Tidlig sommer og godt besøk på Blåfjellenden

Første tur inn denne sommeren.

Den første turen for året inn til Blåfjellenden kommer oftest helt i slutten av mai. Dette året mente jeg det ville være mulig å gå innover rett etter 17. mai. Det har vært flott varmt vær i dagevis, og mye av snøen må ha smeltet.

Oftest blir det en tur inn mot Fossebekken for å sjekke forholdene, Det har blitt mindre nødvendig. Det er webcamera som viser hvor mye snø det er igjen på bakken ved Hunnevatn..

Nå viser «Senorge.no» snødybden på et kart, men her er nøyaktigheten ikke spesielt imponerende. Dette året viser kartet for mye snø.

Etter mer enn en uke med skikkelig sommer, sol og høye temperaturer, -- men med vind noen dager, burde mye av snøen ha smeltet. Med flott vær, fant jeg ut at jeg ville forsøke å gå innover alt den 18 mai.

I 2018 gikk jeg innover 13. mai, men til gjengjeld ble det først 19. juni i 2020. Dette året er det tidlig, og det er noe jeg setter pris på.

Jeg har sjekket snøforholdene på første sommerturen de ti siste årene, og snøforholdene er forbausende like selv om det altså er mer enn en måned mellom datoene.

Jeg er ofte alene på hyttene på den første turen. Denne gangen var det ganske mange som fant veien til Blåfjellenden – med lange fenner øverst og mye vann i Fossebekken.

De som kom til Blåfjellenden pinsehelga i år fikk en skikkelig flott opplevelse. Det var sommervarme, sola skinte og det var lite vind. Selvsagt ble det en del våte sko på grunn av vann i fossebekken og mange fenner, men egentlig var bakken og stien fin og tørr.

For min del ble det en virkelig flott kveld og morgen. Det ble ikke skikkelig mørkt og morgenen kom med sol og speilblankt tjørn utenfor døra. Det ble te i solveggen den morgenen.

Jeg snakket med to stykker som kom i mot meg. De hadde vært på hytta den natta. Klokka var ikke mye over tre da jeg kom inn. Det tok tid før gjestene begynte å vise seg. Først i syvtiden kom det en hel gjeng fra Hunnedalen.

Litt senere kom det to jenter som også ville overnatte, før det ville gå tilbake dagen etter. Litt senere kom det en gjeng på tre. To gutter og en jente. De var på en skikkelig tøff tur. De hadde startet i Frafjord og gått over heia til Espedalen og så til Skåpet for å overnatte.

Dagen etter gikk de via Flødalen til Blåfjellenden. En tur på ni-ti timer. Morgenen etter ville de ned Fidjadalen. En helt grei og kort tur på «bare» 14 kilometer og antakelig 6 timer.

For egen del ble det litt jobbing ut over formiddagen, og denne dagen dukket det opp ganske tidlig. Nok en gjeng på 7 stykker dukket opp fra Fidjadalen. De hadde ligget i telt, og ville nå prøve hyttelivet.

Litt etter kom det to karer ruslende, og ikke langt bak var det en enslig kar. Alle disse var ved hytta før fem. Da bestemte jeg meg for å ta til Hunnedalen, og bare rett etter jeg hadde startet på turen over heia dukket det opp far og sønn, som også ville til hytta for en natt før de returnerte til bilen.

I tillegg møtte jeg en familie som var kommet omtrent 1/3 del på vei innover. De var fem stykker. Det ville bli folk omtrent på alle soverommene og også på noen av hemsene den natta.

Med 13 overnattinger fra lørdag til søndag, og minst 15 natt til mandag, så er det egentlig bra besøk så tidlig i sesongen. Nå har hyttene tilsammen 45 sengeplasser totalt og bare 35 av disse kan bestilles, så selv om det var mange, så var det langt fra trengsel. Det er plass til mange fler.

Det er virkelig kjekt at sesongen har kommet i gang, og dette året forholdsvis tidlig. Jeg ser fram til mange besøk til hytta og håper å treffe mange kjekke fjellfolk dette året også.