14.10.2013

For første gang på Blåfjellenden

En hyggelig gjeng

Det hender at oppholdet på hytta blir ekstra koselig. Dette skyldes selvsagt folkene som er på hytta.
Denne helga ble det usedvanlig greit. Og jeg håper at de andre besøkende syntes det samme.
Blåfjellenden er ofte den første hytta som blir besøkt av vordende heietravere.  Slik var det for meg og det er fortsatt nye folk som dukker opp. Denne helga ble vi møtt av fire godt voksne, og et skikkelig pent dekket middagsbord. Ikke til oss men for de fire. De var på sin første tur (eller mer korrekt for noen av de: første turen som godt voksne.) De laget virkelig god stemning i hytta. At vi hadde felles kjente, gjorde det også enkelt å få rette kontakten.  De hadde i hvert fall ikke vanskeig for å finne seg til rette, og jeg tror de følte seg som ”hjemme” fra første stund.
Nå mener jeg at Blåfjellenden er det perfekte sted – punktum. Men muligens også for ”ferskinger”.
Det er riktignok langt å gå for å hente vann, det eneste minus jeg kan komme på. Ellers er det meste enkelt. Det er en god del rom, og om ikke ankomsten er etter mørkets frembrud, som for noen på fredagskvelden, så er det ofte mulig å få et rom for seg selv.
Hytta er også praktisk innredet, og minner mye om en ordinær privat fjellhytte. Det er en kjøkkenkrok, som fungerer om det er 4 personer, men som vi også har laget mat til 40 personer i.
Spisebordet er stort nok. Det tar 12 personer og dette holder i de fleste tilfellene.  Peiskroken er den rette plassen for samtale og drøs.  Det kan selvsagt bli varmt, men til gjengjeld fort oppvarmet om vinteren.
For førstegangsbesøkende er det likevel utsikten som imponerer. Jeg kan ikke komme på noen hytte som har bedre utsikt fra stuevinduet.
Men utsikten er bare en liten del av oppholdet. Det er lett å finne fram på hytta, tingene ligger der de bør, og som tilsyn prøver jeg å få rene tørkehåndklær dopapir og utstyr på plass.
Renholdet er et svakt punkt. Her skal jo gjesten selv ta det daglige renholdet, med vask og rydding, men det blir dessverre alt for ofte ”glemt”.
Det er ingen grunn for ikke å ta turen til Blåfjellenden

2 kommentarer:

  1. 2 timer og 5 minutter! Neste gang altså.

    SvarSlett
    Svar
    1. Samme tid som meg. Neste gang klarer du under to timer.

      Slett