Blåfjellenden i begynnelsen av juli.

Mye flott ungdom i heia.

Det er sommer i heia, selv om det ikke var sommertemperatur med bar 12-13 grader og med en vind som gjorde det kaldt. Det var ikke snakk om kortbukse-vær, heller om hvor mye av vinterklærne som måtte tas med.

Midt i uka, fra onsdag til torsdag, er det ikke alltid folk på hyttene, men denne sommeren vil det være hyttevakt sammenhengende til ut i august, om jeg ikke tar feil. Jeg møtte hyttevakten, sammen med to andre jenter, da jeg gikk innover. Sykdom gjorde at hytta ville være uten vakt den helga.

Det var folk på hytta da jeg kom. En tysk familie hadde vært på hytta i en natt og ville være en natt til. Meningen var å gå til Sandvatn dagen etter, men spora mot Hunnedalen mente jeg viste at de hadde gjort turen litt kortere enn planlagt.

Jeg hadde med litt «snadder» til hyttevakten – som ikke var der. Litt brød og noen skoleboller. Jeg vet hvor godt det smaler med ferske bakervarer etter noen dager med gammelt brød. Tyskerne satte vist pris på gaven.

På vei innover traff jeg også jenter på langtur. De hadde startet ved Lyseveien og var på vei mot Tomannsbu, og hadde Kvitlen som siste hytte på turen.

Det kom flere tyskere i løpet av kvelden. Fra Mån kom det et par. De hadde startet tidlig og brukt dagen oppover mot Blåfjellenden. Selv om de hadde brukt mange timer var de i god form da de kom fram. De hadde tidligere fartet verden rundt på motorsykkel, og kunne fortelle en del kjekke historier fra turen. Dagen etter bare det ned til Eikeskog igjen. Jeg tror det gikk raskere enn turen oppover.

Selv om det var overskyet ute, ble det ikke tent lys den kvelden, og kvelden gikk for – i godt selskap.

Det kom også to kjekke jente fra Hunnedalen. De skulle egentlig «besøke» hyttevakten, men siden hun hadde tatt ut, fikk de klare seg selv. Som plaster på såret hadde hyttevakten satt igjen en halv flaske. Om det var innholdet av flaska som gjorde utslaget, er jeg usikker på . En halv flaske er ikke mye, men jenten fant seg god tilrette, og var i godt humør.

Litt småregn og vind på morgenen gjorde at jeg valgte å ta mot Hunnedalen litt ut på dagen. Klokka ble over et før jeg kom meg avgårde. Da hadde jeg ryddet og rengjort begge hytten, som da var klar for nye gjester.

Og siden jeg startet sent på dagen møtte jeg noen av gjestene. De på vei mot hytta og jeg på vei mot Hunnedalen. Jeg møtte alle nede ved Fossebekktjønnene, før de hadde kommet opp i høyden. De vill få litt tøffere forhold enn det jeg hadde hatt over heia. Vinden sto fra nord, og det virket som om den tok seg opp.

De siste jeg møtte var tre gutter – med store sekker. De skulle ligge på hytta, men jeg spurte om de skulle ligge i telt. Sekkene var ganske store...

Nå viste det seg at jeg hadde truffet en av karene før, og vi fikk en hyggelig prat før de fortsatte oppover, og jeg nedover mot Hunnedalen.

Det var mange bestillinger. De fleste sengene + noen madrasser ville være i bruk den natten, men selv om mye var bestilt ville det fortsatt være plass til flere.