Snart er sommersesongen slutt på Blåfjellenden

En siste tur inn i år?

Det var muligens siste turen inn til Blåfjellenden dette året. Sommersesongen har gått fort – som alltid. Det har blitt noen overnattinger denne sesongen, men ikke så mange som jeg hadde håpet på. Det kan jo bli en tur til...

De to forrige turene innover i heia, var «kalde» - ikke frost, men med temperatur ned mot null på morgenen. Denne gangen var det nærmest sommertemperatur, i hvert fall tidlig høst. Da jeg kom inn på fredagen, viste termometeret hele 11 grader. Det er sommerdager med lavere temperatur enn det.

Selv om høsten har vært usedvanlig fuktig, med nedbør nesten hver eneste dag den siste måneden, så var det lite nedbør på veien innover. Det ble helst en»vanlig» tur, selv om det ikke er mye liv å se og på det er helst brune og røde farger å se.

Det var likevel litt spesielt å komme ned til hyttetunet denne gangen. Oppe i lia kaklet det liryper. Noe jeg ikke har hørt på¨en stund. Det var virkelig kjekt å høre rypene.

Som vanlig var det ikke noe spesielt jeg skulle gjøre, men denne gangen planla jeg å bli i ro netter. Fra fredag til søndag.. Det har ligget noen sengerammer oppe til bruk på hemsene. De må settes sammen før de kan komme i bruk.

Nå viser det seg at det er litt for lavt under taket til at sengerammene kan settes inn til veggen. De må kunne trekkes ut for at folk på over 1,80 ikke skal få tærene opp i taket. Det betød igjen at jeg måtte bruke mer material. I tillegg så er bredden på sengerammene 75 cm mens mine madrasser er 80 cm. Det betyr at det bør komme inn 4 nye madrasser i vinter.

Det var ingen andre på hyttene natt til lørdag. Jeg ble helt alene. Noe jeg har vært noen ganger før. Det er kjekt å ha hytta for meg selv, men det er også greit å få besøk av andre fjellfolk. Det er lett å komme i kontakt med folk som går i fjellet, og vi finner alltid noe å snakke om.

Lørdag morgen startet jeg med å ta en rund på hyttene og vedbua. Det ble ryddet, og jeg gjorde rent på gulvene. Nå er i hvert fall det gjort til vintersesongen.

Det ble noen timer på hemsen på annekset. Jeg fikk satt sammen alle fire sengebunnene til rommet mot vest. Det ser plutselig mye mer «ryddig» der. Nå ble det etterhvert varmt oppe under taket. Jeg er glad det ikke var andre, for bekledningen ble «lett».

Igjen kom drillen med både skuebitt og bor til nytte. Det er ganske ofte at jeg har behov for slikt verktøy og er glad for å slippe å bære det fram og tilbake.

Det kom folk på lørdag. I firetiden kunne jeg seg et følge komme mot hytta fra stien mot Sandvatn. Det var to par fra Nærbø, som var på en sen høst-tur. De hadde startet fra Lortabu om morgenen og ville opprinnelig nedover mot Mån på søndagen, men la om planene og ville heller ta mot Hunnedalen.

Nå var det en varm helg. Til å være i slutten av oktober. Temperaturen kom ned mot 5 grader da det klaret opp utover lørdagskvelden. Vi fikk med oss melkeveien i all sin prakt.

På morgenen søndag var det 5-6 grader. Det var ikke i nærheten av frost. Gangveiene var våte, men ikke glatte.

Siden klokka ble stillet tilbake til normaltid denne helga, ble det lyst tidlig. I syv-tiden (normaltid...) var det alt litt lyst. Det ble til at jeg tok mot Hunnedalen rett etter frokost, og fikk en flott og grei tur tilbake.

.