Lite snø igjen mot Blåfjellenden til å være i mai.

Denne dagen var det tett tåke øverst.

Denne uka ble det en fredagstur til Blåfjellenden. Jeg er så heldig at jeg kan dra når det passer, og det passer helst når været er bra. Yr mente det skulle klare opp og bli bra vær ut over dagen.

Nå var det helt greit å starte innover litt tidlig. Jeg var avgårde alt før 11 og innover før 1. Det var ikke helt godvær som møtte meg i Hunnedalen. Det lå tåke nedover dalsidene, og det var litt yr i lufta.

Tåka så ut til å lette, og jeg kom oppover i noenlunde bra vær. Det endret seg ganske merkbart da jeg kom opp i høyden. Her lå tåka «grauttykk». En liten stund kunne jeg se knapt ti meter fremover.

Dette skjedde selvsagt på det høyeste strekket, og nettopp der jeg hadde behov for å sjekke om det fortsatt lå sne i stien som går over ura. Det så slik ut, og jeg valgte å gå gjennom ura.

Nå har det vært så pass høy temperatur den siste tiden at jeg tror stien over ura vil være snøfri til helga. Da vil det være omtrent sommerforhold innover, med bare de vanlige og helt greie fennene.

En god grunn til å ta innover litt tidlig på dagen, er at jeg da får anledning til å jobbe litt. Det ble kost og fille denne gang også. Det ser ikke ut som om gulvbøtta blir tatt i bruk av mange andre. I hvert fall ikke for å vaske dassen. Den ble ren denne dagen.

Det kommer ofte folk sent på fredagen. Det hender jeg har slukket lyset og tatt kvelden, når de siste kommer innover – med hodelykt.

Denne dagen dukket de første gjesten med hund, opp litt ut på ettermiddagen, og nestemann først da jeg spiste middag i åtte-tiden.

Det kom en hel gjeng på 6 stykker litt ut på kvelden. Det var en gjeng amerikanere som var på ferietur til Norge, og hadde valgt Blåfjellenden som stedet. Antakelig var det «noen» i DNT systemet som hadde anbefalt hytta på grunn av at den ligger lavt og langt sør, og derfor antakelig «snøfri».

Det siste stemte ikke helt. De klarte å rote seg vekk fra stien, men Odd Erik som tok de igjen, ledet de inn på den smale sti og fulgte de til bakken ned mot dalen. Det er normalt en halv times tid før hytta, og likevel klarte de å bruke mer enn en time. Ikke alle av den gjengen var like vant med fjell og tur i terreng.

Vi ble bare 10 på hytta den natten. Nå ville amerikanerne bli over til søndag, så det ville være folk natt til søndag også.

Det var bestilt plasser utenom disse, men vi traff ingen på vår vei mot Hunnedalen. Nå kan det jo være at det ville komme folk fra andre plasser enn Hunnedalen, og at det på den måten ble flere som overnattet.

Fremover vil det i hvert fall ikke være noe som hindrer turen innover mot Blåfjellenden. Fossebekken vil igjen få normal vannføring og ikke by på problemer, og vaet øverst i bakken, kan krysses uten å bli våt.

Det er sommersesong i fjellet og Blåfjellenden står klar til å ta i mot flere gjester.