Ett flott opphold i godt selskap
Endelig tilbake på Blåfjellenden. Jobbing på Stakken og Nilsebu, og en lei forkjølelse (som ikke var Korona, men som ga karantene) gjorde at jeg ikke fikk den vanlige turen innover.
Det er alltid litt spennende å komme tilbake til hytta etter å ha vært vekke en stund. Hvordan vil det se ut, og har andre tatt ansvar for å rydde og, ikke minst, vaske. Det er lett å sjekke gulv-vasken. Både ved å kjenne på moppene, min ikke minst ved å se under spritflaskene. Gamle flekker av sprit, null vask.
Nå hadde det vært en del skoleklasser innover. Denne gangen kunne jeg ikke se noe gjenglemt. De hadde antakelig fått med seg det meste. Heldigvis. De hadde også forlatt hytten i fin stand slik jeg så det.
Det var blitt høstfarger, både på trærne og på marka. Gult og brunt, med litt rødt fra vissen blåbærlyng enkelte plasser. Flott å se, men litt trist at sesongen går mot slutt.
Normalt vil det være mulig å gå til Blåfjellenden fra Hunnedalen til november. Noen harde sjeler går nok innover selv om det er både snø og frost. For egen del holder jeg meg unna når det er glatt.
Siste tur innover blir normalt i månedskifte oktober/november. Da bør det være grått og trist vær. Med sol og blå himmel blir det helst frost og glatt.
Det har hendt at jeg har kommet meg inn så sent som i desember. Snøen, som kommer tidlig, forsvinner som regel og det kan hende det blir en liten periode med varme og bar bakke. I november og desember blir det tidlig mørkt og frokosten blir spist med tente stearinlys. Det er nødvendig å ha med hodelykt.
Den redskapen hadde i hvert fall speiderne som kom sent på fredagskvelden. Vi kunne se åtte hodelykter som kom mot hytta. De hadde nok startet i dagslys, men det ble nok temmelig mørkt nedover bakken mot hytta.
Værmeldingen var bra for lørdag, men på fredag var det litt tåke. Tettere oppe, enn nede ved hytta. Den ga ikke noen problemer, men litt regn nede i dalen, noe som YR ikke hadde nevnt et ord.
Vi ble en god gjeng på hytta denne gangen. Flere gamle «travere» og noen nye, og speiderne. På annekset var det en liten familie. Gutten var bare 8-9 måneder, og på sin første tur til en turistforeningshytte. Det gjelder å starte tidlig....
Selv om kalenderen mener vi er nesten i slutten av september, og sommeren burde være over, ble det skikkelig varmt i solveggen på hytta. Det var vindstille, blå himmel og termometeret i skyggen viste 10 grader tidlig på morgenen.
På terrassen mot øst og mot sola, var det varmt. De som skulle mot Langavatn, kledde seg for sommer. Kortbukse og bar overkropp så pass sent er kjekt.
For egen del ble det bare en overnatting, men for speiderne og andre ville det bli to netter på Blåfjellenden. Selvsagt bare for å beundre den flotte utsikten nedover Fidjadalen...
Ved Fossebekktjødnet traff jeg en hel gjeng. En storfamilie på tur i høstværet. På vei mot Blåfjellenden. Voksne og unger. Det ville bli liv og røre på Blåfjellenden den kvelden.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar