24.07.2017

Fellesferie på Blåfjellenden

God plass til flere.

Denne uken ble det ikke noe av den vanlige turen til Blåfjellenden.  Det er ikke så ofte lengre at jeg tar turen inn og ut samme dag, men denne lørdagen ville det passe bra.

Det var ikke mange biler på parkeringsplassen, og derfor heller ikke mange folk innover. Jeg kunne se spor fra dagen før, men på vei innover møtte jeg ingen.

Inne på hytta, var det fortsatt to jenter. De var akkurat klar til å ta mot Sandvatn. De kunne fortelle at de hadde hatt en grei kveld på Blåfjellenden, og at de ville til bake til Hunnedalen på søndagen.
To jenter sammen er ganske vanlig. Men hvor er gutta? Det er ikke mange gutter på tur. Nå kan det være at Blåfjellenden ikke er spennende nok for gutta, men det er ofte her jenten går.
For å riktig å understrek dette, kom det en jente gående fra Langavatn. Hun hadde gått fra Prekestolen - ikke samme dag, hun hadde vært på tur noen dager alt.

Hun virket så avgjort til å ha kontroll på både utstyr og forholdene.

Dagen etter, søndagen, var det meningen å gå til Tomannsbu for å treffe kjente. Jenter alene på langtur er nok noe mer skjeldent enn menn på tur. Og ofte er det helst gamlinger som meg som tar på tur uten følge.
Nå sier vel fjellvettreglene noe om dette, men personlig har jeg aldri fått mange flotte turer fordi jeg kan gå alene. Det er ikke alltid like enkelt å "finne" følge.

Det skal ikke stikkes under en stol at det lett kan gå galt. Jeg har selv brukket foten på en alene tur, men det går jo helst godt...

Jeg ble litt lengre enn planlagt på hytta. Det var hyggelig å snakke med jenta fra Langavatn, og tiden går fort i godt selskap. Jeg skulle tilbake, og måtte starte opp bakken.

Været var helt greit. Litt vind, overskyet, men uten nedbør og forholdsvis tørt i bakken.
Hvor mange ville jeg møte på vei tilbake?
Det kom to stykker - jenter det også - imot rett før Leitebakken. De skulle ikke overnatte, men var på dagstur.

Siden jeg hadde vært på hytta litt lengre enn planlagt, måtte klokka være rundt tre. De hadde en time ned til hytta og tre timer tilbake. Avhengig av lengden på pausen, ville de ikke være tilbake i Hunnedalen før godt over åtte. Helt uproblematisk  - det blir ikke mørkt før omtrent 11.
Det er likevel en god tur inn til hytta og tilbake.

Underlig nok traff jeg ikke menge flere på veien mot bilen. Det kom et par i mot - utlendinger, men ingen andre.

Nå har jeg sagt i mange år at Blåfjellenden er en velbevart fellesferie hemmelighet. Det kan virke som om noen har oppdaget dette, for det er folk på hytta omtrent hver natt.
Ikke mange - det er god plass - men vanligvis er den del av rommene opptatt.

Nå er det helgene som så langt i år har  hatt god plass. Både fredags kveld og lørdagskvelden kunne det godt ha vært flere på plass på Blåfjellenden.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar