Det er kjekt med et dagsbesøk på Blåfjellenden

Mange folk på vei inn.

Denne uka ble det bare en kjapp tur frem og tilbake til Blåfjellenden på dagen. Etter hvert blir de fleste turene til hytta en overnattingstur. Det passer best om jeg skal få tid – og krefter – til å gjøre noe. Og på Blåfjellenden er det nesten alltid noe som burde vært gjort.

Siden jeg ville gå frem og tilbake på dagen, hadde jeg ikke planer om å jobbe. Likevel blir det selvsagt litt rydding og litt renhold. Det tar ikke så veldig lang tid, og jeg bruker ikke mye energi på det.

I forrige uke, var det godt over 20 grader da jeg ruslet over heia. Det ble til og med en stopp for en dukkert i Fossebekken. Litt kaldt i vinden, men fortsatt sommertemperatur.

Denne gangen var det kaldt. Bare noen få grader over null da jeg startet fra Hunnedalen, og øverst, omtrent på 900 moh, var det ikke langt fra frost. Jeg fikk bruk for både lue og vanter. Vinden var skikkelig kald, og det minnet mye om vinter.

Ved vaet, i toppen av bakken opp fra Blåfjellenden, var det en hel gjeng på vei mot Hunnedalen. Denne gang var det ikke en skoleklasse, men en gjeng lærerstudenter fra universitetet i Stavanger.

Jeg stoppet for å ta noen bilder, og pratet litt med folkene. Jeg lovet å si noe pent, men gjengen så ikke ut til å trenge en oppmuntring. De klarte seg godt. Skulle jeg si noe «pent», så er jeg sikker på at drikkeflaska og seigemannen jeg fant ved en seng oppe på hemsen, ikke var gjenglemt av noen i denne gjengen.

Nede på hytta var det meste på stell. For meg ble det noen timer før jeg tok fatt på tilbaketuren. Ute var det kaldt i vinden, inne ble det etter hvert behagelig varmt. Bjørkeved i ovnen, varm te i kruset og en Sudoku, gjør det verdt å være på Blåfjellenden-

På et eller annet tidspunkt måtte jeg jo opp bakken på tilbakeveien. I tretiden pakket jeg sekken og tok ut. Litt oppe i bakken møtte jeg de første som var på vei mot hytta.

Det var et par som skulle være hyttevakt den helga. Vi fikk en god og hyggelig drøs. De var antakelig godt fornøyd med å treffe meg. Litt uklar informasjon fra «kontoret» gjorde at de ikke helt hadde fått med seg at provianten ligger innelåst på mitt rom. De fikk selvsagt en nøkkel av meg.

En fredag tidlig på høsten, med noenlunde bra værmelding, vil det være folk på Blåfjellenden. Det blir sjeldent fullt som i gamle dager, da kunne det være godt over femti gjester bare på hovedhytta (før annekset ble bygd.). Nå er det mulig å bestille 24 sengeplasser på hovedhytta, men det er langt opp til 50 som tidligere var «fullt». Det er alltid plass til flere på hyttene.

Jeg var derfor rimelig sikker på at jeg ville møte flere på vei innover. Bare et lite stykke lengre oppover, kom det fire jenter i mot, som ville til Blåfjellenden. De var i godt humør og holdt god fart.

Det tok en stund før jeg traff flere folk. Først nede ved Fossebekktjødnene kom det noen i mot. Selvsagt ville det være en familie med unger på Blåfjellenden denne natta. Både far og mor bar store tunge sekker, faren med to sekker på ryggen. Jeg håper de nådde inn før det ble skikkelig mørkt.

Etter det traff jeg to par, som hver for seg var på vei mot en hyggelig overnatting på hytta. Noen var på sin første tur innover. Noe som ikke er uvanlig. Mange får sin første virkelig fjellopplevelsen på en tur fra Hunnedalen til Blåfjellenden.

Øverst i Oleskaret kom det tre karer ruslende. Også de på vei til hytta og en overnatting. De ville muligens også nå Blåfjellenden rett før det blir skikkelig mørkt.

En av gjengen hadde vært på komlemiddag på skjærtorsdag, og lurte på om vi ville holde tradisjonen vedlike og servere komler på skjærtorsdag 2025. Både jeg og Bestyrerinnen er innstilt på å følge opp tradisjonen i 2025 også, om bare været og Inge Mathon stiller seg på vår side. Inge Marthon har alt sagt at han gjerne vil stå for transporten så lenge vi stiller opp.