09.09.2018

Regn og vind, men folk på Blåfjellenden.

September er godt i gang.

Med en værmelding av de skjeldne, trodde jeg at jeg ville bli omtrent alene på hytta natt til lørdag. Nå var en god del av de bestillbare sengeplassene opptatt, emen det er jo adskillige plasser utenom. 50 madrasser omtrent....

Det var meldt om regn i bøtter og spann - bortsett fra at vann til hytta må hentes i bøtter fra elva.

Hvor mange vill eegentlig ta turen på en dag med stiv kuling og regn, som meldt av meterologene?
Det var alt kommet to jenter da jeg sto på terassen. De hadde kommet rett før meg, og kom i mot med fulle bøtter - fra elva.

Vi fikk et par hyggelige timer i hverandres selskap før det kom flere. Og "flere" er rette betegnelse. En gjeng "voksne" gutter - 9 stykker i alt. Gjengen var på en årlig tur sammen. De var venner fra barndom/ungdom, og benyttet den årlige turen til å holde kjennskap og vennskap vedlike.

Gjengen hadde ikke vært like heldige som både jenten og jeg. Vi hadde kommet inn til hytta uten å bli våte. Gjengen hadde gått i en god del regn, og var dassvåte. Det ble trangt om plassen rundt ovnen - det hang vått tøy på alle knaggene.
To av gutten kom til hytta to minutter på syv. De hadde bestilt 9 senger på tre rom. Jentene hadde da tatt det en rommet. Alt skal ikke være like enkelt, men gutten fikk to rom og jeg anbefalte en madrass på et av rommene til siste mann.

Alt løste seg til alles tilfredshet - tror jeg, men det viser hvilke utfordringer som av og til kan dukke opp.

Det tok ikke lang tid før gjengen kom i godt humør - tørre klær og varm hytte sørget fort for det.  Nesten alle gutten tok turen ned til elva for å bade. Selv om det regnet, og vanntemperature på ca 14 grader. Med tomme bøtte ned og fulle bøttter opp.
De hadde med mye mat. Noen hadde båret inn mange kilo poteter, som ble kokt og laget potetstappe av. Nå er min erfaring at det vanligvis går med mye potetstappe til et måltid. Disse hadde en svær gryte...

Nærmere 9, og da hadde tussmørket senket seg over Blåfjellenden, kom det tre stykker fra Skåpet. De hadde brukt ganske mange timer på turen, delvis uten skikkelig sti.

De ville tilbake til bilen i Vindalen. Det enkleste hadde nok vært å ta ned til Fidjastølen, over elva, opp til Skitdalene, videre ned til Korvabu og så opp Sneliane forbi Fossejuvet til Vindalen. Delvis på god sti - spesielt om sauene var tatt ned fra heia over Sneliane.
Regnet - det i bøtter og spann - hadde fått elva til å stige med mer en 50 cm i løpet av natten. Jeg så det som farlig å vade nede ved Fidjastølen, og anbefalte å ta turen mot Flørli for så krysse Flødalen mot stien til Skåpet.

Jeg kunne se tre små skikkelser i bakken opp mot Flørli på morgene. Det hadde vært litt interessant å vist om ikke turen mot Flørlivannet gikk kjappere en den over Mikkelshytta.

Vi ble totalt 15 på hytta denne kvelden. Det er ikke spesielt mange på det som pleide å være den beste tiden for fjellturer. Før i tiden - for 15 - 20 år siden, var det vanlig at det kom gjenger med arbeidskoleger. Gjerne så mange som 12-15 i følget, og når det kom to eller tre slike gjenger på en gang ble det trangt.
Det har vært over 60 personer på bare den gamle hytta i "gamle dager". Nå er det to hytter og det må over 50 gjester til før det er behov for å ta i bruk benker og gulv.

Med to hytter og to kjøkken er det heller ikke samme presset på kjøkken og gassblussene som før. Det betyr at ventetiden for å få laget middag ikke blir så lang. alt i alt er det store forbedringer i forhold til tidlige tider.
Dagens gjester er ofte familier eller to-tre venner. Både unge og gamle.  Og så enkelte på tur alene, både jenter og gutte. Fortsatt er mange av gjesten på sin første skikkelige fjelltur. Og en bedre plass en Blåfjellenden å finne ut av fjellivet finnes ikke.

På vei tilbake til Hunnedalen på lørdag, traff jeg bare to som var på vei mot hytta. De skulle inn for å møte sine fruer og to andre som ville gå opp Fidjadalen

Med elva 50 cm høyere enn på fredagen, kan det bli en våt historie. Jeg skulle tro de må vade både ved Grønatjødnå og over Litlestølsbekken. Men Fidjafossen vil være imponerende...




2 kommentarer:

  1. Hei, Jeg er en av dem som kom fra Skåpet rundt 9. Vi brukte 9 timer og ett kvarter på turen fra Skåpet via Mikkelshytta, og 8 timer 50 minutter på turen tilbake når vi fulgte stien mot Flørli. Jeg tror vi kunne spart 20 minutter ved bedre kartlesning rundt Nordåtjørna. Veien via Flørli var definitvt lengre og vi ble slitnere av den, men det gikk raskere fordi vi slapp å lese kartet. Jeg foretrakk veien via Mikkelshytta, det er spennede å følge kartet og det var ikke like langt å gå.

    Neste gang vil jeg prøve å gå via Indredalen tilbake til Forsand. Den siste timen fra Skåpet til parkeringsplassen var veldig tung. og det var så mye vann i elva at vi ble nødt til å vade oppe ved Jomfruvatnet likevel.


    Vi var veldig heldige med været på lørdagen, og ble alle fornøyde med turen!

    SvarSlett
    Svar
    1. Mange takk for tilbakemeldingen. Det er ikke helt slik jeg trodde...
      Skulle stien mellom Skåpet og Blåfjellenden bli merket, så blir det antakelig mot Mikelshytta. (Og nå har vi en ide om tidsbruken.)

      Slett