Kjekke folk på Blåfjellenden.

Fra mange land.

Denne uka ble det en tur fra fredag til lørdag. Broderen og jeg gikk innover fredagsettermiddag, og da vi kom på hytta hadde alt tre gutter fra Irland funnet seg til rette. Jeg kan ikke huske å ha truffet folk fra den grønne øya før. Dette var kjekke gutter, som gjorde sitt for at oppholdet skulle bli trivelig.

Vi hadde snakket med en gjeng på parkeringsplassen. 2 fedre med 3 gutter i 10-11 års alderen. De ankom hytta litt etter oss. På spørsmål om plass, var det ikke tvil om hvor guttene skulle ligge. På hemsen. På madrass – selvsagt. Det kunne høres at det var gutter i hytta.. De tok oppholdet alvorlig og skrev seg selvsagt inn i protokollen.

Far og sønn fra Canada – resten norske – men alle snakket engelsk. Det var på tide og oppfriske gamle språk-kunnskaper…

Ut over kvelden kom det flere. De installerte seg på annekset. Her gikk det på norsk, men ut på kvelden – sent, kom det tre stykker. En fra USA og en fra Indonesia.

Det er ganske vanlig at noen av gjestene på hytta er på en selvbetjent hytte for første gang. Denne gangen fikk vi besøk av en kjekk familie på tre. Familien var i hvert fall ikke ukjent med heia og heiaturer. Vi fikk en drøs rundt livet til sauefolk og gjetere. Kjekt det.

I hovedhytta kom det også to jenter. De fikk det siste ledige rommet. Totalt var vi 20 stykker på begge hyttene – akkurat 10 på hver hytte. Da var alle rommene i bruk, og nesten alle hadde rommene for seg selv. Bare på den store hemsen på annekset var det nødvendig å dele rom.

Lørdagsmorgen ble nydelig, nesten perfekt. Stille, sol, varme – sommer. Tidlig på morgenen var det en trolsk stemning. Det er noe eget med slike morgener på fjellet. Stillheten er nesten overdøvende. Bekken gir bare bakgrunnslyd til fugler og en enslig sauebjelle.

Mange spiste ute i det fine været. Denne gangen var det en todeling. Enten skulle folk til Sandvatn, eller så skulle de tilbake til Hunnedalen.

Ingen mot Frafjord og Mån, heller ikke mot Flørli eller Langavatn. Og med fint vær, blir det vanligvis tidlig oppbrudd. Det ble vasket og pakket, og rundt klokka ti var mange på vei mot dagens turmål.

For oss ble det en del jobbing. Broderen gjorde rent i hovedhytta. Feide og vasket – godt jobba…

Også på annekset ble det svingt kost og klut. For egen del ble det, nesten som vanlig, at jeg tok meg av en jobb som måtte gjøres, og som ikke kunne vente. Det er litt merkelig, men det skjer nesten alltid noe som krever øyeblikkelige tiltak i tillegg til det vanlige….

Vi ble ferdige, og gjorde oss klar til avgang. Hytta var også klar for nye gjester. En lørdag med fint vær betyr vanligvis godt besøk. I hvert fall hadde noen benyttet muligheten til å bestille senger – alle 12 var opptatt. Men det er fortsatt god plass til flere, fullt blir det ikke, men trangt med over 50 gjester.

Med 20 gjester blir det bare folk på alle rom.