Ikke alene - men med godt selskap.
Det er alltid like kjekt å komme til Blåfjellenden. Denne
gangen muligens mer enn til vanlig. Været over heia hadde vært litt surt. Regn
og vind – riktignok bakfra, men likevel ikke helt topp forhold.
Da jeg nådde hytta – en torsdag midt i uka – var det kommet
tre stykker, voksne herrer i sin beste alder – det vil si eldre enn meg. De
hadde fyrt opp – og hentet vann. Det er en god start på oppholdet…
Disse, litt eldre guttene, var til sammen 225 år. Ikke
direkte ungdom, uansett hvordan en ser på det. De hadde gått fra Høgaleitet i
Hunnedalen, til Sandvatn, deretter over Strålausheia til Langavatn. Og
torsdagen ned til Blåfjellenden der jeg traff gjengen.
Jeg traff og tre stykker på veien innover, men disse hadde
snudd. Beklageligvis kom det noe i veien for et opphold på Blåfjellenden, men
de var ikke i tvil om at de ville gå innover senere.
En torsdag i slutten av juni, det kan ikke være veldig mange
på tur - i dårlig vær. Det kom likevel
en gjest til. Hun heller ingen ungdom, men adskillige år ynge enn oss andre på
hytta den dagen. Hun hadde – alene – gått fra Eikeskog den morgenen, og hadde
planer om å gå hele den lange veien hjem. Og «hjem» var i Oslo….
Vi snakket litt om hvilken rute hun planla å gå. Og hun
ville langt inn på Hardangervidda før hun vendte nesen mot øst. Det blir noen
dager med gåing det. Alene.
Hun baserte seg på overnattinger i turistforeningshytter, og
mente at det var greit helt frem.
For egen del ble det jobbing. Jeg fikk gang på aggregatet og
støvsugeren fungerte. Det var annekset som fikk en omgang. Jeg fikk også lakket
et gulv…
Middagen ble sen – over åtte, men etter å ha spist, ble det
drøs med de andre på hytta. En kjekk kveld som gikk fort. Noe av grunnen til
det , var at de andre gjestene tok seg av renholdet på hytta.
Hytta ble forlatt i utmerket stand i påvente av de neste
gjestene. Nå var det ingen på vei innover, men jeg var så pass tidlig nede ved
bilen at folk ikke hadde kommet i gang.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar