Tomme stoler – YR bestemmer

Besøket og vær.

Bestyrerinnen og jeg tok en tur inn til hytta fredag til lørdag. Værmeldingen var ikke den aller beste. Det skulle komme både lyn, torden og regn – i bøtter og spann.

For oss var turen både inn og ut grei, og bød ikke på ekstremvær i det hele tatt.  Og det er ofte tilfellet, at YR og Storm melder dårlig vær, uten at det er nevneverdig til hinder for en fin tur.

Men det viser godt igjen i besøksprotokollen. Det var bare 4 nederlendere på hytta i tillegg til oss. Melder YR om regn og vind, blir det få på hytta.

En tur på to – tre timer er mulig selv i svært dårlig vær. Det hjelper å komme fram til hus, g kunne skifte til tørt, og ikke minst kunne tørke våte klær.

For oss ”gamlinger” så er været en del av turen. For andre virker det som om været betyr tur eller

ikke tur. Denne gangen var det en del tomme stoler i hytta.

Lys på dass.

Egil gjør tilværelsen lysere.

Onsdag tok Egil kontakt og spurte om vi ikke kunne ta en tur til Blåfjellenden. Først og fremst for å få orden på safen i hovedhytta.  Vi avtalte å dra oppover på torsdag, og var inne på hytta i femtiden.

Egil tok med en gang fatt på safen. Det var noen som hadde puttet en tikrone inn i låsen. Med spesialvertøy var det enkel sak å få ut mynten. Snart var safen på sin rette plass og klar for tømming.

Egil var svært klar på at han ville få orden på safen. Han mente det helt sikkert ville være enkelt, og det var det jo. Og fordi han mente safen ikke ville ta allverdens tid å få orden på, tok vi med oss saker og ting - mange og tunge – for å legge inn lys på dass.

Han har lagt inn lys på en del uthus det siste året. Og nå var det Blåfjellenden sin tur. Vi diskuterte en del opplegget. Egil ville ha mulighet for å skrue på lyset på dass inne fra hyttene. Jeg mente det fikk holde med en vanlig tidsbryter innen for døra på dass. Det ble den enkleste løsningen. Og bra var det, fordi vi ellers måtte ha brukt ennå mer tid. Nå gikk nesten hele fredagen til å få orden på lyset. Vi kom ikke av gårde før rundt tre, og da er vi ikke hjemme før over 6.

Mens Egil la inn lys, gjorde jeg en del forfallent arbeid, som rydding, fikse opp skiltene, vaske dass, en grundig vask av hovedhytta. (Annekset hadde fellesturen tatt seg av.) I tillegg ble begge safene tømt. Papir er tungt.

Stavanger Turistforening hadde sent inn to jenter til å male uthuset. Malingen kom inn i vinter og har stått inne i hytta. Dassen ble derfor ekstra fin. Innlagt lys, ny malt og nyvasket. Bedre enn det klarer vi ikke å få det.

Nå er det bare å håpe at gjestene setter pris på forbedringene.

Vi fikk også ordnet døra på dass, som tok i nede etter at den vrengte seg i fjor høst.  Vi fikk også festet skiltet ved stidelet mot Fidjastølen på veien hjem.

Fellestur i Frafjordheiene besøker Blåfjellenden.

Hyggelig besøk fra en glad gjeng. 

Det er en del fellesturer fra Stavanger turistforening som er innom Blåfjellenden. Torsdag 25. juli fikk vi besøk av en gjeng som startet en 4 dagers rundtur.  Til sammen var det 8 stykker. En grei blanding både med hensyn til alder og damer/herrer.  Gjengen tok inn på annekset. Jeg stakk innom en liten tur ut på kvelden. De så avgjort ut til å ha det hyggelig. Nå var det tre som ”manglet”, ikke alle kunne stikke fra jobb tidlig en torsdag. Det viste seg at jeg hadde truffet noen av gjengen før. Og jeg kjente selvsagt turlederne.

Morgenen etter, i knallvær gjorde gjengen seg klar til å gå videre. Langavatn var dagens mål. I tillegg til 8 fra fellesturen var det også tre karer og to tyske herrer som ville til Langavatn fra Blåfjellenden denne dagen. Det ble antakelig en del folk på den hytta fredagskvelden.

Det ble en glad gjeng som forlot Blåfjellenden etter å ha satt annekset i svært god stand. Her var renholdet og ryddingen perfekt.

Ny bru over Leitesånå.

Ny bru.

Nok en forbedring. Denne sommeren er det montert ny bru nedenfor hytta. Den ligger omtrent der den gamle brua lå, men er ”fast” og permanent. Den skal ikke inn om vinteren og ut om våren.

Jeg kommer ikke til å savne det å ta inn og legge ut brua. Det har noen ganger vært mindre morsomt å stå ute på brua med tunge brulemmer i vind og regn.

Og årene går. For meg er det ikke så lenge siden jeg var nødt til å vasse Leites ånå for å komme opp til hytta. Og på høsten hendte det at ånå gikk stor, og måtte vades på det bredeste stykket.

Alt dette er historie. Dagens turister kan gå trygt over en fast bru, hele året.

Den eneste innvendingen er at noe av villmarksfølelsen forsvinner med mange tekniske inngrep.

Da blir det å tenke positivt. Sikkerheten frem for noe.

Safen er ødelagt.

Den var ny. Dette har jeg ikke opplevd på 20 år. Noen har tuklet med safen, slik at den ikke er mulig å få åpnet.  Jeg tømte heldigvis safene på min ferieur, så det er ikke noe øyeblikkelig behov for å komme inn i safen.

Men, selvsagt, det er behov for en ny protokoll i annekset, og den befinner seg i safen.

Jeg lurer litt på hvorfor noen har lekt Egon langt inne på fjellet. Jeg ser to muligheter. Noen tror det er penger i safen, eller noen har gjort en feil på en engangsfullmakt og ønsker å endre.

Jeg kan ikke tro at noen putter ting i låsen for å gjøre ting vanskelig for andre.

Det er korttenkt uansett. Det kan bli en vanskelig operasjon å få safen opp, og i værste fall må den erstattes med en ny. Det får tiden vise.

Egil er satt på saken, og det er ikke mye den karen ikke får til.

Dansker på besøk

Turglade dansker.

Denne uka var det hyggelig dansk besøk på Blåfjellenden.  Det var en grei gjeng på tre gutter.
Dette var karer som hadde vært på turistforeningshytter før, og kunne koden.
De hadde en årlig tur, og hadde vært på forskjellige steder i Norge, og en gang på Island.

Men på tross av erfaring kom de med tunge sekker. Jeg foreslo at  de kuttet ut de tingene de ikke hadde brukt, men gjengen mente det ville ta litt av "spenningen" og hold på at det tok med "alt".

Mat er dyrt i Norge, så de var stort sett selvforsynt. Sjokolade mousse fra en av de utenlandske produsenter av turmat falt i hvert fall i smak.

Selv om de bare hadde en kort tur på beina, hadde de reist lenge, og det ble en tidlig kveld.

Hunder - igjen

Klage fra bøndene.

For en uke siden var det hunder inne i hytten som var problemet. Denne uka er det (antakelig) løshunder utenfor som skaper problemer.

På min ferd innover mot hytta denne uken, traff jeg på heiesjefen for Fidjadalen, Olav og Sigmund. Dette er kjekke karer som det alltid er hyggelig å slå av en prat med. De har vokst opp - og blitt godt voksne - med et liv i heia, og kan antakelig ikke tenke seg livet uten hei og sau. De vet mer om heia, sauer og livet i gamle dager enn mange, meg selv inkludert.

Denne gangen hadde de et sørgelig budskap. De hadde funnet to sauer. Den ene nesten uskadd og den andre uskadd. Begge antakelig drept av løshunder. Hundene har sannsynligvis "sprengt" sauene.
De kunne i hvert fall ikke se noen annen naturlig forklaring.  Sauene hadde vært i god form da de ble drevet innover, og sykdom ble utelukket. Dyr som blir syke, gjemmer seg dessuten bort, og kan være nesten umulig å finne. Disse lå kloss i stien.
Er det jerv så vil dyrene være revet opp, og det ville være spor. Rev kan ta lam, men ikke voksne sauer.
Bøndene var ikke i tvil om at det var løshund som hadde gjort at det nå var 4 små lam uten en mor i heia.
Jeg ble sterkt oppfordret til å ta opp dette med Stavanger Turistforening. Noe jeg selvsagt vil gjøre.

Men det er vanskelig for både meg og Stavanger Turistforening å gjøre noe effektivt, ut over å oppfordre til å overholde båndtvangen.

Det er heldigvis sjeldent at sauebøndene finner to drepte sauer på samme turen, men oppgjennom årene har det dessverre blitt en del sauer som bøndne mener er tatt av løshunder.