Det er klar for flere gjester.
Nå står hyttene på Blåfjellenden
åpne hele året. Første turen innover på våren åpner likevel
sommersesongen for meg det året. Dette pleier å være i slutten av
mai eller i begynnelsen av juni, I fjor kom jeg innover 17. april. I
år ble det 19. mai før snøen var smeltet så pass at det var mulig
å komme innover.
Dette året (som i fjor) var det ikke
mulig å komme innover i påsken. Det var for lite snø. I mars kom
snøen, og den smeltet ikke før i mai. Vi – det vil si
Bestyrerinnen og jeg har vanligvis brukt påsken til å sette i stand
hytta for sommersesongen.
I år måtte jeg gjøre mye av jobben
uten å ha med andre. Det ble ikke tid til å gjøre alt det vi
pleier, men begge hyttene – og uthuset, ble ryddet og rengjort. Noe
som trengtes etter en lang vinter. Jeg tror ikke uthus og skuter var
rengjort i vinter.
Hovedjobben er likevel å skifte
sengetøy. Få av det gamle sengetøyet og få det i sekker, og så
legge på nytt. Det tar tid, og betyr «lange armer». Jeg ar gjort
dette noen ganger før. Det blir ikke lettere med årene, selv om det
hjelper med erfaring.
Det var elendig vær innover, jeg møtte
likevel to danske menn som kom fra hytta. De hadde været i mot, mens
jeg hadde det i ryggen innover. De så ut til å være både kalde og
våte. Nede på hytta satt det to andre.
De hadde kommet opp Fidjadalen og sovet
en natt i telt, og var bare innom for å lage lunsj. De ville videre
mot Langavatn, og var litt overrasket da jeg fortalte at det fortsatt
var ganske mye snø oppover.
I tillegg til de to guttene, kom det
også et par utlendinger opp Fidjadalen. En tysker og en fra Canada,
slik jeg forsto det. De ville også videre mot Langavatn. Også de
ville ligge i telt. De fikk i hvert fall ikke noe spesielt bra vær
dagen etter med mye regn og vind.
Jeg snakket med 6 personer på
tirsdagen, og verken så eller hørte andre resten av turen. Onsdag,
med regn og vind, ble brukt til jobbing. Torsdag var det tåke og
litt småregn på morgenen, men ut over dagen lettet det opp, og jeg
bestemte meg for å dra tilbake til bilen.
Det er jo alltid ting som må gjøres,
og i tillegg til rengjøring og få på nytt sengetøy, opplever jeg
ofte å måtte lukke vinduer, eller vaske opp ting som står igjen,
og samle inn gjenglemte ting. Sokker og undertøy går direkte i
bosset. Andre ting legges i en balje om noen kommer for å finne sine
ting. Denne gang var det et vindu som hadde stått åpent en stund.
Hemsen på annekset hadde tydelig hatt
besøk av en skoleklasse i løpet av høsten i fjor. Det lå strødd
med papir og skumbamser og liknende. Godt gjemt under madrassen.
Antakelig i håp om at ingen ville oppdage rotet.
Det ble tre dager på Blåfjellenden
med mye arbeid og ingen andre besøkende. Torsdagsmorgen var det tåke
lett regn og lite vind. Det kunne se ut som om det ville bli bedre
vær utover dagen. Da jeg tok ut i to-tiden, var det sol og mildt.
Det ble en flott tur tilbake, med
trekken bakfra og sola i ansiktet. Snøen hadde minket en god del
siden jeg gikk innover, og med sol og varme vil mesteparten –
utenom de vanlige fennene, være vekk i løpet av et par uker.
