EN ETTERLYSING

Kjenner du noen av disse personene?

Gjenglemt kamera på Blåfjellenden.

Denne uka ble det en kjapp tur inn til hytta på søndag og retur samme dag. En grei tur i fint vær og med gode forhold.

På annekset fant jeg et kamera, som jeg antar eieren ønsker å få tilbake. Jeg fant kameraet i vinduskarmen, og det kan godt være at det har ligget noen dager. I fjellet er jo folk stort sett ærlige.

Ut fra bildene kan det se ut som om eieren av kameraet har tatt turen til Sandvatn og videre til Blåfjellenden. Hvor turen gikk her fra, kan jeg naturlig nok ikke si noe om...

Så er det kjentfolk blandt de på fotoet, så ønsker jeg å få en tilbakemelding.
Normalt ville jeg ha levert inn kameraet til Turistforeingen, men jeg får dessverre ikke tid til å ta turen til Stavanger de nærmeste dagene.

Og i tillegg til kameraet var det også en Bergans jakke XXL som hang i skuten på hytta (annekset).

Denne henger fortsatt. De som glemte igjenn jakken kan gi en tilbakemelding, så skal jeg eventuelt ta denne med ned neste gang jeg er på hytta.

Jakken ble ikke tatt med denne gang, da jeg har erfaring for at folk drar opp for å hente slike ting.
Kameraet, er jeg redd, vil kunne forsvinne.

Nymerking og vedlikehold.

Jentene gjør en innsats. 

Forrige uke var det kjekke jenter på Blåfjellenden. De hadde sommerjobb med merking og rengjøring.

Da jeg kom til hytta på lørdag var alle benkeputen og teppene ute på terrassen.  Det var tydelig at noen holdt på å gjøre skikkelig rent.

Det var to driftige jenter.

De hadde ”sommerjobb” på Blåfjellenden, og gjorde en fin innsats.

Alle som fremover tar turen opp eller ned Fidjadalen kan sende en vennlig tanke til jentene. De hadde gått opp dalen i begynnelsen av uka.  Med malingsspann.  Og brukt 18,5 timer på å male røde T’er. Det er en innsats det virkelig står respekt av.

I tillegg har en del av de andre stien også fått en oppfrisking med nye røde t’er.

Av erfaring vet jeg at det er tungt å gå med malerspann og merke stien.  Det er ned og opp, og er sekken på, blir det tungt for ryggen. Tas sekken av, blir det mye gåing frem og tilbake.

Hytta har igjen fått en skikkelig omgang med fille og kost.  Jentene vasket alle hyllene og fikk orden på det meste. Nå gjelder det bare at gjestene oppfører seg….

Det kan ikke være mange hytter som har hatt bedre tilsyn i 2013. Jeg kan i hver fall ikke tenke meg at særlig mange vil kunne klage på renholdet.

Noen ungdommer har taket på det der med filler og vaskevann. For min egen del, vil jeg si takk for innsatsen.

Nytrukket stekt bekkerøye.

Stekt fisk til middag.

Fra Blåfjellenden er det tre timer til neste hytte nordover. Langavatn ligger en god del høyere og fra Blåfjellenden går stien opp Blåstøldalen til Rundevann, Fra Rundevann og til Langavatn er det bare ca ½ times gange.

Jeg fikk anledning til å ligge over på Langavatn og gå ned til hytta.  På Langavatn møtte jeg fire karer fra Tau. De drev med jakt og fiske.  (I hvert fall 3 av karene.)

I Langavatn var det så vidt napp, men den som slapp unna var stor.  Både disse karene og jeg skulle ned til Blåfjellenden. Jeg anbefalte å ta noen kast i Rundevaten .  Da karene kom ned til hytta kunne de vise fram en fin fangst.  10 bekkerøye, og noen store på over 500 gram.

Det var fangsten etter bare ½ times fisking.  Jeg tror karene var svært tilfreds med fangsten denne dagen.

Det ble et skikkelig herremåltid. Jeg ble invitert med på laget, og det var nok fisk til alle. Nytrukket fersk bekkerøye er godt.

Og det er skikkelig hyggelig igjen å kunne konstatere at noen fiskevann i nærheten av Blåfjellende ikke bare har 1000 brødre på 200 gram. Det er tatt god fisk i både Rundevann og Fidjavannet.

Det er også tatt fisk i elva like nedenfor hytta, men der var nok størrelsen av de jeg har sett noe mindre.

Badeland?

Denne helgas spørsmål må bli hvem som har dratt inn en bade delfin til Blåfjellenden.

Da vi kom til hytta på fredagskvelden ble vi noe overraskende møtt av en oppblåst badedelfin i skuten.

Nå har vannstanden i elva i sommer ikke vært særlig stor. Så det er begrenset hva badedelfinen kan ha vært brukt til, men det har helt sikkert vært nok vann til å leke i.

Men en badedelfin, på Blåfjellenden.

Jeg forstår godt at vedkommende som bar ”greiene” inn til hytta ikke orket å bære dyret ut. Det må jo veie en del.

Men hva skal jeg gjøre med en badedelfin?

Tomme stoler – YR bestemmer

Besøket og vær.

Bestyrerinnen og jeg tok en tur inn til hytta fredag til lørdag. Værmeldingen var ikke den aller beste. Det skulle komme både lyn, torden og regn – i bøtter og spann.

For oss var turen både inn og ut grei, og bød ikke på ekstremvær i det hele tatt.  Og det er ofte tilfellet, at YR og Storm melder dårlig vær, uten at det er nevneverdig til hinder for en fin tur.

Men det viser godt igjen i besøksprotokollen. Det var bare 4 nederlendere på hytta i tillegg til oss. Melder YR om regn og vind, blir det få på hytta.

En tur på to – tre timer er mulig selv i svært dårlig vær. Det hjelper å komme fram til hus, g kunne skifte til tørt, og ikke minst kunne tørke våte klær.

For oss ”gamlinger” så er været en del av turen. For andre virker det som om været betyr tur eller

ikke tur. Denne gangen var det en del tomme stoler i hytta.

Lys på dass.

Egil gjør tilværelsen lysere.

Onsdag tok Egil kontakt og spurte om vi ikke kunne ta en tur til Blåfjellenden. Først og fremst for å få orden på safen i hovedhytta.  Vi avtalte å dra oppover på torsdag, og var inne på hytta i femtiden.

Egil tok med en gang fatt på safen. Det var noen som hadde puttet en tikrone inn i låsen. Med spesialvertøy var det enkel sak å få ut mynten. Snart var safen på sin rette plass og klar for tømming.

Egil var svært klar på at han ville få orden på safen. Han mente det helt sikkert ville være enkelt, og det var det jo. Og fordi han mente safen ikke ville ta allverdens tid å få orden på, tok vi med oss saker og ting - mange og tunge – for å legge inn lys på dass.

Han har lagt inn lys på en del uthus det siste året. Og nå var det Blåfjellenden sin tur. Vi diskuterte en del opplegget. Egil ville ha mulighet for å skrue på lyset på dass inne fra hyttene. Jeg mente det fikk holde med en vanlig tidsbryter innen for døra på dass. Det ble den enkleste løsningen. Og bra var det, fordi vi ellers måtte ha brukt ennå mer tid. Nå gikk nesten hele fredagen til å få orden på lyset. Vi kom ikke av gårde før rundt tre, og da er vi ikke hjemme før over 6.

Mens Egil la inn lys, gjorde jeg en del forfallent arbeid, som rydding, fikse opp skiltene, vaske dass, en grundig vask av hovedhytta. (Annekset hadde fellesturen tatt seg av.) I tillegg ble begge safene tømt. Papir er tungt.

Stavanger Turistforening hadde sent inn to jenter til å male uthuset. Malingen kom inn i vinter og har stått inne i hytta. Dassen ble derfor ekstra fin. Innlagt lys, ny malt og nyvasket. Bedre enn det klarer vi ikke å få det.

Nå er det bare å håpe at gjestene setter pris på forbedringene.

Vi fikk også ordnet døra på dass, som tok i nede etter at den vrengte seg i fjor høst.  Vi fikk også festet skiltet ved stidelet mot Fidjastølen på veien hjem.

Fellestur i Frafjordheiene besøker Blåfjellenden.

Hyggelig besøk fra en glad gjeng. 

Det er en del fellesturer fra Stavanger turistforening som er innom Blåfjellenden. Torsdag 25. juli fikk vi besøk av en gjeng som startet en 4 dagers rundtur.  Til sammen var det 8 stykker. En grei blanding både med hensyn til alder og damer/herrer.  Gjengen tok inn på annekset. Jeg stakk innom en liten tur ut på kvelden. De så avgjort ut til å ha det hyggelig. Nå var det tre som ”manglet”, ikke alle kunne stikke fra jobb tidlig en torsdag. Det viste seg at jeg hadde truffet noen av gjengen før. Og jeg kjente selvsagt turlederne.

Morgenen etter, i knallvær gjorde gjengen seg klar til å gå videre. Langavatn var dagens mål. I tillegg til 8 fra fellesturen var det også tre karer og to tyske herrer som ville til Langavatn fra Blåfjellenden denne dagen. Det ble antakelig en del folk på den hytta fredagskvelden.

Det ble en glad gjeng som forlot Blåfjellenden etter å ha satt annekset i svært god stand. Her var renholdet og ryddingen perfekt.