Lite snø igjen mot Blåfjellenden til å være i mai.

Denne dagen var det tett tåke øverst.

Denne uka ble det en fredagstur til Blåfjellenden. Jeg er så heldig at jeg kan dra når det passer, og det passer helst når været er bra. Yr mente det skulle klare opp og bli bra vær ut over dagen.

Nå var det helt greit å starte innover litt tidlig. Jeg var avgårde alt før 11 og innover før 1. Det var ikke helt godvær som møtte meg i Hunnedalen. Det lå tåke nedover dalsidene, og det var litt yr i lufta.

Tåka så ut til å lette, og jeg kom oppover i noenlunde bra vær. Det endret seg ganske merkbart da jeg kom opp i høyden. Her lå tåka «grauttykk». En liten stund kunne jeg se knapt ti meter fremover.

Dette skjedde selvsagt på det høyeste strekket, og nettopp der jeg hadde behov for å sjekke om det fortsatt lå sne i stien som går over ura. Det så slik ut, og jeg valgte å gå gjennom ura.

Nå har det vært så pass høy temperatur den siste tiden at jeg tror stien over ura vil være snøfri til helga. Da vil det være omtrent sommerforhold innover, med bare de vanlige og helt greie fennene.

En god grunn til å ta innover litt tidlig på dagen, er at jeg da får anledning til å jobbe litt. Det ble kost og fille denne gang også. Det ser ikke ut som om gulvbøtta blir tatt i bruk av mange andre. I hvert fall ikke for å vaske dassen. Den ble ren denne dagen.

Det kommer ofte folk sent på fredagen. Det hender jeg har slukket lyset og tatt kvelden, når de siste kommer innover – med hodelykt.

Denne dagen dukket de første gjesten med hund, opp litt ut på ettermiddagen, og nestemann først da jeg spiste middag i åtte-tiden.

Det kom en hel gjeng på 6 stykker litt ut på kvelden. Det var en gjeng amerikanere som var på ferietur til Norge, og hadde valgt Blåfjellenden som stedet. Antakelig var det «noen» i DNT systemet som hadde anbefalt hytta på grunn av at den ligger lavt og langt sør, og derfor antakelig «snøfri».

Det siste stemte ikke helt. De klarte å rote seg vekk fra stien, men Odd Erik som tok de igjen, ledet de inn på den smale sti og fulgte de til bakken ned mot dalen. Det er normalt en halv times tid før hytta, og likevel klarte de å bruke mer enn en time. Ikke alle av den gjengen var like vant med fjell og tur i terreng.

Vi ble bare 10 på hytta den natten. Nå ville amerikanerne bli over til søndag, så det ville være folk natt til søndag også.

Det var bestilt plasser utenom disse, men vi traff ingen på vår vei mot Hunnedalen. Nå kan det jo være at det ville komme folk fra andre plasser enn Hunnedalen, og at det på den måten ble flere som overnattet.

Fremover vil det i hvert fall ikke være noe som hindrer turen innover mot Blåfjellenden. Fossebekken vil igjen få normal vannføring og ikke by på problemer, og vaet øverst i bakken, kan krysses uten å bli våt.

Det er sommersesong i fjellet og Blåfjellenden står klar til å ta i mot flere gjester.

Tidlig sommer og godt besøk på Blåfjellenden

Første tur inn denne sommeren.

Den første turen for året inn til Blåfjellenden kommer oftest helt i slutten av mai. Dette året mente jeg det ville være mulig å gå innover rett etter 17. mai. Det har vært flott varmt vær i dagevis, og mye av snøen må ha smeltet.

Oftest blir det en tur inn mot Fossebekken for å sjekke forholdene, Det har blitt mindre nødvendig. Det er webcamera som viser hvor mye snø det er igjen på bakken ved Hunnevatn..

Nå viser «Senorge.no» snødybden på et kart, men her er nøyaktigheten ikke spesielt imponerende. Dette året viser kartet for mye snø.

Etter mer enn en uke med skikkelig sommer, sol og høye temperaturer, -- men med vind noen dager, burde mye av snøen ha smeltet. Med flott vær, fant jeg ut at jeg ville forsøke å gå innover alt den 18 mai.

I 2018 gikk jeg innover 13. mai, men til gjengjeld ble det først 19. juni i 2020. Dette året er det tidlig, og det er noe jeg setter pris på.

Jeg har sjekket snøforholdene på første sommerturen de ti siste årene, og snøforholdene er forbausende like selv om det altså er mer enn en måned mellom datoene.

Jeg er ofte alene på hyttene på den første turen. Denne gangen var det ganske mange som fant veien til Blåfjellenden – med lange fenner øverst og mye vann i Fossebekken.

De som kom til Blåfjellenden pinsehelga i år fikk en skikkelig flott opplevelse. Det var sommervarme, sola skinte og det var lite vind. Selvsagt ble det en del våte sko på grunn av vann i fossebekken og mange fenner, men egentlig var bakken og stien fin og tørr.

For min del ble det en virkelig flott kveld og morgen. Det ble ikke skikkelig mørkt og morgenen kom med sol og speilblankt tjørn utenfor døra. Det ble te i solveggen den morgenen.

Jeg snakket med to stykker som kom i mot meg. De hadde vært på hytta den natta. Klokka var ikke mye over tre da jeg kom inn. Det tok tid før gjestene begynte å vise seg. Først i syvtiden kom det en hel gjeng fra Hunnedalen.

Litt senere kom det to jenter som også ville overnatte, før det ville gå tilbake dagen etter. Litt senere kom det en gjeng på tre. To gutter og en jente. De var på en skikkelig tøff tur. De hadde startet i Frafjord og gått over heia til Espedalen og så til Skåpet for å overnatte.

Dagen etter gikk de via Flødalen til Blåfjellenden. En tur på ni-ti timer. Morgenen etter ville de ned Fidjadalen. En helt grei og kort tur på «bare» 14 kilometer og antakelig 6 timer.

For egen del ble det litt jobbing ut over formiddagen, og denne dagen dukket det opp ganske tidlig. Nok en gjeng på 7 stykker dukket opp fra Fidjadalen. De hadde ligget i telt, og ville nå prøve hyttelivet.

Litt etter kom det to karer ruslende, og ikke langt bak var det en enslig kar. Alle disse var ved hytta før fem. Da bestemte jeg meg for å ta til Hunnedalen, og bare rett etter jeg hadde startet på turen over heia dukket det opp far og sønn, som også ville til hytta for en natt før de returnerte til bilen.

I tillegg møtte jeg en familie som var kommet omtrent 1/3 del på vei innover. De var fem stykker. Det ville bli folk omtrent på alle soverommene og også på noen av hemsene den natta.

Med 13 overnattinger fra lørdag til søndag, og minst 15 natt til mandag, så er det egentlig bra besøk så tidlig i sesongen. Nå har hyttene tilsammen 45 sengeplasser totalt og bare 35 av disse kan bestilles, så selv om det var mange, så var det langt fra trengsel. Det er plass til mange fler.

Det er virkelig kjekt at sesongen har kommet i gang, og dette året forholdsvis tidlig. Jeg ser fram til mange besøk til hytta og håper å treffe mange kjekke fjellfolk dette året også.

Forholdene på stien mot Blåfjellenden 20. mai 2024

Helt som vanlig - første gang for sommeren når jeg vandrer innover.

fonna ved Ølbakken - ganske bratt opp.

Det er i grunnen ganske enkelt å si at forholdene innover mot Blåfjellenden er svært like forholdene første gang jeg går innover de siste ti årene.

Det er fortatt mye snø over 700 moh, men det smelter i et raskt tempo. Det får igjen elver og bekker til å svulme opp og gir for noen våte sokker og sko.

Ura med stien under snøen over - ved vann 860

I år ser det mye mindre snø nede i dalene, både Hunnedalen og ved Blåfjellenden. Det er først oppe i høyden, og ikke så veldig langt opp på nordsiden, opp fra Blåfjellenden. Det er mindre snø oppover fra Hunnedalen.

Snøen begynner skikkelig først ved Ølbakken, omtrent 1/3 innover mot Blåfjellenden. Fra der og til kanten ned mot Blåfjellenden er stien 50% dekket med snø.

Erfaringen viser, men det mer andre enn meg som styrer været, at snøen forsvinner ganske raskt når snøsmeltingen er kommet i gang, og at stien faktisk blir nesen uten snø i løpet av 14.dager.

Her ligger snøen ganske ogte til august

Utfordringene de nærmeste ukene er derfor Fossebekken, og en steinur ved «Saftbekken», halvveis innover.

Fossebekken er grei. Her er det bare snakk om våte bein i verste fall. Selv om Fossebekken kan gå ganske stri, er det vanligvis greit å komme over.

«Saftbekktjødnet» (merket med 860 på kartet.) kan være en liten utfordring. Stien går oppe i lia, over ura som ligger ned mot vatnet. Uten snø er det helt greit å gå stien her. Oppe i bratte lia er det ofte snø ganske lenge, og ura kan også være dekket av snø.

Fra nedre Fossetjødn - første skikkelige fonna

Om snøen ligger oppe i siden, og ura uten snø kan det være greit å ta gjennom ura. Det går en «sti» merket med noen varder (nødlinger) gjennom. Det tar omtrent tre minutter ekstra og gå der enn oppe i henget over ura - på snø.

På den første turen innover går jeg for min del helt nede i vannkanten – oppe på snøen – om det ser ut som om det er nok snø til å gå på.

Leitevan - fremdeles is

Gjennom ura på snø, anbefaler jeg ikke. Det er alltid hulrom under snøen og det er lett å gå gjennom, og skade bein og føtter. Når det gjelder å tråkke gjennom, så skjer det oftest lengst nede der det har smeltet mest, og lett kan danne hulrom under.

Med dagens værmelding vil det bli nesen snøfritt ganske kjapt, og det vil gjøre det enkelt og greit å komme innover til Blåfjellenden.

Forholdene fra Flørli.

Det har kommet folk fra Flørli på beina. Denne gangen kom det tre stykker og de hadde startet fra Skåpet den dagen.

De meldte om lite snø, men med enkelte fenner, som de hadde valgt å gå på oppsiden av.

Forholdene i Fidjadalen.

Det er fortsatt noen få fenner, som ikke lager bry. Derimot er stien ikke spesielt godt merket enkelte plasser, og det er mye trær og stein i stien. Pinsehelgen var det mye folk som teltet i dalen, og det kom opp en hel gjeng som hadde ligget i telt, og som nå ville ha en natt på hytta før de tok turen mot Hunnedalen.