En solskinnshistorie fra Blåfjellenden.

Gamle travere på besøk.

Sommeren 2016 kom på en onsdag – 20 juli….

Etter nesten en måned med dårlig vær, var det endelig en dag med sol og varme. På en onsdag – da er det greit å kunne stikke til heis uten å tenke på arbeid. Og nå midt på sommeren – i fellesferien – har det vært en del folk på Blåfjellenden.

Protokollen viser godt besøk, og jeg traff jo en del som hadde overnattet på hytta på min vei innover.

Det var sol og sommer nede i dalen ved hytta. Mye varmere enn oppe i høyden. Det var så pass behagelig at jeg måtte ned i elva og prøve vannet. Som var bra…

Det var så avgjort ikke for kaldt, og det er skikkelig greit å kunne ta en kald dukkert etter en varm tur over heia. Nå er det ikke alltid at det er så mye vann i elva at det er enkelt å dukke under, men denne gangen gikk det greit.  Det er også greit å sitte på steinen og soltørre kroppen, det blir tid til å virkelig finne fjellfølelsen.

Denne gangen var jeg ikke alene om å bruke elva. På terrassen satt det et par som hadde kommet fra Sandvatn. De hadde alt tatt en dukkert, og på terrassen var det så pass varmt at det ble en dukkert til – på disse, ikke meg.

Det var nesten for varmt, og det passet godt at det var litt trekk.

Etter hvert kom det også andre – en kar med en liten hund fra Frafjord. Et par på langtur, fra Langavatn. Som ville på langtur dagen etter – ned Brådlandsdalen, men først til Djupavatn rett ved hyttebyen i Hunnedalen.  Det merkelige var at det også kom et par motsatte vei. Som hadde startet på Brådland og som kom til Blåfjellenden.

Vi fikk også besøk av far og sønn, på tur fra Flørli, De ville ta en ekstra dag på Blåfjellenden. For disse gikk det på Yazzi og kortspill ut over kvelden. Helt vanlige sysler for «far og sønn» på en hytte i fellesferien.

Paret som kom fra Sandvatn kunne også overbringe hilsen fra en annen fjellfant, han antok jeg var på Blåfjellende. Kan jeg virkelig være så mye der at fjellfanter regner med at jeg er på hytta?  -  Ikke tale om at et er for ofte, det er fortsatt kjekt å komme inn til hytta, så det kan godt bli flere ganger i uka…

Denne gangen var vi (jeg tar med meg selv) mange gamle fjellfolk på hytta. Flere med tilknytning til Madlandsheia, så det ble en del snakk om turer og plasser her. En «gammel» heiatraver kunne også fortelle fra mange andre plasser i heia. Plasser jeg ikke har vært. Og han hadde adskillig flere år og mil med fjellsko på beina enn meg.  Det er alltid kjekt å treffe slike folk.

Det ble med andre ord, en skikkelig hyggelig kveld. Men en varm natt, ikke langt fra tropenatt.