten. Her trengtes det maling nederst mot bakken.
Alt i alt var jeg fornøyd med malerjobben.

I tillegg til malerjobben ble det også tid til litt andre ting.  Jeg satte nye filtsko på stolene i den gamle hytta og fikk kastet en god del gamle ting. Litt generell rydding må til.  Strømagregatet startet på første drag.... (Puh)

Det lå også en Bergans shorts som så helt ny ut, og om noen savner denne, så er det bare å ta kontakt.

Den nye hytta ble grundig rengjort på lørdagsmorgen av en familie som lå over noen dager for å plukke blåbær.
De bar tungt mot Hunnedalen på lørdags formiddag. De må ha fått med seg over 20 liter, og ville plukke mer på turen over haugen til Høgaleitet i Hunnedalen.

Stranddalen

Et besøk på Stranddalen har egentlig ikke noe med Blåfjellenden å gjøre, men når en treffer selveste formannen i Stavanger Turistforening, og får anledning til å snakke om hytta, så gir det uansett en god anledning til en liten rapport.

Og litt reklame for Stranddalen.

Per Hanasand formann i Stavanger Turistforening

Sammen med bestyrerinnen har jeg de siste årene hatt en tur til Stranddalen i ferien for å se om bergjunkeren fortsatt blomstrer. Suldal er en av to plasser i Norge der denne blomsten er funnet.

Bergjunker

Og vi har truffet folk fra turistforeningen på disse turene. Denne gangen som sagt formannen.
Vi fikk en liten drøs om jubilet og besøket.

Stranddalen er en perle, og vel verdt et besøk, ikke bare for å se botanikk, men også for å få et rolig og bekvemt opphold med god mat.
Vi ble som vanlig godt mottatt og det ble tid til en drøs om fjell og hytter. Når det i tillegg er andre fjellfolk, så blir det trivelig.

De har til og med dusj.....

Jeg håper en dag å få vann utenfor hytta.

Nytt skilt ved stidelet mot Fidjastølen.

På en kjapp tur inn til hytta torsdag 13. til fredag 14. juli fikk jeg sett skiltet som ble satt opp i jubileumshelga.

Det var selvsagt satt opp på rett plass. Rett ved stidelet til Fidjastølen. Det er egentlig ned til Fidjastølen stien går til. STF stien er en ny sti som ble merket i forbindelse med byggingen av turisforeninghytta.

På det stedet der skiltet nå står, har en god del mennesker gått feil. I mørket/skumring er det lett å overse merkingen opp den lille bakken. Og så sto folkene plutselig til kness i myra, uten å ha peiling på hvor stien er. De smarteste gikk bakover til de traff stien, men noen lette rundt til de var helt på villstrå og de måtte tilbringe natten ute.

Det minner meg om min turlederpartner Rolf, som noe beskjemt kom ned til hytta en tidlig morgen, og ikke ville høre snakk om hva som gikk galt og hvem som hadde skylda for at de tilbrakte natten ute, i regn og vind.
De gikk feil der skiltet nå står.

Da var feiringen vel i havn Blåfjellenden 7. juli 2012

At det ville bli feiring var det liten tvil om. Men hvor mange som kom, var det stor spørsmålet. Nå var menyen valgt med hensyn. Maten skulle være lett å tilberede, og det skulle være mulig å forberede i flere omganger. Begge deler er mulig med Jegergryte fra Toro og potetmos.

Det viste seg å være enkelt å få bestilt ferdig stekt kjøtt på SPAR Bryne, og når Norgesgruppen som også eieer butikken tilbød seg å sponse opplegget, ble  det hele også å bli billig.

På spørsmål om de også leverte var svaret derimot negativt.
Det ble derfor en forholdsvis tung sekk innover på fredagen. Turen innover ble likevel en skikkelig hyggelig afære. For første gang var mitt barnebarn med på langtur. Så selv om årene går, så finnes det noen gode sider ved det å bli eldre (eller la oss si det rett ut - gammel) og den viktigste er barnebarn.

I tillegg til datter og barnebarn, hadde noen brødre også meldt sin ankomst.
Hvor mange som ville dukke opp ut over dette, ville vise seg.

Jeg hadde fått beskjed om at det ville være et par ungdommer som skulle ha sommerjobb i Stavanger Turistforening. De skulle ta en skikkelig rengjøringsrunde.
Men først og fremst skulle vi male brystene på både den nye og gamle hytta. Dette måtte gjøres på lørdag.
Det var selvsagt perfekt gåvær på fredag, varmt og overskyet. Søndag var det bare perfekt. Sol og blå himmel, lite vind og helst litt for varmt i sola.
Lørdag: yr og regn og litt tåke på kvelden.

Med andre ord ingen maling.

Men hytta ble grundig rengjort med støvsuger og kost og bøtte. Det ble også gjort noen skikkelige drittjobber. Helt nødvendig, men IKKE morsomt.
Ungdommene gjorde en flott innsat, og sto virkelig på.

Vi begynte på maten rundt 5. Da dekket vi på til 12 stk. Det ble etterhvert dekket på til 17.
Rett før vi skulle servere, kom det en hyggelig familie. Da fikk bestyrerinnen et snev av panikk - var det nok mat?

Selvsagt fikk alle mat, og det var i tillegg mat til de som kom opp dalen i 9 tiden. Jeg tror nok de var skikkelig glade for å få maten nesten ferdig.

Det var også bra å ha med en bror med teknisk innsikt. Sammen med en av gjestene, fikk han start på agregatet, og det gjorde det mulig å få satt opp noen hyller i annekset.  Godt jobbet bror.

Foto  Bernt Berntsen

Nå må vi heller ikke glemme broderen som dro stolpe og skilt opp bakken, og fikk det på plass ved stidelet til Fidjastølen.

Nå burde selv den sløvester turist kunne finne veien opp den lille bakken i stede for å tomle fremover, ut i myra.

Det er en del folk som går feil her, og noen har rotet rundt hele natten i mørket.

Jubileum lørdag 7. juli

Da er de siste forberedelsen gjort for den  lille feiringen på lørdag.

Det er fortsatt bare en som har meldt sin interesse for å besøke hytta denne kvelden. Noen blir det nok, men med erfaring fra tilsvarende invitasjon i påsken, så bli ikke pågangen veldig stor.

Det er vel slik at folk holder seg borte nettopp fordi de tror at det blir mange folk?

Skulle noen ha lyst til å besøke oss denne dagen, så er det bare å ta kontakt.

Jeg var innover på søndag.  Det har minket på snøen, og det er nesten sommerforhold. Det ligger noe snø igjen i en bakke, men det er enkelt å ta seg forbi.



Fotoet viser "Saftbekken" som er halv-veis.  Her gikk jeg over bekken på snøbru forrige uke.  "Saftbekken" er obligatorisk drikkeplass, både på vei inn og ut igjen.


Men det ligger fortsatt mye snø i høyden til å være så pass sent i sesongen.

Snøsmeltingen er på hell, og det vil etterhvert bli mindre vann i bekkene. På søndag var det litt regn og sammen med snøsmeltingen ga dette såpass mye vann at vi måtte vasse på steinene et par plasser.

Det var langt fra nødvendig å ta av seg på beina, men er uhellet ute kan noen bli våte.