Midt i november, og det er fortsatt folk på Blåfjellenden

Mye vann og tåke på vei inn, virkelig flott på vei tilbake.

Med omtrent sommertemperatur selv ganske høyt til fjells, ble det anledning til en novembertur til Blåfjellenden. En helt vanlig tur, fra fredag til lørdag, men som sagt – i november.

Jeg hadde ingen ting på «tapetet» for denne turen. Det er så pass sent i sesongen at det meste kan utsettes til våren og sommersesongen 2023. Som jeg selvsagt ser fram til.

Og mens vi snakker om neste år, så er både Bestyrerinnen og jeg innstilt på at det også skjærtorsdag i påsken vil bli servert komler til overnattingsgjester. Det har – så langt – alltid vært god plass på hytta i påsken, så det er bare å komme innover. - om vær og føre tillater det.

Været var selvsagt grunnen til at det ble en tur i november dette året. YR varslet skikkelig bra vær på lørdag, men det ville også være mulig å komme seg innover på fredagen. Det var bestilt en hel del plasser nat til søndag, og jeg synes det er helt greit at det er få, om noen andre på hyttene. Det er liksom kjekkere å være for seg selv. Det blir i hvert tid til å lese da.

Nå var det bestilt en seng natt til lørdag, og det kom en kar gående fra Hunnedalen ikke lenge etter at jeg hadde slått meg ned foran ovnen. Det var kaldt hytta da jeg kom.

Han ville ligge i hovedhytta, med utsikten nedover Fidjadalen. Det er faktisk mange som oppgir nettopp den utsikten som grunn til å velge hovedhytta fram for annekset. Nå har jeg sett den utsikten noen ganger opp gjennom 30 år, så det gjør ikke noe om jeg holder med på annekset.

Det var en hyggelig kar jeg fikk dele Blåfjellenden med denne kvelden. Han stakk bortom til meg litt ut på kvelden, og vi fikk en kjekk prat. Han ville mot Langavatn og videre til Sandvatn neste dag.

Jeg så imidlertid at han kom ned fra Blåstøldalen og satte kursen mot Stutaheia på morgenen. Elva i Blåstøldalen var antakelig for stor til at han ville krysse denne. Alene på tur har sine ulemper, det er en fordel og ikke ta noen sjanser. Jeg er nok så forsiktig selv, når jeg går alene.

Etter at klokka ble endret tilbake til normaltid, blir det tidlig mørkt. Ikke lenge etter fire på ettermiddagen kommer skumringen, og det blir gradvis mørkere. Rundt fem vil det være behov for hodelykt. Mange starter tidlig på dagen og glemmer tiden, og blir overrasket av mørket.

Jeg er temmelig sikker på at dette var siste turen innover i år. Nå viser YR at vinteren nærmer seg med frost og is, og det kan ikke være lenge før snøen dekker marka og stiene. Nå vil vel den første snøen forsvinne igjen, men det blir likevel vanskelig å beregne når forholdene er bra nok for tur.

Det vil likevel være folk som går til Blåfjellenden. Det er en gjeng som går innover for å koke pinnekjøtt. De har holdt på i noen år, og jeg regner med at de besøker hytta dette året også. Med pinnekjøtt og godsaker.

Nå var det folk på vei mot hytta da jeg kom nedover på lørdag. Jeg traff første mann alt i bakken nedover mot Blåfjellenden. Han må ha startet tidlig.

Nesten nede ved Hunnedalen, kom det en god del folk i mot. Noen var på dagstur, andre var på telt-tur, mens andre igjen ville til hytta for en overnatting. Det var bestilt en hel del sengeplasser, så de ville ikke bli alene.