Ferietur i regn til Blåfjellenden.

Folksomt på hytta, selv om det regnet.

Det er alltid kjekt å komme til Blåfjellenden. Denne gang var det en både våt og kald tur innover fra Hunnedalen. Da var det ekstra bra at annekset var varmt og at det var vann i bøttene. Det tok ikke lang tid før jeg hadde fått på varme og tørre klær og satt med varm te og noe å spise. En virkelig grei ting der og da.

Det regnet bra da jeg gikk innover, likevel var jeg ikke alene i heia. Nesten nede ved bilen, kom det en gjeng blide jenter i mot. De hadde hatt regnvær, og selv om det var regn og vind, var denne gjengen i god humør. Gjengen hadde vært på en flere dagers tur, og hadde bare noen få meter igjen før de kunne ta fatt på bilturen mot «sivilisasjonen».

Litt lenge inne kom det fire stykker til i mot. De hadde heller ikke mistet humøret, men så mye mer våte ut. Heldigvis var også denne gjengen nesten ende ved bilen, og der håper jeg det var tørre og varme klær.

Det var alt kommet folk, da jeg kom fram. En familie på fire, og ungene var i gang med ludo. Et greit spill inne, når det regner ute. De var på ferietur og ville mot neste hytte dagen etter.

Litt senere kom nok en familie. De hadde startet samtidig med meg, og fått noe mer regn på seg. Det hang våte klær i flere lag rundt ovnen da alle hadde fått på tørt. Også denne familien var på ferie, og satset på å nå Sandvatn dagen etter.

Nå var det ikke bare vått, det blåste også, og temperaturen var rundt 7-8 grader øverst. Jeg syntes det var «surt# og de minste ungene må ha hatt en tøff tur – uten å klage.

I syv-tiden kunne jeg se to skikkelser som vandrende nedover dalen. Jeg trodde først de kom fra Flørli, men det viste seg at de hadde gått fra Langavatn. I regn og vind,og med mye sorpe i stien.

To voksne jenter fra Sauda, som hadde vært ute i dårlig vær før. De hadde gått tur sammen i mange år, og vi fikk en hyggelig kveld med prat om hytter og fjell.

Det ble en fuktig morgen også, og selv om vinden løyet ut over dagen, blåste det fortsatt da jeg tok ut i tolv-tiden. I lett regn, men i toppen av bakken mot Hunnedalen, kunne jeg ta av jakken. Det ble opphold nesten ned mot bilen.

Jeg møtte ikke et menneske før jeg var helt nede i hyttebyen i Hunnedalen. De første som om i mot var en gjeng på 17 stykker som var på vei mot hytta. De ville også til Sandvatn og så tilbake til bilen.

Jeg lovet å ta med navnene på de tre familiene, voksne og unger, som skulle på tur, men - selvsagt – har jeg glemt ett av navnene.... Alderen antar jeg.

Litt lengre nede kom det nok en familie – svenske, som ville inn til Blåfjellenden og tilbake. Med alle disse ville det bli folk på hyttene denne natta.

Det er alltid hyggelig å se at det er folk som vil på tur til Blåfjellenden, og denne dagen var det mange.