Lite regn, lite vind og lite folk på Blåfjellenden.

En litt spesiell lørdagskveld.

Høsten var tidligere toppsesong for besøk på Blåfjellenden. Det har i de siste årene jevnet seg ut, slik at det stort sett er folk hele tiden. Også midt i ukene.

En ting påvirker besøket mer enn mye annet – YR. Det er helt tydelig at værmeldingen betyr mye for turlysten. Likevel er det alltid «noen» som trosser vær og værmelding.

For de som ønsker å få med seg høstfargene, begynner det å haste. Det kan ikke være mange dagene til før bladene faller. Vinden om natte tok med seg mange. Jeg fikk med meg høstfargene både i regn på veien inn og i sol på vei tilbake.

For egen del ble det ikke besøk på Blåfjellenden fredagskvelden som vanlig. Ekstremvær (i godt kompaniskap med Bestyrerinnen) gjorde at jeg holdt meg hjemme. Lørdagsmorgen hadde været roet seg, selv om det ble meldt om både kuling og mye nedbør. Bestyrerinnen var fortsatt skeptisk til at jeg tok av gårde.

Det var også andre som var skeptisk til været.

Jeg sjekket forhåndsbestillingene før jeg dro. Det var bestilt tilsammen 9 sengeplasser natt til søndag.

Jeg mente at jeg ikke ville bli alene på hytta om jeg dro oppover. Det var ingen andre biler på parkeringsplassen...

Det var ikke spor av folk innover, men jeg startet så pass tidlig at folk normalt kommer etter meg til hytta. Været innover var ikke så ille som meldt. Det blåste, men ikke over 10-12 m/sek, selv på de verste plassene. Det regnet, men langt fra så mye som værmeldingen meldte.

Det lå noen små flekker med snø/slaps på toppen, og det ble kaldt i vinden. Den kom rett i mot, og i regnbøyene ble det kaldt i ansiktet.

Med så pass mange bestillinger ville noen sikkert dukke opp. Det kom ingen. Jeg ble alene på hytta denne natten.

Været må ha skremt folk fra å ta turen innover.

Det kom nedbør senere på kvelden, og vinden frisket godt på, men for meg som satt inne med fyr i ovnen, var det helt greit.

Da jeg kom inn og fikk vrengt av med ytterklærne, var det ikke helt like greit. Temperaturen inne i stua var godt under 10 grader. Og det tok ganske lang tid før jeg fikk opp varmen i hytta.

Det ble et par timer med bål-fyring i ovnen, og nesten en hel sekk med ved gikk med bare de første timene. Det går antakelig raskere å få varme opp i annekset. Det er bygget i 2006 og er skikkelig isolert.

På vei inn fra Hunnedalen til Blåfjellenden, er det to hindringer i dårlig vær med mye nedbør. Først og fremst må Fossebekken passeres. Det kan være vanskelig å komme over tørrskodd, men nesten uansett, så er det helt ufarlig.

Den neste hindringen er det lille vaet rett før bakken ned. Her gikk vannet over støvlene selv om jeg tråkket på de høyeste steinene. Også her er det helt ufarlig – bortsett fra å bli våt på beina....

.

Det er fortatt lenge lyst om kveldene, ute er det lys nok til nærmere 9 på kvelden, men inne i hytta skumrer det alt i 7 tiden med slikt vær vi hadde på lørdagskvelden. Mørke kommer likevel fort på etterhvert, og jeg anbefaler alle å ha med lykt.

Været på tilbaketuren var mye bedre en hva værmeldingen vartet opp med på lørdagsmorgen. Jeg fikk en god del sol, og savnet solbriller. Lav sol rett i mot med mye vann ga mye lys...