Det hender noen forlater Blåfjellenden slik jeg ikke ønskere å finne den.

Ikke alle vasker og rydder etter seg.

Det var ikke noe pent syn som møtte meg da jeg kom ned til Blåfjellenden denne gangen. Sauene var på sommerbeite i heia, og hadde funnet ut at Blåfjellenden er plassen. Det lå saueskitt overalt, både ute på svabergene men også en masse inne på gangveiene, på terrassen og i inngangen på annekset.

Her var det bare å gå i gang med kosten for å få vekk det meste. Det var fortsatt en del som var grodd fast, men etter en del arbeid så det i hvert fall bedre ut.

Inne i hovedhytta var det skitt og støv som møtte meg, med rot og et gulv som ikke var rengjort på en stund. Det så rett og slett ikke bra ut.

Her var det igjen bare å finne fram utstyret og gå i gang med en skikkelig omgang rengjøring og rydding. Slikt tar tid. Heldigvis fikk jeg gang på aggregatet og støvsugeren tar det meste av skitt og støv – og spindelvev i vinduskarmene. Gulvvasken tok også tid. Vannet måtte skiftes underveis. Det var omtrent til å plante poteter i første gang.

Nå er det ganske sikkert ikke en gjeng (eller person) som er årsaken til at hyttas fremsto som skitten, rotet og full av sand og skitt. Det er antakelig flere som har vært på hytta og ikke sett nødvendigheten av å finne fram vaskebøtta.

Og etter noen dag uten vask og bruk av kost, blir det nok til at neste gjest tenker at han (hun) ikke har skitnet slik til at det er hans tur til å ta i et tak, for å få gjort rent etter andre. Resultatet er en skiten og ikke grei hytte.

Nå er regelen at alle skal vaske etter seg. Det er bøtter og koster slik at flere kan vaske hver sitt gulv. Det må jo være litt flaut å forlate hytte uten å ha – i det minste – ryddet på kjøkkenet etter seg.

Jeg har noen ganger sagt at selv når jeg har gjort skikkelig rent og ryddet så vil det være nytt rot og boss når omtrent neste gjest komme. Slik var det denne gangen.

Jeg hadde ryddet og vasket og støvsugd på onsdag og noen gjester hadde vasket gulvet, og alt så i orden ut på torsdag da jeg gikk mot Hunnedalen. Alt på fredag fikk jeg beskjed om en ny gjest hadde måttet rydde og ordne på kjøkkenet. Det var rotet og skittent.

Det er mye hyggeligere å komme til en hytte som er ren og pen. Det er de som forlater hytta som har ansvaret for at dette skjer. Jeg forstår at ikke alle trenger å vaske samme gulv samme dag, men normalt snakkere gjetene sammen og blir enige om en arbeidsdeling.

Nå har jeg ikke en gang nevnt renhold av «dass» og skut, som begge deler virkelig trenger vask og rengjøring, Dette er noe jeg stort sett gjør når jeg er på hytta, men det er egentlig gjestene som skal sørge for dette. Jeg vil sette stor pris på om også andre finner fram bøtta og filla som ligger i uthuset og gjør en innsats.

Jeg er egentlig svært takknemlig for all hjelp jeg kan får, og som regel er det aldri nei å få om jeg spør noen om gjøre en innsats.