Ludo og kortspill på Blåfjellenden.

Flott vær og flotte forhold. Det er sommer.

Vanligvis – etter hvert – nesten alltid, kommer jeg til Blåfjellenden letteste vei fra Hunnedalen. Det blir ikke mange turene til hytta fra andre startsteder. Denne gangen kom jeg fra Langavatn. Etter først å ha vært på Sandvatn.

Det skulle egentlig blitt en overnatting på Langavatn, men så var det en dugnadsgjeng som trengte hele hytta for seg selv. Det var ikke plass på herberget.

Nå er det like greit å ta en natt på Blåfjellenden. Denne gangen kunne jeg ha tatt to overnattinger, men ut på dagen så ble det til at jeg pakket sekken og tok mot bilen.

Det var ikke helt selvsagt i utgangspunktet. Jeg forlot bilen ved Lortabu, og mente å gå til Høgaleitet og da hadde jeg en mil med vei oppover dalen før jeg kunne bilen. Nå var det en familie på Sandvatn som hadde bilen ved Høgaleitet, og som ville komme med til Lortabu. De fikk låne min bil, og så var et problem løst.

Etter å ha blitt kjeppjagd fra Langavatn, var det virkelig greit å komme til Blåfjellenden. Der var det en familiefar med to unger som hadde kommet til hytta fra Flørli. De syntes det var stas at «vaktmesteren» kom og fortalte litt om ting og tang. Og selvsagt sto far med kost og vaskebøtte neste morgen før de tok ut mot Hunnedalen.

Det kom også to kjekke jenter – i sin beste alder – fra Hunnedalen. Dette var også folk som hadde vært på tur før og vi hadde en koselig prat om hytter og ruter. De ville opp på Toppen av Blåfjellenden neste dag, og så ligge over en natt til.

I tillegg kom det en jente til litt ut på kvelden. Hun kom til hytta fra Hunnedalen etter først å ha gått nedover Brådlandsdalen og over Litle Fidjadalen og opp til Fidjanutane, før hun gikk ned til Blåfjellenden fra Hjortahommen. En skikkelig langtur.

Vi ble i alt syv stykker på hytta den natten. Noe som egentlig er et godt besøk en midtukedag. I godt vær er det alltid folk.

Ut på kvelden ble det god gammeldags Blåfjellenden-stemning på hytta. Far og to unger, sammen med de to andre, satt rundt bordet i stua og spilte «presidenten», og hadde det alle tiders.

De var ikke kjente fra før, og likevel ble det, som så mange ganger før, en hyggelig opplevelse for alle. Det er en av de virkelig flotte tingene med ubetjente og selvbetjente hytter. Du blir kjent med nye mennesker.

Morgenen kom, uten at det egentlig hadde vært mørkt den natten, med sol blå himmel og blikk still. Pytten utenfor, lå speilblank. Når temperaturen fort nådde 20 tallet og det kjentes ut som sommer, kan tin vanskelig være bedre.

Jeg møtte to stykker som var på vei mot hytta, da jeg ut på ettermiddagen for mot Hunnedalen. Det kunne jo komme folk fra andre kanter, men uansett så ville det være folk på hytta den natta også.

Dette oppholdet på Blåfjellenden var usedvanlig kjekt. Jeg håper også andre finner ut at det er trivelig å gå til Blåfjellenden.

Nede i Hunnedalen sto det en gravemaskin ute på tomta til STF. De er igang med den nye hytta som skal komme.