29.10.2017

Et fint aleneopphold på Blåfjellenden

Vind og jobb.

Det var behov for en tur til Blåfjellenden. en liten ting som luka til dassen måtte på plass. en "drittjobb", men absolutt nødvendig. Det vil si, blir dassen full av snø så....

Og siden min erfaring er at sesongen ofte tar slutt i månedsskiftet oktober/november, burde besøket finne sted så snart som mulig. Nå er det folk som går innover selv om det er snø på bakken og glatt, men jeg synes det blir litt for mye å ta turen alene.
Det hender at det ikke er folk i hytta på flere uker.

Dassluka måtte på plass. Værmeldingen ble studert i flere dager. Var det mulig å komme innover? Og burde jeg gå?

Det ble meldt om vind. Sterk vind, opp mot storm. Med andre ord vindstyrke på 20 meter i sekundet. Med så sterk vind er det vanskelig å hilde balansen, for ikke å snakke om, komme seg framover.
Det så ut til å være mulig å gå inn på fredag med retur på søndag.

Turen innover gikk helt greit. Det var litt yr i lufta, men ikke noe vind å snakke om. Vinden tok seg kjapt opp utover kvelden.
Turistforeningen skulle ha en fellestur til Blåfjellenden denne dagen. De skulle starte rundt halv syv.  Inne på Blåfjellenden var det fortsatt lite vind da, men bare en halv time senere kom vinden og mørket. og etter et par timer blåste det så det ristet i hytta. Det var ikke vær til å gå tur i.
Heldigvis ble turen avlyst. Det var en rett beslutning den dagen.

Inne på hytta var det strøket. Hyttene hadde hatt besøk av en klasse fra Klepp Ungdomsskole, og de hadde forlatt hytta i beste stand. Noen hadde virkelig gått inn for å gjøre en skikkelig jobb. Rent og ryddig.

Om det var noen fra denne klassen som hadde klart å slå av håndtaket på tekanna, vet jeg ikke, men jeg kan ikke klage på det. Hvem andre enn meg selv klarte å ta knekken på reserve kanna tidligere på året...
Det kom ingen andre til Blåfjellenden fredagskvelden. Jeg fikk en skikkelig hyggelig kveld for meg selv. Det er hyggelig å sitte ved ovnen med varm te og skoleboller og høre på været som romesterer utenfor. Regn som trommer mot ruta og vind som rusker i dører.

Lørdagsmorgen var været betydelig bedre.  Jobben med å få på plass luka til dassen var kjapt gjort. Det var likevel  en "drittjobb". Noen måtte gjøre den og denne "noen" var i dette tilfellet meg.

Etter at jobben var gjort, ble det litt kikking ut vinduet. Det seilte en ørn over hytta. Kjekt å se.
Værmeldingen for lørdagen hadde meldt både vind og nedbør, og jeg trodde ikke det ville komme folk. Det ble til at jeg tok ut mot Hunnedalen.
Litt oppe i bakken kom det folk i mot. Det var noen som skulle til Fidjastølen. De var ute for å legge ned gjerdene så ikke snøen skulle ødelegge. En jobb som å gjøres før snøen kommer og etter at sauene er hentet ned.
Litt lengre nede mot Hunnedalen kom det tre gutter imot. De var ikke redde for litt vind og hadde trodde det ville regne. Jeg hadde gått i opphold og sol, selv om det blåste.
Vi tok en liten pause i Ølbakken - der stien mot Blåfjellenden på østsiden av Leitevann tar av. Kjekt å se at ikke alle blir skremt av dårlig værmelding, men tar på tur selv om det både blåser og regner. (Likevel var det for dårlig vær på natt til lørdag til å være ute i.)

Hyggelige folk. Jeg ble invitert på kaffe.
Det var litt vemodig å ta farvel med Blåfjellenden. Det kan være siste gang i 2017 jeg kommer meg inn til hytta, og det er tross alt lenge til våren 2018.

Nå kan det være at stolene rundt bordet i stua står tomme en stund.


4 kommentarer:

  1. Godt at kneet holder Stand sammen med deg ����

    SvarSlett
    Svar
    1. Det rare er at det venstre knert er nøyaktig like gammelt, men det er helt i orden...

      Slett
  2. Flott bilde av oss i ølbakken. Vi rakk å komme oss inn i hytta før stormen brøt løs. Søndag gikk vi tilbake i nydelig høstvær.

    SvarSlett
    Svar
    1. Det var hyggelig å høre at dere nådde inn før uværet. Jeg var litt engstelig for at dere fikk smake været som vi hadde senere. Ikke at det ville være "farlig", men det kunne bli skikkelig ubehagelig.

      Jeg kunne ha ventet med å gå tilbake på søndagen, men det viste jeg ikke på lørdagen....

      Slett