Sen høst og tidlig vinter på Blåfjellenden.

Fortsatt gode forhold men vinteren er ikke langt unna.

Det er litt merkelig. Tidlig i sesongen – normalt helt i slutten av mai, synes jeg det er en litt tøff tur bare å gå innover til Blåfjellenden. Det er mye snø og det kan være mye vann. Sommerturene dette året, har vært helt greit, men nå nærmer det seg slutten av sesongen, og igjen begynner jeg å både planlegge turene og sjekke værmeldingen på en annen måte.

Det kan komme dårlig vær på kort varsel, og jeg må forberede meg på en dårlig vær, selv med god værmelding. Faktisk melder Aftenbladet om folk med problemer på vei mot Blåfjellenden på lørdag, og om nysnø på toppene. Selv turen mellom Hunnedalen og Blåfjellenden kan by på utfordringer i dårlig vær.

Fra torsdag til fredag var det bare tre karer fra Tyskland utenom meg på hytta. Alle – far og sønn og en annen mann, var på ferie. Det så litt forundret ut da jeg forklarte at slutten av september, nok er sent i sesongen, og at det kunne komme snø så «tidlig». Det har vært snø i Suleskard, og mine advarsler fikk jo ny betydning med nysnø på søndagsmorgen.

Nå er det i grunnen greit å gå med litt frost og snø på bakken, men for egen del går jeg mye mer forsiktig enn til vanlig og turene tar lengre tid.

På Blåfjellenden burde det nesten være advarselskilt på gangveiene og lemmene inn mot hytta. De blir «spinnglatte» i frost.

For min del var turen inn på torsdag og tilbake på fredag, skikkelig flotte dager, med lite vind og mye sol. Selv om det var kaldt. På natten var det ned mot null, og i på stien i skråningen mot nord lå det is da jeg tok mot Hunnedalen nok så sent på fredagen. Vinterens første, for min del.

Da jeg sjekket bestillingene denne uke viste det seg at alle sengene var bestilt for to netter, og på turen innover møtte jeg en hel gjeng fra den internasjonale skolen. 40 stykket tilsammen, som hadde vært på hyttene.

Jeg er ikke helt sikker på om lederne for turen helt hadde kontrollen. De første ungene kom i mot meg et godt stykke fra der mye av gjengen hadde pause, og de siste gikk jeg forbi lenge etter at jeg hadde passert de som hadde pause. Det var lite samling i den gjengen.

Det meste var i orden da jeg kom ned. En av lederne i gjengen hadde forsikret meg om at det ikke ville være noe gjenglemt på hyttene, men likevel fant jeg både en Bergans drikkeflaske og en – søkkvåt – bukse. Hvordan speilet på hemsen hadde havnet i vinduskarmen lurer jeg litt på, men det var ikke vanskelig å få det tilbake på rett plass.

Jeg hadde ventet å treffe folk på vei mot hytta da jeg gikk tilbake. Det var en kar som ville inn til gjeterhytta på Blåfjellenden. I tillegg kom det nok en kar fra Tyskland, han ville overnatte.  Andre som ville innover, ville starte så pass sent at de ville ha bruk for hodelykter.

Nå er ikke det spesielt uvanlig at det kommer frem folk lenge etter at det har blitt mørkt på en fredag. Det kan likevel lønne seg å sjekke når sola går ned og mørket kommer. På denne tiden er det mørkt rundt halv åtte – om det er overskyet.

Det er, etter min mening, fortsatt omtrent en måned igjen av sesongen, men jeg ville sjekket værmeldingen før jeg bestilte seng. Jeg håper å få en tur i november, nesten som vanlig.