Komler på Blåfjellenden skjærtorsdag 2024

Dårlig vær og kjekke gjester.

Vi blir ofte spurt om hva som får oss til ofre tid og krefter på å servere komler til overnattingsgjester på skjærtorsdag år etter år. Det er ikke lett å svare på det spørsmålet. For min del var det nok ønske om å prøve å dra flere folk til Blåfjellenden på vinteren.

Etterhvert har det blitt en tradisjon, som så har en egenverdi. Det er kjekt å stelle i stand et måltid hvor vi spiser sammen med nye og gamle bekjentskaper. Det å dele et måltid, bringer ofte folk nærmere hverandre, og resultatet er ofte mange gode samtaler. Det er i hvert fall givende.

Noen har vært med oss i mange år, andre bare et par eller tre, men de møter trofast opp - for å spise komler på Blåfjellenden skjærtorsdag. Det er kjekt å komme tettere inn på fjellfolk.

Med NRK på besøk før påsken i 2017, fikk god reklame og mer besøk. Blant folk vi treffer i Hunnedalen, er komlemiddagen godt kjent og det er en ting som det blir snakket om. Totalt har det gitt flere besøkende til hytta.

Det er likevel ganske stor forskjell å hvor mange som finner veien innover mot Blåfjellenden på skjærtorsdag. I 2012 var det bare Bestyrerinnen og jeg som spiste komler. I 2013 kom det 40 stykker (ikke alle overnattet,).

2017, 2018 og 2019 var det 20 stykker tilbords, så kom Korona og ødela for 2020 og 2021. I fjor var vi 17 stykker, og for 2024 hadde vi med mat til langt mer enn 20.

Nå ødela været for at så mange ville finne veien innover heia skjærtorsdag. Det regnet omtrent hele tirsdag, onsdag og torsdag. Regn var en ting, men i tillegg blåste det så hytta ristet, og det var vanskelig å holde seg på beina utenfor hytta. Vi hadde så vidt litt blå himmel (for første gang siden mandag) på torsdag ettermiddag.

Klokka 3 skjærtorsdag, mente Bestyrerinnen og jeg at vi kunne bli alene på hytta den kvelden – uten andre gjester til komlemiddagen.

Det ble vi heldigvis ikke. Først kom to gamle kjente, med tredje mann på slep. De hadde sagt fra at de ville komme, og de trosset været torsdag. Nå hadde de medvind innover, og nesten opphold, mens det regnet skikkelig nede hos oss. I tillegg hadde denne gjengen fått med seg to andre som også kom inn litt senere.

Vi fikk også besøk av en gjeng kjekk ungdom. De hadde også vært heldige med været innover, og kunne nok ikke helt forstå at vi syntes de hadde gjort en virkelig flott innsats for å besøke oss.

Totalt ble vi 11 rundt bordet i annekset denne gang. Vi trodde jo vi ville bli omtrent alene, og at vi ville ha god plass i annekset.

Som vanlig var det Bestyrerinnen som sto for meste parten av jobben med å få komlene på bordet. Det er tross alt en hel del som skal gjøres, selv om vi denne gangen hadde «forenklet» enkelte ting.

Helt i tråd med tradisjonen, ble vi forsinket, og middagen ble ikke servert før kvart over fem. Denne gang var det en tom gassflaske som laget litt trøbbel.

Komlene var – som vanlig – gode, og det minket ganske kjapt i den store gryta. Vi hadde en liten i bakhånd. De komlene testet noen av gjestene på fredag morgen – kalde...

Det ble et usedvanlig hyggelig måltid, og med påfølgende kjekk samtaler. Mange av gjestene sa fra at vi nok måtte regne med at de ville dukke opp også neste år. Vi gleder oss alt til å treffe folkene igjen.